Bidragsytere til denne utgaven av «Spør oss»:

Anne-Lene Gabrielsen

Rådgiver

Nina Møglestue

Spesialrådgiver

Tonje Eikås Nygård

Rådgiver

Dårlig samarbeidsklima

Spørsmål fra medlem: Vi har i lang tid hatt problemer med samarbeidet når det gjelder alt fra vanlige drøftinger, forhandlinger, for ikke å snakke om lønnsforhandlinger og i alle andre sammenhenger vi møter ledelsen. Kommunikasjonen er preget av en oss/dem-tankegang. De snakker til oss som motstandere i stedet for at vi er medspillere som vil det beste for arbeidsplassen vår.

Vi vil gjerne at ting skal fungere bedre enn de gjør, spesielt når det gjelder synet på ansatte og de tillitsvalgte. Vi begynner å bli veldig trette av at ledelsen snakker så nedlatende til oss, de omtaler oss som «vanskelige», og «utakknemlige». Hvordan bør vi gå fram for å få det bedre?

Svar: Vi er ikke ukjent med situasjonen dere beskriver. Tillitsvalgtes jobb er å ivareta medlemmenes, altså arbeidstakernes, interesser og det kan av noen oppleves som en utidig innblanding. Det er ikke alltid lett å se hvordan man har endt opp med en slik ukultur. Det kan til og med kanskje bare være en person, som er toneangivende. Maktspråk eller hersketeknikker som det kalles, brukes av mennesker som ikke har tro på at argumentasjonen de har er god nok. Vi råder dere til å innkalle til et møte og ta opp møtekulturen og hvordan dere snakker til hverandre. Forskning viser at ved mindre medbestemmelse på arbeidsplassen, reduseres produktiviteten.

«Hovedavtalen understreker at en gjensidig korrekt og tillitsfull opptreden mellom bedriftens representanter og de tillitsvalgte, er en avgjørende forutsetning for samarbeidet mellom partene.»

Hovedavtalen har bestemmelser (Hovedavtalen YS/NHO §5-1) som sier at det er av avgjørende betydning at samarbeidet mellom bedriftens representanter og de tillitsvalgte foregår i rasjonelle og betryggende former. Den understreker at en gjensidig korrekt og tillitsfull opptreden mellom bedriftens representanter og de tillitsvalgte, er en avgjørende forutsetning for samarbeidet mellom partene på bedriften. Begge parter forplikter seg til og med til å gjøre sitt beste for å opprettholde et rolig og godt samarbeidsforhold.

Med Hovedavtalen i hånd kan dere foreslå for ledelsen at dere tar en titt på Statens arbeidsmiljøinstitutts hjemmesider stami.no. De har et gratis verktøy for et bedre arbeidsmiljø, basert på forskning. Se nettsiden enbradagpajobb.no for mer informasjon.

Anne-Lene

Pensjonsopptjening av provisjonslønn?

Spørsmål fra medlem: Jeg er selger og jobber i privat sektor. I tillegg til min fastlønn, mottar jeg jevnlig provisjon gjennom året. I arbeidskontrakten min står det at lønnen min består av fastlønn og provisjon. Provisjonsdelen varierer avhengig av sesong og omsetning, men er bygd opp på basis av en beregningsmodell som gjelder for alle selgere i bedriften. Det jeg lurer på er om jeg har rett til å få pensjonsopptjening av provisjonen jeg mottar. Jeg lurer i så fall også på om arbeidsgiver betaler innskudd for provisjonsdelen i innskuddspensjonsordningen vi har på jobben. Vil prosentsatsen for provisjonsdelen være den samme som innskuddet av fastlønnen?

Svar: Som arbeidstaker opptjener du pensjon i ulike pensjonsordninger. I folketrygdens alderspensjon opptjenes årlig pensjon av all skattbar inntekt inntil 7,1G for årskullene født 1963 eller senere (er du født før 1963 vil du være helt eller delvis omfattet av gammel opptjeningsmodell). Dersom du har rett til AFP inngår all skattbar inntekt inntil 7,1G før fylte 62 år i beregningen (0,314 prosent av beregningsgrunnlaget dividert med et forholdstall). Det betyr at du også opptjener alderspensjon i folketrygden og AFP av provisjonen. Arbeidsgiver skal oppgi all skattbar inntekt i a-meldingen. Sjekk lønns- og trekkoppgaven din for å se hva som er innrapportert.

