Hvorfor skjer det?

Nettkjøp av helsekost og enkelte andre abonnementstjenester er ofte synderne her, eller deltagelse i angivelige konkurranser på nettet. Enten er opplysninger om at avkryssing i en boks eller skjema medfører kjøp underkommunisert – altså ikke tydelig. Eller så er opplysningene helt fraværende. Et klassisk tilfelle er «gratis prøvepakker», som egentlig viser seg å være et abonnement. Dersom opplysningene i annonser og måten opplysningene ble gitt på ikke har vært tydelig på at du inngår et abonnement, så kan det ikke kreves betaling.

Slikt «negativt salg», er i strid med loven (markedsføringsloven), og generell avtalerett for den del. Man skal ikke betale for noe man ikke har avtalt å kjøpe – det er et veldig greit utgangspunkt.

«Det er den som hevder man har et krav som må dokumentere kravet (…) Kan ikke avsender dokumentere at det foreligger en avtale, ­foreligger heller ingen plikt til å betale.»

Hva gjør man?

Har du fått en regning du ikke skjønner noe av, ikke vær passiv. Ta kontakt med avsender og hør hva dette er. Er du sikker på at du aldri har inngått noen avtale om dette, klag til selskapet. Klag skriftlig og helst på e-post. Da har du dokumentasjon på at du har klaget, eller «reist innsigelser» mot kravet på jusspråk. Dette er viktig til senere, om saken skulle gå videre.

Det er den som hevder man har et krav som må dokumentere kravet – slik er det også i disse tilfellene. Kan ikke avsender dokumentere at det foreligger en avtale, foreligger heller ingen plikt til å betale. Be for sikkerhets skyld om en skriftlig bekreftelse på at kravet mot deg slettes.

Når kravet går til inkasso

Også her er skriftlig protest, da til inkasso­byrået, viktig. Be om at saken stoppes, «stilles i bero», til gyldigheten av kravet er avgjort. Legg gjerne ved tidligere e-poster som viser at du har klaget på regningen.

Inkassobyrået har ikke lov til å drive inn krav som er «omtvistet», det vil si hvor du har reist innsigelser mot (klaget på) kravet. Det er i strid med god inkassoskikk etter inkassoloven.

Dersom den som har sendt fakturaen fastholder kravet selv om du har innsigelser, så kan de altså ikke drive inn kravet ved inkasso. Da må de eventuelt ta saken til Forliksrådet (eller domstolen) for å få en avgjørelse på at de har et gyldig krav. Da er det igjen de som hevder at de har et krav – som må dokumentere/bevise det.

Særlig om telefonsalg

Er det telefonsalg som er bakgrunnen for en regning, husk at gyldig avtale etter telefonsalg kun foreligger dersom du har mottatt skriftlig informasjon om alle vesentlige vilkår ved avtalen og dersom avtalen er bekreftet skriftlig av deg etter telefonsamtalen. Skriftlighet her er typisk en SMS eller e-post etter telefonsamtalen.

Reelt kjøp, men du angrer?

Bruk angreretten din! Ved nettkjøp av varer har du som den store hovedregel 14 dagers angrerett fra du mottar varen. Denne fristen kan også utvides helt opp til 12 måneder dersom du ikke har mottatt opplysninger fra bedriften om at du har angrerett, i tillegg til angreskjema og informasjon om vilkårene, frister og hvordan du går frem for å bruke angreretten. For forbrukere er angreretten en lovbestemt rett og du trenger ingen begrunnelse for å angre. Angreretten bygger også på et EØS-direktiv, slik at angrerett gjelder alle nettkjøp innenfor EU/EØS.