Stor forskjell på yngre og eldre

Særlig de yngre aldersgruppene opplever problemer. Nesten 25 prosent av de under 30 år svarer at de opplever den økonomiske situasjonen som «dårlig» eller «svært dårlig». Bare 6,4 prosent av de over 60 år svarer det samme.

I de yngre aldersgruppene svarer over 70 prosent at de har gjort tilpasninger i egen økonomi. Blant arbeidstakere over 60 år svarer majoriteten at de ikke har behøvd dette. Også tilknytningen til arbeidslivet har stor betydning. Nesten 40 prosent av dem som er midlertidig ansatt opplever egen økonomi som «dårlig» eller «svært dårlig».

– Dyrtiden er ikke over. YS krever derfor at regjeringen ikke glemmer lavinntektsgruppene og de unge, selv om prisveksten nå er på vei ned, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

«YS krever derfor at regjeringen ikke glemmer lavinntektsgruppene og de unge, selv om prisveksten nå er på vei ned»

Sikre en lønn å leve av

– Grupper med lave inntekter er ofte midlertidig ansatte, deltidsansatte, studenter som jobber ved siden av studiene og arbeidstakere med helserelaterte ytelser, men som jobber noe. Det er de samme gruppene som slet mest før dyrtiden. Vi må fortsette å styrke situasjonen for disse arbeidstakerne. Vi i YS skal gjøre vårt og kjempe for å øke lønna for de som tjener minst, lover han.

– Mange har gjort endringer både hjemme og på jobb for å håndtere de økte levekostnadene. Flere har kuttet i husholdningsutgiftene, mens andre jobber mer. Å sikre våre medlemmer en lønn å leve av, er førsteprioritet for YS i årene som kommer, understreker YS-lederen.

Over tre tusen arbeidstakere har deltatt i YS Arbeidslivsbarometer. Omregnet til hele arbeidsmarkedet betyr dette at 460 800 sysselsatte personer opplever økonomiske utfordringer.

Nedenfor er noen av de øvrige funnene i årets utgave av barometeret. Disse temaene undersøkes fast fra år til år:

Høy oppslutning om kollektiv lønnsdannelse. Det er økt oppslutning om koordinerte kollektive lønnsforhandlinger. Oppslutningen er lavest for dem med kort utdanning og høy inntekt. Færre ønsker åpenhet om lønn, men det er fortsatt stor oppslutning om små inntektsforskjeller.

Fagforening er for dyrt. Færre synes at fagforeningens arbeid er viktig. Mange er positivt innstilt til medlemskap, men flere synes at det er for dyrt. Mange mener at de vil oppnå samme lønns- og arbeidsvilkår uansett. Det synes å være en fallende motivasjon blant de tillitsvalgte.

Mer likestilling i parforhold. Barometeret har over tid vist en tendens til at partnere i større grad deler ansvaret for hjemmet og barna. Flere menn enn før kombinerer et stort ansvar for hjemmet med et stort ansvar på jobb.

Arbeidslivet oppleves ikke lenger like trygt. Arbeidstakerne opplever høyere risiko for uførhet, arbeidsledighet og utenforskap av andre grunner. De er også økt bekymring for å miste jobben, og flere ønsker endringer i arbeidssituasjonen enn tidligere.

Sårbare arbeidstakere under 30. Det er markant dårligere resultat på flere av barometerverdiene som omhandler arbeidsvilkår, stress og mestring i 2024 sammenlignet med 2023 og tidligere år. Mange av målingene er de laveste som er registrert i barometerets 16 år lange historie. Dette gjelder spesielt for dem under 30 år, hvor mange sier de ikke føler at jobben er interessant, og at de ikke er fornøyde i jobben.

Færre opplever at kompetansen deres verdsettes. Arbeidstakernes interesse for å delta i ulike typer opplæring har ligget stabilt siden i fjor, og barometeret viser at deltakelsen har økt for fire av fem typer opplæring. Likevel viser barometeret at færre opplever at kompetansen deres verdsettes på arbeidsplassen. Den største nedgangen ses blant de yngste arbeidstakerne.

Mindre kontroll og mer tillit enn for ti år siden. For dem som er opptatt av tillitsbasert styring og ledelse, eller eventuelle skadevirkninger av overdreven målstyring, synes det å være liten grunn til bekymring. Årets barometer viser en nedgang i anvendelsen av kvantifiserbare mål- og resultatkrav i alle sektorer. Flere rapporterer også at de har innflytelse på målene som settes for deres arbeid. Andre former for kontroll og overvåkning, som kameraovervåkning og kontroll av nettsider, har også gått ned. Dette kan ses som indikasjoner på at norsk arbeidsliv utvikler seg i retning av mindre kontroll og mer tillit.

På den negative siden finner vi en nedgang i andelen som forstår hvordan målene for deres arbeid settes opp, eller som opplever målene som rettferdige. De under 30 år skiller seg negativt ut her. De som opplever mest nytte av målingene som gjøres, for eksempel av tidsbruk og produktivitet, er de som kan påvirke målsettingen og derfor forstår og opplever målingene som rettferdige. Ønsker man at målstyring skal gi merverdi, synes det derfor viktig å involvere de ansatte i prosessen.

Teksten er tilrettelagt av redaksjonen

Kilder: YS Arbeidslivsbarometer 2024 og www.ys.no