Privatjuss

Samlivsbrudd
– hva er til barnets beste?

Ved samlivsbrudd vil spørsmål om fast bosted og samvær for felles barn bli tema. Enighet om en ny bosituasjon kan være vanskelig, og foreldrene kan ha ulikt syn på hva som er til barnets beste. Et sårt brudd kan også gjøre det utfordrende å finne gode løsninger.

Tekst:
Elisabeth Aasen,
advokat, Legal 24 Advokatfirma

Illustrasjonsfoto: AdobeStock

Foreldre som har barn under 16 år, skal ved samlivsbrudd møte til mekling ved familievernkontoret. Dette er en arena hvor foreldrene kan prøve å komme til enighet om en skriftlig avtale. Foreldrene har full avtalefrihet om innholdet, herunder om valg av fast bosted og samvær. Foreldreansvaret er som regel delt.

Valg av fast bosted

Utgangspunktet etter barnelova er at barnet har fast bosted hos en av foreldrene. Dette bestemmer imidlertid foreldrene helt selv. Ved bosted hos en av foreldrene, har bostedsforelderen ansvar for den daglige omsorgen, og tar større avgjørelser rundt barnet. Dette vil typisk være valg av barnehage, SFO, fritidsaktiviteter mv. Ved flytting innenlands, skal den andre forelderen varsles minst tre måneder i forveien.

Det er ingenting i veien for at samværsforelderen har rikelig med samvær. Man trenger ikke å ha en ordning med samvær annen hver helg. Men, jo større avstand det er mellom foreldrenes bosted, jo mindre samvær kan samværsforelderen regne med å få.

Delt fast bosted

Foreldre som samarbeider godt, velger gjerne delt fast bosted, og 50/50 samvær. En slik ordning kan fungere dersom barnet har god tilknytning til begge foreldre, og får god omsorg i begge hjem. En annen viktig forutsetning er at foreldrene bor relativt nærme hverandre, og at barnet trives med en slik løsning. Foreldrene tar de større avgjørelsene om barnet sammen. Ingen av partene kan eksempelvis flytte innenlands med barnet uten samtykke fra den andre.

Delt fast bosted er blitt mer vanlig ettersom samfunnet har endret seg, og foreldre er blitt mer likestilte. Det er i mange tilfeller ingen forskjell på omsorgen som mor og far gir barna, selv om mor kan ha vært mer til stede i barnets første leveår. Delt fast bosted er noe foreldrene selv avtaler.

«Barn kan høres etter fylte 7 år, og dets mening tillegges vekt i tråd med modenhet og alder.»

Hvis foreldrene er uenige

I en del tilfeller blir ikke foreldrene enige om hvor barnet skal bo fast, og hvor mye samvær den andre skal ha. I slikt tilfelle må domstolene avgjøre dette, etter initiativ fra en av partene. Barn kan høres etter de er fylt 7 år, og dets mening tillegges vekt i tråd med modenhet og alder.

Domstolene fastsetter bare unntaksvis delt fast bosted når en av foreldrene ikke ønsker det. Etter barnelova kan domstolene kun fastsette dette når særlige grunner foreligger, og en slik løsning anses å være til barnets beste. Et høyt konfliktnivå mellom foreldrene taler ofte mot delt fast bosted. Domstolene vil derfor som regel falle ned på fast bosted hos en av foreldrene.

Rettslig prosess

En rettslig prosess starter ved at en av foreldrene skriftlig stevner den andre for tingretten med påstand om hva man mener er til barnets beste. Den andre forelderen gis en frist for å inngi et tilsvar. Ideelt sett bør hver av partene være representert ved en advokat, men det er ikke et krav.

I enkelte saker kan det også være aktuelt å begjære midlertidig avgjørelse. I slike tilfeller kan retten avsi en kjennelse om en ordning som skal gjelde inntil rettskraftig avgjørelse foreligger. Domstolene vil ofte være tilbakeholdne med dette, men noen ganger er det helt nødvendig. Det kan eksempelvis være aktuelt dersom en av partene har varslet flytting, eller særskilte forhold er oppstått.

Partene innkalles innen kort tid til et saksforberedende møte i tingretten. Her er formålet å klargjøre problemstillinger saken reiser. I saksforberedende møte er det fokus på å mekle mellom partene. Dersom partene oppnår enighet, kan saken avsluttes i eller utenfor rettsmøtet. Midlertidig enighet kan også være aktuelt der foreldrene har behov for å prøve ut en ordning over en periode. I slikt tilfelle vil retten kalle inn partene for et nytt saksforberedende møte med sikte på å komme til endelig enighet. Nytt møte på et senere tidspunkt er ofte konstruktivt når konflikten forhåpentligvis har roet seg.

Oppnår ikke partene midlertidig eller endelig enighet i saksforberedende møte, blir det satt dato for hovedforhandling (rettssak). Det er viktig å huske at foreldrene må forholde seg til hverandre etter at saken er avsluttet – uansett utfall. Enighet er derfor å foretrekke fremfor en dom. En avgjørelse fra domstolen kan ikke partene styre på samme måte. En dom kan også ankes, og saken kan bli gående over lengre tid, kanskje år. Ikke minst er en rettssak svært kostbart og tidkrevende.

Info

Medlemsfordel

Negotias medlemmer har tilgang til privatrettslig førstehjelp gjennom avtalen med Legal24 Advokatfirma. Tjenesten innebærer en gratis første vurdering av en privatrettslig sak. Blir det aktuelt å gå videre, får medlemmer bistand til redusert pris. Les mer om denne medlemsfordelen på www.negotia.no

Hovedforhandlingen

Under hovedforhandlingen får hver av partene god tid til å fortelle sin versjon av saken. Partenes advokater skal først legge frem faktum, før partene får komme til. Etter dette får partene føre sine vitner. De mest relevante vitnene er objektive tredjepersoner som kjenner til barnet og/eller foreldrene, og som ikke har interesse i sakens utfall. Den sakkyndige skal forklare seg til slutt ut fra det mandat som den sakkyndige har fått.

Etter vitneførselen, skal partenes advokater ha sine avsluttende innlegg. Den overordnede problemstillingen er hva som er til barnas beste, og det er dette dommer skal ta stilling til. Dommer kan også under hovedforhandlingen oppfordre partene til å mekle. I så måte vil dommer legge til rette for dette. Partene er ikke avskåret fra å inngå et rettsforlik selv om man er underveis i en hovedforhandling.

Når dom er avsagt, har begge parter adgang til å anke dersom man mener at dommen er feil.

Foreldretvistsaker kan etter at de er rettskraftig, prøves på nytt når særlige grunner taler for det. Dette kan eksempelvis være fordi situasjonen for foreldrene og/eller barna har endret seg. Terskelen for å starte ny sak er lav.

Igjen – enighet mellom foreldre er alltid å foretrekke. Foreldrene må forholde seg til hverandre om man vil eller ikke, og en rettslig prosess spisser til konflikten. Det er ordninger som kan og bør prøves ut før man tar steget videre til domstolene. Et godt samarbeid er alltid bedre enn det motsatte.

Elisabeth Aasen
advokat, Legal 24 Advokatfirma