Arbeidsgiver har plikt til å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Loven har minstekrav på pensjonsopptjening av årlig lønn inntil 12G. Pensjonsavtalen inngått med pensjonsleverandør regulerer innskuddet eller ytelsen samt andre vilkår. Tjenestepensjonslovene åpner opp for visse unntak. Eksempelvis kan overtid, skattepliktige naturalytelser og varierende eller midlertidige tillegg holdes utenfor.

I ditt tilfelle der provisjonen inngår som et fast, men variabelt tillegg og som må anses som en vesentlig og varig del av lønnen, skal provisjonsdelen med stor sannsynlighet inngå i innskuddsplanen eller premien. Start med å høre med tillitsvalgt, alternativt med arbeidsgiver om provisjonsdelen utgjør en del av pensjonsopptjeningen. Du bør også sjekke lønnsslippene dine for å se hva provisjonen din utgjør. I den årlige lønns- og trekkoppgaven vil det normalt fremkomme en egen postering for bonus/provisjon. Videre kan du kontakte pensjonsleverandøren for å sjekke hva som er innberettet som pensjonsgrunnlag (mange har innloggingsmulighet for å få direkte oversikt over egen pensjonskonto).

Innskuddsprosenten for provisjonsdelen skal være den samme som for fastlønnen. Arbeidsgiver kan i pensjonsavtalen fastsette høyere innskudd for den delen av inntekten som er over 7,1G. (1G fra 1. mai 2022 er 111 477 kroner).

Nina

Vikariat og retten til fast stilling

Spørsmål fra medlem: Hei, jeg er i et vikariat for en person som er valgt som ordfører. Denne perioden varer i fire år. Har jeg noen rettigheter i forhold til eventuell fast stilling, eller er det egne regler for politiske vikariat?

Svar: Hovudregelen i norsk arbeidsrett er at arbeidstakaren skal tilsetjast i fast stilling. Arbeidsmiljølova (aml.) opnar likevel for midlertidig tilsetjing blant anna i vikariat.

Når det kjem til rett på fast stilling etter å ha vore tilsett i vikariat, er det arbeidsmiljølova § 14-9 (7) første setning som gjeld: Arbeidstakarar som har vore tilsett i vikariat etter aml. § 14-9 (2)(b) samanhengande i meir enn tre år «skal anses som fast ansatt, slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse».

I arbeidskontrakta di står det at du er tilsett i vikariat, og det er dermed treårsregelen som gjeld. Du skal då som utgangspunkt ha rett på fast stilling når du har jobba samanhengande i meir enn tre år. På same tid går det i § 14-9 (6) fram at «Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsrommets utløp».

Spørsmålet ditt er om det har betyding for treårsregelen at ein er i vikariat for personar som er i permisjon på grunn av politiske verv som går over fire år. Det kan, som du skriv, tenkast å gjelde eigne reglar for politiske vikariat som kan kollidere med treårsregelen.

I førearbeida til kommunelova, står det blant anna at det er ein føresetnad for politiske permisjonar at den folkevalde skal returnere til jobben sin etter endt periode. Det kan såleis verke som at det ikkje er samspel i reglane om retten til fast stilling etter tre år i vikariat på den eine sida, og på andre sida retten ordføraren har til å returnere til jobben sin etter fire år.

Retten til fast stilling etter tre år i samanhengande vikariat etter aml. § 14-9 (7) gjeld likevel utan unntak, og etter § 1-9 kan arbeidsmiljølova «ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt». Slik eg ser det har du altså krav på fast stilling når du no snart har vore i vikariat i tre år, sjølv om det er eit politisk vikariat du er i. Du har derimot ikkje nødvendigvis krav på dei arbeidsoppgåvene du har i dag, men arbeidsoppgåver av same art.

Eg vil råde deg til å ta kontakt med arbeidsgjevaren din når det har gått tre år og gjere arbeidsgjevar merksam på retten din til fast stilling.

Tonje