Notabene

Tilbake til normalen – nesten

YS arbeidslivsbarometer er en årlig temperaturføler som er gjennomført siden 2009. Årets utgave innleder med at arbeidslivet og samfunnslivet ser ut til å ha har normalisert seg etter to spesielle korona-år. Men selv om pandemien skulle være over for godt, har den satt spor. I tillegg lever vi med et bakteppe av krig i Europa.

I 2022-versjonen av barometeret utforskes de samme temaområdene som tidligere år (se faktaramme). Her er noen hovedfunn:

Færre vil være tillitsvalgt

Andelen som er positive til å være medlem i en fagforening er høy, men det samme er ikke tilfelle for lysten til å være tillitsvalgt. Andelen som kan tenke seg å bli tillitsvalgt, blant dem som ikke har vært tillitsvalgt tidligere, er 30 prosent i 2022. Dette er en signifikant nedgang fra 35 prosent i 2019. Det ser ut til at nedgangen særlig gjelder for ansatte i fylkeskommuner og kommuner.

Kvinner jobber fortsatt mest deltid

7 prosent av mennene og 23 prosent av kvinnene i arbeidslivsbarometerets utvalg jobber deltid. Kvinner oppgir oftere enn menn hensyn til helse eller omsorg for barn som hovedgrunn for deltidsarbeid. Menn med fulltidsarbeidende partnere tar mer ansvar hjemme.

Mindre bekymret for å miste jobben

Den opplevde tryggheten i arbeidslivet er høyere enn noen gang. Arbeidstakere er mindre bekymret for å miste jobben og mener det vil være lett å finne en ny jobb som er like bra. En tredjedel av arbeidstakerne har vurdert å bytte jobb i løpet av de siste 12 månedene.

Kompetanseparadokset

Færre arbeidstakere enn noen gang er interessert i etter- og videreutdanning. Samtidig er det færre som opplever at de har tilstrekkelig kompetanse.

Færre er tilfreds med jobben

Flere er utslitt etter jobb og færre opplever god jobb-hjem-balanse enn under pandemien, noe som illustrerer at aktiviteten i samfunnet har tatt seg opp igjen. Tilfredshet med jobben er på laveste nivå siden 2014. Spennende og varierte arbeidsoppgaver, gode kolleger og utviklingsmuligheter har sterkest sammenheng med jobbtilfredshet.

Fleksibelt arbeidsliv for hvem?

For arbeidstakere innebærer fleksibilitet en mulighet til selv å kunne bestemme hvor og når de jobber, og hvordan de løser arbeidsoppgavene. Denne fleksibiliteten har mange positive følger. Det er arbeidstakerne med høy inntekt og lang utdanning som oftest har fleksibilitet i arbeidet, og de jobber oftere heltid. Deltidsansatte jobber oftere i arbeidslivet med lav fleksibilitet. Fleksibilitet som et gode i arbeidslivet er ujevnt fordelt. Høy oppslutning om fagforeninger i den delen av arbeidslivet som har lavest fleksibilitet kan være en mulighet for fagforeninger til å jobbe for å bedre fleksibiliteten i deler av arbeidslivet hvor den er lav.

Debatt om frontfagmodellen

Det er stabil høy oppslutning om at fagforeninger skal ha en rolle i lønnsoppgjørene, om åpenhet om lønn og små lønnsforskjeller. Det ser ikke ut til at permitteringer, oppsigelser, nedstengte tjenester og utstrakt bruk av hjemmekontor har ført til en svekkelse av dette barometerområdet. Arbeidsmarkedet er stramt, prisveksten er høyere enn det lønnsoppgjøret har lagt til grunn og det har i 2022 vært en debatt om lønnsdannelsen og frontfagsmodellen. Så selv om oppslutningen om kollektiv lønnsdannelse har vært stabil i mange år er det viktig å følge med på eventuelle endringer på dette området i årene framover.

INFO

YS Arbeidslivbarometer

Årlig undersøkelse som har vært gjennomført siden 2009, og omfatter cirka 4000 arbeidstakere. Arbeidslivsbarometeret er bygd opp rundt seks temaområder, alle sentrale for å forstå utviklingen av arbeidslivet, sett fra arbeidstakeres perspektiv. Disse er:

Fagforeningenes legitimitet
Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse
Arbeidsvilkår, stress og mestring
Likestilt deltakelse
Trygghet og tilknytning i arbeidslivet
Kompetanse