Privatjuss

Ny arvelov – de viktigste endringene

Ny arvelov trådte i kraft 1. januar i år og avløste arveloven fra 1972. Behovet for ny lov er blant annet begrunnet med store endringer i samlivsformer. Ekteskapet er ikke lenger enerådende, andelen samboere øker og det samme gjelder andelen enslige. Stadig flere har mer enn ett samliv gjennom livet og flere har mer enn ett kull barn. I det følgende redegjøres kort for de viktigste endringene i den nye loven, og kort om de mest etterspurte reglene om arv.

Thomas Fritzon

Advokat, Legal 24 Advokatfirma

Illustrasjon: Adobe Stock

Pliktdelsarven

Barns arverett etter sine foreldre omtales som pliktdelsarven. Pliktdel betyr at foreldrene ikke kan begrense barnas arverett ved testament innenfor pliktdelen. To tredjedeler skal fordeles likt mellom barna, mens foreldrene fritt kan fordele resterende tredjedel ved testament.

Det gjelder allikevel en ramme for størrelsen på pliktdelen. I de større boene har det til nå vært en begrensning for hvert enkelt barns rett til arv før foreldrenes testasjonsfrihet øker. Begrensningen var en million kroner per barn. Dette taket er nå øket til 15G, som tilsvarer circa 1,5 millioner kroner. Men barna kan aldri kreve mer enn to tredjedeler av det forelderen etterlater seg.

Testasjonsfriheten

Etter gammel lov gjaldt det en begrensning i retten til å disponere over de enkelte gjenstander ved testament, det såkalte kvalitative pliktdelsvern. Arvelateren kunne for eksempel ikke bestemme at hytta skulle tilfalle en bestemt arving. Dette vernet er nå fjernet. Etter ny lov kan arvelateren fritt disponere over de verdifulle gjenstandene, men arvingen plikter å tilbakebetale til boet verdien som overstiger arvingens del av arven. Mange testamenter tar derfor hensyn til pliktdelsvernet, og det kan nå derfor være behov for å revidere disse testamentene.

Regler for forskudd på arv

Det er fortsatt tillatt å gi forskudd på arv. Dersom du ønsker å sette vilkår om at forskuddet skal avkortes i fremtidig arv så er det nå krav om at vilkåret stilles samtidig med at forskuddet gis. Samtidighetsvilkåret er nytt i arveloven. Etter lovens ikrafttredelse 01.01.2021 er det ikke lenger tillatt å sette vilkår om avkorting i fremtidig arv som betingelse for forskudd som allerede er gitt.

Samboers arverett

Under arbeidet med ny lov ble det foreslått at også samboere skulle få arverett etter loven. Samboere skulle likestilles med ektefeller. Det eneste kravet var at samboerskapet hadde eksistert i minimum fem år. Dette forslaget ble ansett å gå for langt på bekostning av slektens arverett og ble av departementet forkastet i ny lov.

«Ekteskapet er ikke lenger enerådende, andelen samboere øker og det samme gjelder andelen enslige.»

Ny arvelov viderefører hovedregelen om at samboere ikke har arverett etter loven. Dersom samboere ikke har barn kan begge råde fritt over sin formue ved testament. Dersom samboerne har, har hatt eller venter felles barn, likestilles samboere med ektefellens arverett. Arven utgjør inntil 4G, eller cirka 400 000 kroner. Arveretten går foran pliktdelsarven til felles barn. Men dersom avdøde har barn fra før (særkullsbarn) så går særkullsbarnas pliktdelsarv foran samboerens arv.

Testasjonskompetansen utvides dersom samboerskapet har vart sammenhengende i minst fem år. I et slikt tilfelle kan samboeren begunstiges med inntil 4G på bekostning av særkullsbarnas pliktdelsarv.

Retten til uskifte for ektefeller

Uskifte betyr å utsette skifteoppgjøret. Gjenlevende ektefelle har alltid rett til uskifte dersom det ikke er barn etter avdøde. Retten til uskifte gjelder også overfor felles barn. Overfor særkullsbarn kreves samtykke. Særkullsbarn kan først kreve skifte ved oppnådd myndighetsalder. Alt avdøde og lengstlevende etterlater seg i felleseie går inn i uskifteboet.

Retten til uskifte for samboere

Samboers uskifterett er noe innskrenket i forhold til ektefeller. Samboer har kun uskifterett i forhold til felles barn. Det er ikke adgang til å fastsette uskifterett i testament. I et slikt tilfelle plikter gjenlevende samboer å skifte med førsteavdødes slektsarvinger.

Gjenstandene en samboer har rett til å overta i uskifte er begrenset i forhold til ektefellers uskifterett. Uskifteretten for samboer omfatter kun retten til felles bolig med innbo, bil og fritidsbolig som er brukt i fellesskap. Øvrige eiendeler må skiftes med avdødes slektsarvinger med mindre førsteavdøde har opprettet testament.

Omfanget av uskifteretten kan utvides eller begrenses ved bruk av testament. En gyldig innskrenkelse av uskifteretten betinger at gjenlevende samboer har fått kjennskap til testamentet før dødsfallet.

Under arbeidet med ny arvelov ble det foreslått at også femårsregelen skulle gjelde for retten til uskifte. Dette forslaget ble forkastet med samme begrunnelse som femårsregelen for samboerens arverett.

Retten til å sitte i uskifte bortfaller dersom lengstlevende samboer gifter seg eller får barn med ny samboer. Arving etter førsteavdøde kan også kreve skifte dersom lengstlevende har vært samboer i minimum to år.

Medlemsfordel – privatrettslig bistand

Negotias medlemmer har tilgang til privatrettslig førstehjelp gjennom avtalen med Legal24 Advokatfirma. Tjenesten innebærer en gratis første vurdering av en privatrettslig sak. Blir det aktuelt å gå videre, får medlemmer bistand til redusert pris. Les mer om denne medlemsfordelen på www.negotia.no

Thomas Fritzon, advokat, Legal 24 Advokatfirma