Arendalsuka
Færre unge i arbeid gir samfunnet utfordringer:

Er den nordiske velferdsmodellen truet?

Den nordiske velferdsstaten har hittil sørget for at befolkningen har et offentlig sikkerhetsnett i vanskelige tider. Til gjengjeld har sysselsettingen og tilliten blant befolkningen vært høy. Nå er det tegn til at modellen er under press. Og Norge ser ut til å ha særlige utfordringer med å få unge i jobb.

Tekst og foto:
Caroline M. Svendsen

På Arendalsuka. Erik Wold til venstre styrer debatten om de nordiske velferdsstatene er i ulage. I panelet, fra venstre: Skattedireltør Hans Christian Holte, UDI-direktør Frode Forfang, Nav-sjef Sigrun Vågeng, nordisk regionsjef for Manpower Maalfrid Brath, og Nyby-gründer, Fredrik Gulowsen.

En del av løsningen er at så mange som mulig er i jobb framover, og at de jobber så smart som mulig. Dessuten må vi passe på at den høye graden av tillit som nordmenn fortsatt har til samfunnsinstitusjonene består.

Konsulentselskapet Deloitte har tatt initiativ til et prosjekt hvor man ser nærmere på hvilke utfordringer de nordiske velferdsmodellene står overfor. I forbindelse med rapporten ble toppledere i offentlig, privat og frivillig sektor intervjuet i de fem nordiske landene. De ble spurt om hva de mente var utfordringer for framtidens velferdsmodell.

En foreløpig rapport ble presentert på Arendalsuka, mens en større internasjonal rapport vil foreligge senere i høst.

Lykke, likhet og velstand

Ellen Linde fra Deloitte har vært prosjektleder for den norske delen av rapporten, mens den overordnede prosjektledelsen har vært styrt fra Danmark. Linde har selv foretatt mesteparten av intervjuene av norske ledere.

– De nordiske modellene er sosiale modeller med ambisjon om både å skape vekst og skape likhet for innbyggerne sine. Denne doble ambisjonen sees ofte på som en form for paradoks, sier Linde i et intervju med Negotia magasin.

Hun forteller at Deloitte ville lage denne rapporten for å bidra til debatt innenfor områder som er interessante for deres kunder. Deloitte leverer revisjon, advokattjenester, finansiell rådgivning, risikoanalyser og konsulenttjenester både i Norge og internasjonalt.

– Vi ønsket å vite hvilke utfordringer de nordiske velferdsmodellene står overfor framover, sier Linde.

Hun forteller videre at de nordiske landene skårer gjennomgående høyt på indikatorer som handler om lykke, økonomisk likhet og velstand.

Den foreløpige rapporten viser at alle de nordiske landene ligger an til vekst den nærmeste tiden, men at veksten primært foregår innenfor områder hvor vi allerede er gode. I så fall vil norsk økonomi fortsatt være sentrert rundt primærproduksjon og inkludere olje og gass.

– Det kan gi Norge en større sårbarhet når det kommer til den langsiktige økonomiske utviklingen, og det har de norske lederne som ble intervjuet vært opptatt av, sier Linde.

Samfunnslimet under press

Selv om mye er bra med den nordiske velferdsmodellen viser rapporten likevel noen utfordringer som peker seg ut. En av dem handler om sammenhengskraft (også kjent som social cohesion) og livskvalitet, som ser ut til å være mer under press enn tidligere.

– I det egalitære (likhetsbaserte, red. anm.) Norden har denne sammenhengskraften tradisjonelt sett vært høy. Sammenhengskraft er selve samfunnslimet, det som knytter oss sammen i livet. Dette henger også nært sammen med tilliten vi har til sentrale institusjoner i samfunnet, forklarer Linde.

Den foreløpige rapporten viser også at det er et fall i lykkestatistikken, spesielt for unge. Et annet funn som er spesielt for Norge, er at unge jenter fra 8 klasse til de går ut av videregående ser ut til å slite mer psykisk enn guttene. Linde forteller at for Norges del viser tallene at vi skårer høyest av alle de nordiske landene på institusjonell kvalitet. Kort forklart betyr institusjonell kvalitet at det er lite korrupsjon, godt rettssystem og høy tillit til offentlige tjenester. Noe vi derimot ikke skårer like bra på er å få unge ut i arbeid.

