Lønnsoppgjøret

Godt forberedt til lokale forhandlinger

– Det aller viktigste i de lokale lønnsforhandlingene er å være godt forberedt. Å legge en god slagplan er nesten bestandig avgjørende for resultatet.

Tekst og foto:
Terje Bergersen

Klare for lokale lønnsforhandlinger. Tillitsvalgte på Negotias lønnskonferanse i Oslo, fra venstre: Jan Briseid, Oslo Røde Kors; Josefin Ryde, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU); Eli Marie Johnsen, Norges KFUK-KFUM og Kolbjørn Havnes, Norsk Hydro.

I disse dager er mange av Negotias medlemsgrupper travelt opptatt med gjennomføringen av årets lønnsoppgjør i sine virksomheter. Andre er i ferd med å finpusse strategien for hvordan man skal klare å hente ut den rettmessige andelen av verdiene de ansatte har skapt for bedriften.

Negotia-rådgiver Anne-Lene Gabrielsen holdt flere av forbundets lønnskonferanser i våres. Om hun skal framheve én faktor som er viktig i forbindelse med de lokale oppgjørene, er det forberedelsesfasen.

– Dette kan ikke terpes for mye på. Forhandlingsutvalgene i medlemsgruppene våre møter motparter som er proffe og som regel godt forberedt. Da må vi være det samme, ellers kommer vi til kort. Å legge en god slagplan er nesten bestandig avgjørende for resultatet, påpeker Gabrielsen.

I aksjon. Anne-Lene Gabrielsen, rådgiver i Negotia, holdt flere av forbundets lønnskonferanser i våres. Her i aksjon på arrangementet i Oslo.

Verdiskapningen

Negotia-rådgiveren presiserer at planleggingen av lønnsforhandlingene gjerne kan ses på som en kontinuerlig prosess gjennom hele året.

– Lønn er den viktigste materielle betingelsen i arbeidsforholdet. Derfor er det tilsvarende viktig å gi den oppmerksomhet. Det er smart å dokumentere ting som skjer gjennom året; for eksempel oppnådde resultater, inngåtte kontrakter eller nye markeder bedriften har kommet inn på. Dette kan brukes for å underbygge argumentasjonen når man kommer til forhandlingsbordet. Konkrete fakta er vanskelig for bedriften å tilbakevise, sier hun.

Det handler å definere verdiskapningen som har skjedd i bedriften. Har overskuddet økt? Er gjelden redusert? Hva med utviklingen av driftsresultatet de seneste årene? Har virksomheten fornøyde kunder, eller medlemmer?

– Uten ansatte – ingen verdiskapning. Dette vet bedriftens ledelse, og de vet også at de må tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsbetingelser for å holde på sine dyktige ansatte.

Gabrielsen minner om at de lokale forhandlingene kommer til å kretse rundt de fire kriteriene som er nedfelt i avtalen – nemlig bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne.

– Ledelsens virkelighetsoppfatning knyttet til disse vil garantert avvike fra den de tillitsvalgte har, men husk at godt underbygd argumentasjon vil bidra til å balansere partenes oppfatning.

Forstå forhandlingsspillet

Det er en kjent sak at «alle bedrifter går dårlig ved lønnsoppgjørstider», eller at ledelsen svartmaler framtidsutsiktene. Arbeidsgiversiden gjør det den kan for å dempe de ansattes lønnsforventninger. Det er en del av jobben deres.

Hvor lett er det egentlig å forhandle fram et godt resultat, selv når bedriftens økonomi er upåklagelig og skyene i horisonten er av det lyse og lette slaget?

«Hvis det ledelsen tilbyr framstår som helt urimelig, kan forhandlingsutvalget rett og slett ta et brudd.»

