Treets distanse fra hus, hage, tun eller dyrka jord

Grannelova § 3 regulerer hvorvidt man kan kreve at naboen fjerner/beskjærer trær. Bestemmelsen får anvendelse hvis treet står nærmere hus, hage, tun eller dyrka jord enn 1/3-del av treets høyde, jf. naboloven § 3 og treet utgjør en skade eller særlig ulempe:

«Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten.»

Hvis treet for eksempel er 15 meter høyt og kun står 4,9 meter fra grensen vil man måtte gå videre og foreta en vurdering av hvorvidt treet er til skade eller særlig ulempe og om det er«nemnande» om å gjøre for eieren og beholde treet. Enkelt forklart må man se nærmere på hvilken betydning treet har for eieren.

Er treet til skade eller særlig ulempe?

I forarbeidene er det skrevet at hvis treet forhindrer utsyn og stenger solen ute, kan dette være tilstrekkelig for å kreve fjerning såfremt øvrige vilkår i grannelova § 3 er oppfylt, jf. Ot.prp.nr. 24 (1960-1961). Hvorvidt et tre er til skade eller særlig ulempe må vurderes helt konkret i hver enkelt sak etter objektive mål og ikke en subjektiv tilnærming. Det er derfor ikke nok at et tre er til forargelse. Det må foreligge objektive holdepunkter for hvorfor treet er til skade eller særlig ulempe. Dette i form av hindring av utsyn, nedfall og for eksempel blokkering av sol.

Er det «nemnande» om å gjøre for eieren å ha treet stående?

Hvis treet står for nærme og er til skade eller særlig ulempe, må eieren av treet vise til at det er«nemnande» om å gjøre for han eller naturmangfoldet å ha det stående.

Hvis eieren av treet ikke kan vise til noen objektive hensyn som underbygger ønsket om å ha treet stående, kan naboen kreve treet fjernet, jf. grannelova § 3. Hvis eieren av treet derimot kan vise til at det er«nemnande» om å gjøre etter objektive holdepunkter at treet blir stående, kan man ikke kreve det fjernet/beskåret.

Eksempler fra rettspraksis

I rettspraksis er det trukket frem at vurderingen beror på et konkret skjønn og at terskelen er relativt lav, jf. sak LB-2021-61379. Hvis eieren kan vise til en objektiv grunn til å ha treet stående vil man ikke ha et krav etter grannelova § 3 for å felle/beskjære treet. I ovennevnte sak vant en part ikke frem med et krav om felling/beskjæring, og domstolen skrev følgende i sin vurdering:

«Han [Arborist] understreket at store, friske løvtrær som dette utgjør en verdifull ressurs for økosystemet og naturmangfoldet på stedet. De binder karbon, suger opp vann der vannansamlinger er et problem, binder opp støv fra luften og har habitatsverdi for mange ulike arter av planter, insekter og fugler. Bladfallet om høsten tilfører jorden under treet verdifulle næringsstoffer dersom de visne bladene kvernes opp med gressklipper og blir liggende. Lønn er i tillegg et gunstig treslag ved allergier, siden pollenkornene er relativt store og spres med insekter, ikke med vinden.

Lagmannsretten mener at de argumentene som eieren ha anført for å la treet stå, er tilstrekkelig til å tilfredsstille lovens krav til «nemnande om å gjere»

I en annen sak hvor en part fikk medhold i felling av et tre resonerte domstolen (LA-2012-74404) på følgende måte:

«X har spesielt påberopt seg at treet har stor affeksjonsverdi fordi det har vært i sentrum for en rekke familiebegivenheter gjennom mange år. Denne argumentasjonen ble understreket av vitnet A som er Xs nevø og nabo. Han forklarte at treet er en «bauta» i familien, og at mange minner og historier er knyttet til det.

Lagmannsretten kan isolert sett ha forståelse for Xs synspunkt, men argumentasjonen er for subjektiv til å tilfredsstille kriteriet «nemnande om å gjera» i grannelova § 3. Hvis slike argumenter var tilstrekkelig til å forhindre felling, ville § 3 gitt treeieren for stor beskyttelse. Etter lagmannsrettens oppfatning er det mest sannsynlig at de fleste som eiere av X, ville stilt seg ganske likegyldig til treets skjebne. Det har ingen sentral plass på eiendommen, som også ellers er bevokst med trær i ulik størrelse. Visuelle betraktninger er således av svært begrenset betydning.»

De to ovennevnte sakene illustrerer at eieren av treet vil måtte sannsynliggjøre argumenter som er forankret i noe mer enn kun bagatellmessige hensyn. Hvis eieren av treet kun viser til bagatellmessige årsaker, og øvrige vilkår i grannelova § 3 er oppfylt, vil man ha et rettmessig krav om felling/beskjæring av treet.

Oppsummert

Et krav om felling av tre er således underlagt et konkret skjønn hvor kravet må være forankret i solide objektive argumenter. Konsekvensen av å felle et tre uten å ha rettsgrunnlag i form av dom eller samtykke, vil kunne medføre et betydelig erstatningsansvar. Det anbefales derfor alltid å konferere advokat før man igangsetter en prosess overfor naboen.

Videre vil gjeldende reguleringsplan i området kunne spille inn på vurderingen. Selv om vilkårene i grannelova § 3 ikke er oppfylt kan det tenkes at man har et krav om felling/beskjæring etter grannelova § 2. Grannelova § 2 behandles ikke her, men bestemmelsen legger opp til en konkret interesseavveining mellom partene for hvorvidt man kan kreve felling/beskjæring.