Alltid vært organisert

Marie Andersen (34) er utdannet vernepleier og har jobbet mange år i offentlig helsevesen. Nå er hun ansatt i den privatdrevne virksomheten Halden Arbeid og Vekst.

– Vi er en arbeids- og inkluderingsbedrift som NAV kjøper tjenester av. Vår oppgave er å hjelpe folk som av forskjellige grunner står utenfor arbeidslivet til å komme ut i vanlig arbeid. Arbeidsforberedende trening er navnet på tiltaket jeg jobber i, sier Marie Andersen.

Hun begynte i jobben i 2021, og så det som naturlig å bli med i den allerede eksisterende Negotia-klubben.

– Jeg har vært organisert så lenge jeg har jobbet, så jeg skjønte tidlig at det fellesskapet fagforeningen representerer på bedriften er viktig. Det innebærer en ryddighet at man forhandler samlet, og ikke en og en. Derfor var det helt naturlig for meg å bli med i Negotia da jeg begynte i min nåværende jobb. Det er forresten to andre fagforeninger i bedriften også, og de fleste ansatte er organisert.

Møtt med åpenhet

Andersen fikk fort med seg at forbundet har en lokalavdeling i hennes område nederst i Østfold, som heter Borg. Og da det kom invitasjon til årsmøte tok hun seg en tur.

– Mitt første møte med Negotia utenfor bedriftsklubben må jeg si var veldig positivt. Jeg ble tatt imot med stor åpenhet på årsmøtet til Borg. Ung-representanten i avdelingen kunne ikke delta på regionsmøtet det året, så da fikk jeg mulighet til å være med som observatør. Og i fjor ble jeg valgt til å overta rollen permanent.

Marie Andersen mener at Negotia kan være litt mer frampå i profileringen overfor unge, og vise seg fram i flere sammenhenger.

– I jobben min er jeg en del rundt på fagkonferanser om arbeid og inkludering, karrieredager og liknende. Ofte ser jeg at andre fagforbund er til stede med stand og informasjon. Vi må tenke mer sånn vi også. Gjøre oss synlig og tilgjengelig, heller stille opp en gang for mye enn en gang for lite. Alle som skal bli med i en fagforening må skjønne hva de blir med i, og det er vår oppgave å forklare dem det.

Visste lite

Nina Carratùs (33) historie i Negotia er ikke så annerledes enn Marie Andersen sin. Den store forskjellen på de to er at hun ikke visste så mye om fagforening da hun ble med.

– Jeg har bodd store deler av livet i Tyskland, og der er det ikke så vanlig å være organisert i arbeidslivet som i de nordiske landene. Kunnskapen er også deretter. Jeg visste derfor ganske lite da jeg meldte meg inn i Negotia for cirka ett år siden, sier hun.

«Vi flyter på rettighetene generasjonene før oss har skapt, og vi som er arbeids takere nå må ta ansvar for framtiden.»

Arbeidsplassen det er snakk om er Color Line, og der jobber Carratù med salg og tilrettelegging for norske og tyske grupper på konferansereise på strekningen Oslo-Kiel. Her er det en veletablert Negotia-gruppe spredt på flere av selskapets avdelinger.

– Da jeg meldte meg inn hadde klubbarbeidet ligget litt lavt en periode. Men akkurat da pågikk det et arbeid for å etablere et nytt klubbstyre. Jeg ble spurt om å bli med, og svarte ja til det. Og det har jeg ikke angret på, jeg er veldig takknemlig for alt jeg har lært dette året.

– Ikke bare billig forsikring

Nina Carratù forteller også om en inkluderende holdning da hun bestemte seg for å stille på årsmøtet til Negotia Oslo & omegn i vinter.

– Jeg ble tatt imot på beste måte, virkelig. Det gjelder både på årsmøtet og på dette regionsmøtet. Jeg elsker å diskutere, og her er det mulig å slippe til. Folk hører på hverandre, og også på mine innspill.

Carratù mener vi har et ansvar for å ta videre de rettighetene som andre før oss har fått på plass.

– Vi flyter på rettighetene generasjonene før oss har skapt, og vi som er arbeidstakere nå må ta ansvar for framtiden. Jeg skulle ønske enda flere unge skjønner betydningen av fagforeningenes arbeid. Vi må skreddersy informasjon for dem og både fortelle og vise hva fellesskapet betyr.

– Og jeg tror ikke vi skal fokusere bare på at medlemskapet gir tilgang på billig forsikring og sånne ting. Det er mye mer enn det å hente; nettverk, karriere, tilhørighet ... Jeg tror folk har behov for det i dagens samfunn, også vi som er unge, sier Nina Carratù.