– En ting som er viktig å være klar over er at partene har hver sine roller. Der er ledelsens oppgave å dempe forventningene. Det er heller ikke irrelevant å knytte en viss usikkerhet til framtidsutsiktene, men poenget at det skal handle om nær framtid, et tidsperspektiv som partene har god oversikt over. Og igjen: Det skal forhandles. Jo grundigere de ansatte belyser sine argumenter, jo bedre er mulighetene for å få gjennomslag for kravene, sier Anne-Lene Gabrielsen.

Hun understreker at lokal lønnsdannelse betyr at oppgjørene skal tilpasses de lokale forholdene, og at resultatet skal gjenspeile dette.

– Går bedriften godt skal dette gi utslag i bedre lønnstillegg. Går den dårlig, må man kanskje akseptere at det ikke er så mye å hente. Men igjen – det er sjelden svart-hvitt, og man må forstå handlingsspillet.

Hvis du møter veggen

Selv om forberedelsene er aldri så grundige og argumentasjonen bunnsolid, hender det likevel at de ansattes representanter i de lokale lønnsoppgjørene møter veggen. Hva har man å stille opp med da?

– Hvis det ledelsen tilbyr framstår som helt urimelig, kan forhandlingsutvalget rett og slett ta et brudd. Da skriver man protokoll som dokumenterer dette og sender den inn til Negotia. Før bruddet er det imidlertid viktig at det tas kontakt med Negotia sentralt, sier Gabrielsen.

I henhold til tariffavtalene bringes brudd i de lokale lønnsforhandlingene inn til organisasjonsmessig behandling. Det betyr at Negotia og bedriftens organisasjon ser på saken på vegne av de lokale partene.

– Noen ganger fører dette til en mindre justering, men som oftest blir bedriftens siste tilbud stående som resultat også etter den organisasjonsmessige behandlingen. Erfaringsmessig er vanskelig å få arbeidsgiversiden med på at de sentrale partene skal overstyre de lokale vurderingene. Likevel er det viktig å ta et brudd når man mener at det er nødvendig. Det sender signaler som i beste fall kan bidra til at neste års forhandlinger «flyter» bedre.

Negotia-rådgiveren føyer til at Negotia også kan bringe lønnsoppgjør på NHO-området, som har vært til organisasjonsmessig behandling, inn for den rådgivende nemnda. I denne sitter det en representant fra hver av partene pluss en uavhengig leder.

– Beslutningen om nemndbehandling tas av Negotia. Erfaringen tilsier at de arbeidsgiverne som har fått lønnsoppgjørene vurdert av den rådgivende nemnda, ikke ønsker det igjen. Vi ser at det har en viss oppdragende effekt som kan virke positivt på forhandlingsklimaet i kommende år.

– Gå til lønnsforhandlingene grundig forberedt og med en profesjonell holdning. Og ikke vær redd for å søke råd fra oss i Negotias administrasjon. Vi er her for medlemmene, understreker Anne-Lene Gabrielsen.

Les om lønnsforskjeller og likelønn på side 14–16.

Lydig på «skolebenken». Om lag 40 tillitsvalgte fant veien til lønnskonferansen i Oslo i slutten av april.

Momenter i lønnsoppgjøret

  • Prisstigningen i 2018 var på 2,7 prosent

  • Gjennomsnittlig lønnsvekst i 2018 ble 2,8 prosent

  • Prisstigningen i 2019 forventes å bli 2,4 prosent

  • Lønnsveksten i 2019 forventes å bli 3,2 prosent i snitt

  • Reallønnen i Norge har stått tilnærmet stille i fem år

  • Landet er inne i en moderat oppgangskonjunktur som antas å vare

  • Betydelig reallønnsvekst for medlemmene er YS’ hovedkrav i årets oppgjør

Send lønnsrapport

Når lønnsforhandlingene på bedriften er i mål, skal klubben sende inn resultatet til Negotia. Dette er viktig for forbundets oversikt og statistikk. Skjema er å finne på nettsiden. Resultatene som mottas legges fortløpende inn i lønnsbarometeret som også er tilgjengelig på negotia.no – Min side.