I front når nytt skapes

Jeg funderer ofte over hvorfor organisasjonsgraden i Norge «bare» er på rundt 50 prosent for alle sektorer samlet, og på 37 prosent hvis vi ser isolert på privat sektor. Som tillitsvalgt gjennom flere tiår og nå forbundsleder i Negotia, mener jeg selvsagt at et organisert arbeidsliv er til det beste for absolutt alle, også de uorganiserte. Fagforeningenes arbeid opp gjennom historien har hatt avgjørende betydning for utviklingen av demokrati og rettigheter for alle, og er kanskje hovedgrunnen til at vi lever i et av verdens beste samfunn.

Kan man si at fagforeningene er et offer for sin egen suksess, siden oppslutningen ikke er større enn den er? Har vi overflødiggjort oss selv med den jobben som er gjort og alle rettighetene som er kjempet fram?

Mitt svar er naturligvis et rungende NEI! Jobben er ikke ferdig, og det blir den nok aldri. Det kommer til å være behov for offensive arbeidstakerorganisasjoner i uoverskuelig framtid. Balansen vi skaper i arbeidslivet og samfunnet generelt er alfa og omega for likeverd og muligheten til å leve et godt liv. Er vi ikke «på» til enhver tid, kan goder fort forsvinne uten at vi et bevisst på det. Vi må forsvare det vi har og være i front når nytt skapes.

La oss snu det hele til å se på mulighetene: 63 prosent av alle ansatte i private virksomhet er uorganisert, det vil si at de er mulige medlemmer. Vi har rett og slett en jobb å gjøre. Og den jobben er også formelt nedfelt i Negotias strategi for de neste årene. I skrivende stund er vi drøyt 22 000 medlemmer i vårt gode fellesskap, og målet er at vi skal vokse til 25 000 innen utgangen av 2026. Denne veksten kan vi oppnå hvis vi alle er bevisste og bruker de sjansene vi har til å rekruttere medlemmer. I tillegg til sentralt initierte kampanjer og tiltak, kan alle spørre noen i sine nære omgivelser om de kan tenke seg å bli medlem.

Med samstemt framsnakking av det å være organisert i arbeidslivet kan vi gjøre en forskjell. Fortell din egen historie, fortell om hvorfor du selv velger å være organisert og om alle fordelene det innebærer: Hjelp i arbeidsforholdet når du trenger det, ryddig samarbeid med ledelsen gjennom tariffavtalenes spilleregler, lønnsomme goder innen forsikrings- og banktjenester, og så videre.

Og så handler det om solidaritet, ikke sant? Det betyr at vi har felles interesser som vi står sammen om, og at vi bryr oss om hverandre. I en fagforening er det mange som betaler inn til et samlet fellesskap. I dag er det kanskje et medlem du ikke kjenner som trenger bistand. I morgen kan det være deg.

Negotia og den øvrige fagbevegelsen trengs – og vi har alle muligheter for å styrke det organiserte arbeidslivet i framtiden.