– Hvis vi sammenligner med Danmark ser vi at Norge er dårligere på å få unge ut i arbeid, men bedre enn Danmark på å inkludere innvandrere i arbeidslivet, opplyser Linde.

Hun legger til at tallene i den foreløpige rapporten indikerer at ungdom over hele Norden strever, og at lederne som er intervjuet mener vi må møte dette i større grad som et samfunnsproblem.

Internasjonal interesse. Ellen Linde fra Deloitte har vært prosjektleder for den foreløpige rapporten i Norge. Hun forteller at det også har vært betydelig interesse for dette arbeidet internasjonalt. Den endelige rapporten lanseres etter planen senere i høst.

Flere må jobbe

Så hvordan skal vi egentlig bli bedre rustet til å svare på disse utfordringene? Noe av løsningen handler om å få flere i arbeid, og at vi jobber smartere.

– Det som engasjerer meg er hvordan skal vi forvalte den viktigste delen av nasjonalformuen vår på en best mulig måte. 75 prosent av nasjonalformuen, det er jo oss og alle andre det, sier Nav-sjef Sigrun Vågeng.

Hun var en av dem som deltok i paneldebatten i Arendal i forbindelse med Deloittes presentasjon av rapporten, og er blant de norske toppsjefene som ble intervjuet. Vågeng påpekte at en av de største utfordringene vi står overfor er om alle dem som klarer å jobbe, faktisk er i jobb. Hun viser til at da hun selv startet i arbeidslivet var det tre og en halv yrkesaktiv som sto bak hver pensjonist, men når hennes barnebarn skal ut i arbeidslivet vil det ventelig kun stå én fulltidsansatt og én som jobber deltid bak hver pensjonist.

– Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig over tid, sier Vågeng: – Noe av det viktigste vi kan gjøre er å ta tak i ungdom under 30 år, som ikke bidrar i arbeidslivet. Jeg ville lagt bort alt av hindringer for at de skulle komme seg godt i gang.

Nav-sjefen har merket seg at det under Arendalsuka i år var over 70 arrangementer som handlet om kompetanse i arbeidslivet. Hun minner om at den enkelte arbeidstaker aldri vil være ferdig utdannet i fremtidens arbeidsliv.

Offentlig sektor må bli smartere

Fredrik Gulowsen, som også er intervjuet i Deloitte-rapporten, tar til orde for at det må gjøre vondt å jobbe dumt:

– Man må fokusere på det som fungerer. Det er en masse ledig kapasitet, men det er ikke alltid at ressursene finner behovene. Det er viktig at vi gjør ting smart.

Gullowsen er gründer og CEO i norske Nyby; en digital plattform som gjør det mulig for kommuner og organisasjoner å finne ledige ressurser når oppgaver skal løses. Han mener det er på tide å omstille offentlig sektor slik at det jobbes like smart der som i privat sektor, blant annet ved å ta i bruk digitaliseringskraften fullt ut.

– Hvis jeg og andre vet at det går an å gjøre ting smartere i offentlig sektor, vil legitimiteten forsvinne eller svekkes. Og dette kan gå utover tilliten vi har til de offentlige institusjonene, og for eksempel gjøre det vanskeligere å få inn skatt. Jeg tror en omstilling til smartere jobbing ved bruk av digitaliseringskraft er helt avgjørende, men vi må gjøre det på en slik måte at vi styrker og ikke svekker den norske velferdsmodellen, sier han.

Debattantmøte. Nav-sjef Sigrun Vågeng hilser på Nyby-gründer Fredrik Gulowsen. De deltok begge i paneldebatten i Arendal, blant annet sammen med Maalfrid Brath, nordisk regionsjef for Manpower Group.

Nødvendig med høy tillit

Deloitte-rapporten viser at offentlig sektor tradisjonelt nyter høy tillit i alle de nordiske landene, men den viser også at det er en bekymring for om det offentlige vil klare å håndtere de komplekse samfunnsendringene vi står overfor.

