60 gode år i arbeidslivet
Seksti år i arbeidslivet. Er det mulig? Ja, det er faktisk mulig. Synnøve Lohne-Knudsen som denne høsten sluttet som spesialrådgiver i Negotia, klarte den bragden. Med glans!
.jpg)
NORGES SPREKESTE? – Jeg går turer på ti-tolv kilometer to–tre ganger i uka. Og så tar jeg et glass melk, et glass appelsinjuice og en skje med tran hver morgen. Funker det, sier den ferske Negotia-pensjonisten Synnøve Lohne-Knudsen.
Året er 1965. Per Borthen danner regjering i Norge, Rolling Stones spiller i Sjølysthallen i Oslo og en sovjetisk kosmonaut blir det første mennesket som svever i rommet. Dette året står Synnøve midt i hovedstaden, mutters aleine, nettopp ankommet fra Saltdal i Nordland. 18 år ung, med tilsagn om jobb i Telegrafverket og hele voksenlivet foran seg.
– I den nye jobben ble jeg først sendt på tre måneders kurs, som var standard prosedyre for oss som begynte i Telegrafverket den gangen. På kurset fikk jeg fort mange venner, og det bidro nok til at jeg ikke syntes overgangen fra oppvekst og nylig fullført realskole i lille Saltdal ble så dramatisk, sier Synnøve.
Fakta
Synnøve Lohne-Knudsen (78)
Mangeårig leder av tidligere Kommunikasjonsforbundet
Har vært i arbeidslivet siden 1965
Spesialrådgiver i Negotia fra 2005 til 2025
Kjent for stor arbeidskapasitet og stålhelse
Ble pensjonist i august
Å se mulighetene
Vi som kjenner Synnøve vet at hun er ei uredd dame som har blikket rettet framover. Derfor får vi tro fortellingen hennes om at den nye tilværelsen i storbyen ikke opplevdes så skremmende.
– Men, litt sommerfugler i magen, eller?
– Nja … Jeg ser meg nok ikke så mye tilbake, har heller vært opptatt av å se mulighetene. Etter introduksjonskurset begynte jeg i Rikstelefonen, i den gamle ærverdige telegrafbygningen i Kongens gate 21. Vi som satt på Rikstelefonen hadde ansvaret for viderekobling av telefonsamtaler rundt i landet. Du kunne ikke uten videre ringe fra for eksempel Oslo til Trondheim den gangen. Du måtte innom «sentralen».
– Dette er seksti år siden, og det er jo lang tid. Men likevel, man må jammen si at ting har gått fort, det er en enorm teknologisk utvikling vi har opplevd på ganske få år. På mange områder likner ikke dagens samfunn på det som gjaldt den gangen i det hele tatt, sier den ferske pensjonisten.
Etter hvert ble det nye muligheter og jobbutvikling. Telegrafverket hadde en særdeles mangfoldig karrierestige på den tiden. Fra starten som telefonreserve ble det opprykk til blant annet fullmektig, administrasjonssekretær, konsulent og førstekonsulent.
– Etter å ha gått gradene ble jeg saksbehandler i personalavdelingen. Det var et arbeid jeg hadde i mange år og som jeg trivdes veldig godt med.
Fagforeningslederen
I Telegrafverket fantes det flere fagforeninger da Synnøve begynte der. En av dem hadde forkortelsen KTTL – Kvinnelige Telegraf- og Telefonfunksjonærers Landsforening. Dette var et forbund med tradisjoner helt tilbake til starten av 1900-tallet, og som hele tiden hadde holdt den partipolitiske uavhengigheten høyt.
– Den politiske uavhengigheten var viktig for meg, så jeg valgte KTTL selv om det fantes andre alternativer. Innmeldingen tror jeg skjedde like etter det innledende tre måneders kurset, tidlig i 1966 tenker jeg.
Medlem fra så å si første stund, altså. Men det skulle ta noen år før Synnøve tok verv i foreningen.
– Jeg giftet meg og fikk en datter. Var tilbake i jobb igjen etter kun fire måneder, men det ble jo mye oppfølging på hjemmebane noen år. Det var ikke før på åttitallet jeg for alvor begynte å engasjere meg i KTTL. Først som tillitsvalgt lokalt og etter hvert kretsleder i Oslo og Akershus. Deretter som medlem i forbundsstyret og fra 1993 forbundsleder på heltid.
Dermed ble det rett inn i et vepsebol av utvikling og store omveltninger i Televerket, hvor automatisering var det sentrale stikkordet.
– Hva handlet automatiseringen om?
