Kompetanse
Overraskende konklusjon i Kompetanseutvalgets første rapport

Unge velger feil utdanning?

Det er ikke behovene i arbeidsmarkedet som styrer utdannings- og yrkesvalgene. Ungdom søker seg dit de selv ønsker. Og utdanningsinstitusjonene bestemmer i hovedsak studiekapasiteten selv.

– Slik kan vi ikke ha det, kommenterer YS-leder Jorunn Berland.

Tekst og foto:
Liv Hilde Hansen

YS er med. Seniorrådgiver Bente Søgaard i YS er medlem av Kompetansebehovsutvalget. Her med utvalgsleder professor Steinar Holden, leder ved Økonomisk institutt ved UiO.

Det regjeringsoppnevnte Kompetanseutvalget, som har fått i oppdrag å vurdere hva slags kunnskap Norge trenger i fremtiden, la i februar frem sin første rapport. Konklusjonen om at arbeidsmarkedets behov i liten grad styrer unges utdanningsvalg, overrasker.

Rekrutteringsproblemer

– Når utvalget slår fast at hensynet til arbeidsmarkedet i liten grad styrer de unges valg av utdanning, må det gjøres noen vurderinger. Vi kan ikke ha det slik at det er de individuelle valgene av utdanning som styrer hvilken kompetanse norsk arbeidsliv har tilgang på, sier YS-leder Jorunn Berland.

I noen yrker har man betydelige problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft, ifølge utvalget. Problemene er størst innen bygge- og anleggsvirksomhet. Også bransjer som undervisning, overnattings- og serveringsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og informasjon og kommunikasjon sliter.

– Flest mulig må få anledning til å komme i jobb og å bli værende i arbeidslivet lengst mulig. Det er viktig både for å hindre utenforskap og for å opprettholde en god velferdsstat. Nøkkelen til dette er å sørge for kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov.

– Vi må se på hvordan dimensjoneringen i utdanningssystemet er rigget, understreker Berland.

Digitalisering endrer behovet

Utvalget peker også på at digitalisering og automatisering endrer behovet for kompetanse – i alle yrker. Mange arbeidsoppgaver vil overtas av maskiner. Nye jobber vil komme til.

YS Arbeidslivsbarometer for 2017 viser at stadig flere forstår at roboter kan ta over arbeidsoppgavene som til nå er utført av mennesker. Og det er de unge som i størst grad ser for seg at deler av arbeidsoppgavene kan digitaliseres.

I 2016 svarte 69 prosent av respondentene i YS Arbeidslivsbarometer kategorisk «nei» på spørsmålet om de så for seg at arbeidsoppgavene kunne utføres digitalt eller maskinelt. I 2017 sank antallet som svarte nei på dette spørsmålet med ti prosent.

– Vi vet av erfaring at en rekke manuelle og rutinepregede jobber som ikke krever høye formelle kvalifikasjoner vil forsvinne. Vi har sett det i lengre tid, som for eksempel i produksjons- og prosessindustrien, sier seniorrådgiver Bente Søgaard, som representerer YS i Kompetanseutvalget.

Søgaard mener vi må stille oss positive til ny teknologi, men at det samtidig blir en viktig samfunnsoppgave å sikre at alle typer arbeidstakere nyter godt av utviklingen, ikke bare de høyest kvalifiserte.

«Usynlig» kompetanse

Norge har høy produktivitet sammenlignet med de fleste land, ifølge utvalget. Viktige årsaker er et relativt høyt utdanningsnivå og god kompetanse i arbeidsstyrken.

– Voksne nordmenn skårer høyt på grunnleggende ferdigheter, i forhold til andre OECD-land. Det er oppløftende å se at vi har et godt nivå på kompetansen, sier Bente Søgaard, som også er opptatt av å kartlegge den «usynlige» kompetansen arbeidstakere i norske virksomheter besitter:

– Nordmenn tilegner seg mye kunnskap gjennom jobb. Derfor er det viktig at vi utvikler et godt system for å dokumentere ansattes realkompetanse, og at denne blir verdsatt på lik linje med formell utdanning.

Sentrale funn fra Kompetanseutvalget:

  • Kompetansenivået i Norge er bra, men det bør bli bedre.

  • Det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker.

  • Tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen.

  • Arbeidslivet er en sentral læringsarena.

  • Digitalisering og automatisering endrer kompetansebehovene.