Bredt avtaleutvalg

Negotia har tariffavtaler med alle de tre store arbeidsgiverorganisasjonene her i landet. Disse er Næringslivets Hoved­organisasjon (NHO), Virke og Spekter. På NHO-området finner vi Negotias største tariffavtale Funksjonæravtalen. Som en god nummer to kommer Selgeravtalen. Innen Virke er det Funksjonæravtalen samt Landsomfattende tariffavtale for administrativt personale (LTAP) som gjelder. I tillegg sorterer HUK-området (helse, utdanning og kultur) under Virke, og her er Negotia part i fire avtaler. Så kommer Spekter hvor forbundet deltar i de innledende forhandlingene på den såkalte A-delen av avtalen.

– I tillegg til de store avtalene har vi også flere mindre som dekker spesifiserte fagområder eller bransjer. Som eksempler kan nevnes Oljeoverenskomsten, Taxioverenskomsten, Handelsoverenskomsten og Bilselgeravtalen. Når alt regnes med forvalter vi rundt 20 tariffavtaler. Det innebærer at det er spesielt travelt med tariffarbeidet de årene det er hovedoppgjør, men også nå når det er mellomoppgjør skal det i mange tilfeller forhandles sentralt, selv om det kun gjelder det lønnsmessige.

Dette sier Thea Wessel Jørgensen, leder for arbeidslivsavdelingen i Negotia – avdelingen som har ansvaret for oppfølgingen av lønns- og tariffarbeidet i forbundet.

Samordnet oppgjør

Som vanlig gjennomføres årets mellomoppgjør samordnet. YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund) forhandler da med de respektive arbeidsgiverorganisasjonene på vegne av – og sammen med – Negotia og de andre forbundene. Oppgjøret med NHO er berammet til slutten av mars, mens områdene Virke og Spekter står for tur siste halvdel av april. (Se infoboks).

– Hvilke av Negotias tariffavtaler er omfattet av de samordnete oppgjørene?

– På NHO-området er Taxioverenskomsten, Bilselgeravtalen, Oljeoverenskomsten og Handelsoverenskomsten omfattet. Det samme gjelder Funksjonæravtalen og HUK-avtalene med Virke. Og på Spekterområdet forhandles det sentralt i den innledende delen.

– De store overenskomstene våre med NHO – Funksjonæravtalen og Selger­avtalen – er derimot ikke en del av det samordnete oppgjøret. Det er heller ikke Landsomfattende tariffavtale for administrativt personale (LTAP) på Virke-området. Disse overenskomstene har kun lokale lønnsforhandlinger, og er derfor ikke omfattet av det sentrale mellom­oppgjøret, sier Wessel Jørgensen.

– Kan det bli streik på noen tariff­områder i år?

– Det er mye usikkerhet knyttet til årets oppgjør, så streik er en mulighet. Streik i et mellomoppgjør er imidlertid kun mulig i forbindelse med forhandlingene på de tariffavtalene hvor lønn først forhandles sentralt.

De lokale lønnsforhandlingene

Alle tariffavtalene – enten det er sentralt oppgjør først eller ikke – har bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger.

– I henhold til avtalenes bestemmelser skal de lokale lønnsforhandlingene tilpasses virkeligheten på den enkelte virksomhet. De fire kriteriene står sentralt i denne sammenhengen; det vil si bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne. Medlemmene skal ha sin rettmessige andel av verdiene de har bidratt til å skape, sier Nils Blomhoff, nestleder i arbeidslivsavdelingen.

De lokale lønnsforhandlingene pågår fra vårparten til et stykke ut på høsten, og skal som hovedregel være avsluttet innen 15. september.

«Hele YS har forventninger om økt kjøpekraft i årets oppgjør, i likhet med LO og de andre hovedorganisasjonene.»

Tall og forventninger

TBU (Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene) la fram sin foreløpige rapport 20. februar. Tallene derfra viser at prisveksten i 2022 ble på 5,8 prosent, mens lønnsveksten for alle grupper samlet sett havnet på 4,1 prosent. Det betyr at arbeidstakerne i gjennomsnitt fikk redusert kjøpekraften med 1,7 prosentpoeng i fjor. Også i 2021 ble det reallønnsnedgang, målt i gjennomsnitt.

Det er ganske stor variasjon mellom forskjellige yrkesgrupper og sektorer i TBU-tallene. Men bortsett fra ansatte i olje- og gasselskapene, som kom ut med 6,2 prosent i fjor, fikk alle grupper lønns­tilleggene spist opp av prisveksten. ­Industrifunksjonærene – en gruppe Negotia er sterkt representert i – kom bedre ut enn de fleste andre med 5 prosent. Tallene viser imidlertid at 1,5 prosent av dette utgjøres av bonuser – i hovedsak gitt til ansatte i ledende ­stillinger.

I den foreløpige rapporten fra TBU anslås prisveksten for 2023 til 4,8 prosent. Dette tallet må altså minimum tangeres for å unngå en ny reallønnsnedgang.

– Hvor realistisk er det at lønnsopp­gjøret for Negotias grupper i snitt blir bedre enn dette?

– Vi har hatt reallønnsnedgang to år på rad, og det er vanskelig å tenke seg at dette skal skje en tredje gang. Hele YS har forventninger om økt kjøpekraft i årets oppgjør, i likhet med LO og de andre hovedorganisasjonene, sier Wessel Jørgensen og Blomhoff, og legger til:

– Igjen vil vi minne om at de lokale oppgjørene skal tilpasses den enkelte virksomhet. I dette ligger det at resultatene naturlig vil variere, men poenget er at medlemmene skal ha sin rettmessige andel av kaka.

TBU kommer med sin endelige rapport 31. mars.