Skattedirektør Hans Christian Holte er enig i at det må gjøre vondt å jobbe dumt, og minner om at vi må være klare til å omstille oss. Han forteller at skatteetaten ser at økonomien stadig blir mer digitalisert og internasjonalisert, og framhever at tillit til institusjonene våre er en av kjerneverdiene i de nordiske velferdsmodellene.

– Når vi begynner å få utfordringer med omstillingstakten i offentlig sektor, kan det bidra til å svekke tilliten. Skatteetaten er helt avhengig av høy tillit hos befolkningen, sier skattedirektøren.

Jakter på enkle løsninger

Holte trekker fram de to viktigste utfordringene slik han ser det. Den ene handler om å jakte på de enkle løsningene. Der har det skjedd mye for privatpersoner i kontakten de har med Skatteetaten, men for næringslivet er det ikke nødvendigvis like enkelt, ifølge Holte.

– Det å sørge for at vi får en god enkelthet i løsningene våre der, det er viktig, sier han.

Den andre utfordringen er at skattesystemet må oppleves rettferdig og riktig av befolkningen. Det kan bli vanskelig når verden og måtene vi jobber på blir stadig mer digitalisert.

– Hvordan skal en digitalisert verden skattlegges på en rimelig og riktig måte, spør Holte.

Han påpeker at hittil har skattleggingen skjedd ut i fra det landet aktivitetene foregår i, men at den fysiske tilstedeværelsen ikke alltid er like lett å bruke som utgangspunkt i dagens samfunn med høy grad av mobilitet og digitale plattformer i delingsøkonomien. Derfor må det finnes andre løsninger for å skattlegge den digitaliserte økonomien.

– Hvis ikke vi sammen med politikerne svarer godt nok på det, da mister vi også relevansen etterhvert. Da vil det være selskaper som er lite regulert og lite skattlagt, og selskaper som opplever det som urettferdig. Tilliten vil dermed svekkes, så det er noe vi må jobbe godt med, sier Holte.

Ønsker mer privat samarbeid

Hans Christian Holte ønsker at offentlig sektor og privat sektor skal samarbeide mer.

– Vi må jobbe med det offentlig-private samarbeidet og se hvordan vi skal lykkes med det, sier han.

Holte oppfordrer næringslivet til å følge med på hva som trengs av tjenesteutvikling i det offentlige. En utfordring han ser er at offentlig sektor har mye strengere krav når det gjelder for eksempel å opprettholde personvernet, og at dette hensynet må ivaretas fullt ut av private tilbydere.

– Der bør det private tenke sammen med det offentlige for å hjelpe oss, mener Holte.

Gulowsen i Nyby sier på sin side at en del av privat sektor virker å være redd for å samarbeide med offentlig sektor, og der mener han næringslivet må bli mer frampå:

– Det er virkelig opp til privat sektor å ta kontakt med offentlig sektor, sier Gulowsen. Han viser til at ingen sektor har så god dokumentasjon på hva de trenger, og at det derfor burde være mulig for privat sektor å tilby løsninger som offentlig sektor har behov for. Det er opp til privat sektor å se de mulighetene, sier Fredrik Gulowsen.

Alle de tre synes å være enige om at det haster med å få flere ut i jobb, og at vi kanskje må tenke litt nytt for å få det til, slik at vi kan bevare en velfungerende velferdsstat framover.

FAKTA

  • Konsulentselskapet Deloitte har gjennomført en undersøkelse om de nordiske velferdsstatenes framtidige utfordringer.

  • I undersøkelsen er toppledere fra offentlig, privat og frivillig sektor intervjuet.

  • Den foreløpige rapporten ble presentert og debattert på Arendalsuka i august. Rapporten viser følgende tre hovedgrupper av utfordringer i samfunnsutviklingen framover:

    1. Sammehengskraft og livskvalitet

    2. Omstillingskapasistet i ofentlig sektor

    3. Langsiktig konkurranseevene

Spørsmålene som ble stilt var i stor grad åpne, dvs. at de som ble intervjuet kunne snakke fritt om de temaene de synes er viktige.