YS’ likestillingspris tildelt Militært kvinnelig nettverk
Militært kvinnelig nettverk håper mangfold og likestilling fortsetter å være en prioritet i Forsvaret. Da slipper kanskje Forsvaret å miste tilsatte mens de er i foreldrepermisjon.
– Vi er ikke flere enn rundt 16 prosent av de militært tilsatte i Forsvaret. Selv med allmenn verneplikt er vi fortsatt en minoritet, sier løytnant Amanda Bergh (30).
Hun er leder i Militært kvinnelig nettverk (MKN) som har alle militært tilsatte kvinner i Forsvaret som medlemmer. I år ble nettverket tildelt YS’ likestillingspris. Prisen tildeles MKN blant annet fordi de er en «tydelig stemme når det gjelder alle forhold som skal til for å rekruttere og beholde kvinner i Forsvaret».
– For nettverket betyr det veldig mye at vi blir tildelt likestillingsprisen. Det viser at det frivillige arbeidet vi har lagt ned blir anerkjent og lagt merke til, og det kan bidra til at likestilling og mangfold blir satt høyere på dagsordenen i Forsvaret, sier Bergh som tilføyer at de mottar prisen på vegne av alle som har engasjert seg og bidratt i nettverket gjennom 35 år.
Vil få flere til å bli
- Når Forsvaret skal vokse framover kan nettverket være med på å motivere flere kvinner til en livslang karriere i Forsvaret, sier løytnant Bergh.
Hun er for tiden i mammaperm fra jobben i Forsvarsstaben. Det er også kaptein og styremedlem i Militært kvinnelig nettverk Matilde Fogstad Saubrekka (31).
– Dessverre er fortsatt et eget nettverk for kvinner nødvendig. Vi har fremdeles saker på agendaen når det kommer til likestillingsarbeid, som kjønnsubalansen i maktposisjoner og familiepolitikk som gjør det mulig for folk å ha to karrierer, sier Saubrekka.
Hun har tatt med datteren til Akershus festning. Utfordringer med å kombinere jobb og familieliv, har blitt pekt på som viktige årsaker for hvorfor tilsatte i Forsvaret velger å slutte.
– Det skal så lite til for å minne folk på at de ikke er glemt når de er i permisjon. Det skal ikke være slik at uten av syne er ute av sinn. Da tror jeg Forsvaret også hadde vært flinkere til å beholde flere kvinner, sier Bergh.
«For nettverket betyr det veldig mye at vi blir tildelt likestillingsprisen (…) det kan bidra til at likestilling og mangfold blir satt høyere på dagsorden i Forsvaret.»
– De har bidratt
Sjef for Forsvarsstaben, generalløytnant Ingrid Gjerde, er enig med Militært kvinnelig nettverk. Det gjenstår noen kamper før kvinner blir møtt på samme måte som menn. I løpet av karrieren vurderte hun selv å slutte – fordi det var vanskelig å kombinere et familieliv med en krevende og hektisk arbeidshverdag i Forsvaret. Gjerde er tydelig på at Militært kvinnelig nettverk har en viktig rolle i Forsvaret.
– De har bidratt, spesielt for de som har hatt det litt tøft. Jeg er sikker på at vi har beholdt flere kvinner i Forsvaret nettopp på grunn av nettverket.
Gjerde startet sin karriere i Forsvaret ved befalsskolen i 1987. Da var kvinneandelen i Forsvaret rundt fem prosent.
– De første årene var jeg mye alene som kvinne i infanteriavdelingene. Det var helt sikkert velment, men da ble det sagt «Så hyggelig at du er her – at vi har en kvinne iblant oss». Jeg har vært heldig med sjefer og omgivelser, men jeg har dessverre sett en del situasjoner der det ikke har vært tilfelle, og jeg har behandlet en del av de sakene. Heldigvis opplever jeg at det representerer unntakene, sier Gjerde.
Flere kvinner i førstegangstjenesten
Den allmenne kjønnsnøytrale verneplikten som ble innført i 2015, vil være en nøkkel til å nå målsettingen om flere kvinner, mer mangfold og styrket forsvarsevne, mener Ingrid Gjerde.
– At andelen kvinner som er i førstegangstjenesten er over 30 prosent gir oss tro på framtiden. Det er rundt 30 prosent kvinner ved krigsskolene, og dette kommer til å føre til endringer på hvem som er i lederstillinger i Forsvaret framover.
– Utviklingen kommer likevel ikke av seg selv, det må jobbes med. Og det er kanskje grunnen til at vi fortsatt trenger et nettverk. Hvis vi ikke jobber for mangfold, er jeg redd at det stagnerer eller at det går tilbake, sier generalløytnanten.
«Utviklingen kommer ikke av seg selv, det må jobbes med.»
Med kvinner i vakta
I vakta på Akershus festning står fire kvinner og utveksler erfaringer fra Forsvaret. Amanda Bergh og Mathilde Fogstad Saubrekka har drøyt ti år i Forsvaret. Jenny Aandevik og Suphattra Chaiyasan har bare noen måneder i uniform. De forteller om det å være en av mindretallet, som riktignok har blitt større de siste årene.
– På det ene vaktlaget er det fire jenter. På det andre er det ingen jenter. Vi har en kvinnelig lagfører og det fungerer veldig bra. Jeg synes kvinner utfører vaktoppdraget enda bedre enn menn, konkluderer Jenny Aadnevik. – Likevel har vi ikke kvinnelig befal vi kan gå til. Det kan være vanskelig å gå til en mann som kanskje ikke har like stor forståelse for de problemstillingene vi står overfor.
– Da jeg var inne til førstegangstjenesten følte jeg ofte at jeg måtte være en av gutta, sier leder av Militært kvinnelig nettverk Amanda Bergh, og tilføyer:
– Jeg tror fortsatt at det gjelder i dag. At man ser sin egen verdi i gruppa, ikke på grunn av at du er kvinne, men fordi man har andre perspektiver som er viktig.
FAKTA
Militært kvinnelig nettverk
Stiftet 21. september 1989, som Nettverk for Kvinnelig Befal.
Skiftet navn til Militært kvinnelig nettverk i 2018.
Har alle militært tilsatte kvinner i forsvarssektoren som medlemmer.
Er tildelt YS’ Likestillingspris for 2024.