– Det handlet om at den teknologiske utviklingen tok noen stormskritt, at det blant annet ikke lenger var behov for den manuelle viderekoblingen av telefonsamtaler. Mobiltelefonen ble også allemannseie på denne tiden. Store omorganiseringer ble iverksatt. Mange av KTTLs medlemmer ble rammet av oppsigelse i denne prosessen. Det var mange harde tak og vi mistet et betydelig antall medlemmer.
Moderne tider
Televerket skiftet navn til Telenor og KTTL ble etter hvert til Kommunikasjonsforbundet. Nedslagsfeltet ble dessuten utvidet til å gjelde virksomheter utenfor Telenor. Forbundet som tidligere var forbeholdt kvinnelige ansatte hadde forresten også åpnet for medlemskap for menn.
– Å slippe menn inn i medlemsrekkene var en ganske omstendelig prosess. Mange var lenge imot det, og det er rart å tenke på nå. Men det kom til slutt på plass etter vedtak på et ekstraordinært landsmøte våren 1988, og var jo en naturlig ting i takt med utviklingen av både arbeidslivet og samfunnet. Og selv om automatisering og omorganisering satte Kommunikasjonsforbundet tilbake medlemsmessig, drev vi videre med høy aktivitet og god økonomi. Vi var et lite forbund med 4-5000 medlemmer som var respektert av arbeidsgivermotparten.
Telenor fortsatte sitt medlemskap i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter fram til 2003. Fra da av ble det overgang til NHO. Kommunikasjonsforbundet mistet tariffavtalen sin og ble tilbudt en ny – Funksjonæravtalen – som daværende NOFU (Norges Funksjonærforbund) eide.
«Negotia er er en arbeidstakerorganisasjon med høy kompetanse, og som medlemmene er fornøyd med.»
Negotia ble etablert
– Helt kort fortalt så syntes vi ikke det var noe særlig å låne en tariffavtale. Da ville vi ikke ha noen mulighet til å påvirke utviklingen av den. Derfor ble løsningen at vi inviterte NOFU til å utrede fusjon. NOFU var et forbund vi kjente ganske godt fra før gjennom medlemskapet i YS.
Fusjonsprosessen ble satt på skinner og fullført med en full sammenslåing og nytt navn Negotia fra 2006. Synnøve mønstret på som ansatt spesialrådgiver i forhandlingsavdelingen.
– Kommunikasjonsforbundet var den lille parten i denne prosessen, men vi ble møtt med respekt av NOFU. Vi satte blant annet som krav at det skulle utvikles et nytt navn, og sånn ble det. For min egen del var jeg bevisst på at vi i fusjonsprosessen skulle unngå kamp om ledervervet. Derfor sa jeg tidlig i fra at jeg ønsket en vanlig jobb i det nye forbundet, og sånn ble det. Det var en overgang fra å ha vært forbundsleder i 11 år, men veldig interessant og givende.
– Jeg har hatt svært spennende arbeidsoppgaver i Negotia gjennom disse 20 årene. Rådgivning og håndtering av oppsigelser for medlemmene, forelesning på kurs, tarifforhandlinger, meklinger og streikesituasjoner. Et stort spenn av oppgaver som jeg har trivdes veldig godt med. Jeg liker å jobbe og kunne sikkert fortsatt litt til, men en gang må det jo være slutt, så jeg syntes det passet å runde av nå.
Internasjonal solidaritet
Det er vanskelig å gjøre et intervju med Synnøve Lohne-Knudsen uten å komme inn på hennes engasjement for internasjonal fagbevegelse. Det var Kommunikasjonsforbundet som brakte med seg medlemskapet i UNI Global Union inn i Negotia. På konferanser og kongresser verden rundt har Synnøve vært fast deltaker og bidragsyter gjennom årene. Verv har hun også hatt.
– Hva er det med det internasjonale engasjementet ditt?
– Først og fremst at vi som kommer fra land med stort sett anstendige forhold for ansatte i arbeidslivet, må stille oss solidariske med de som lever i en helt annen virkelighet. I mange land er det rett og slett farlig å drive fagforening og være tillitsvalgt. De trenger støtten fra oss, og samtidig kan vi lære mye av dem. Vinn, vinn. Noen ganger ser man også at det nytter. Den globale rammeavtalen som kom på plass i Telenor i 2013 er et eksempel på det.
.jpg)
UT I VERDEN. På internasjonal kongress for fagforeninger i Cape Town 2024. Fra høyre: Synnøve Lohne-Knudsen, Heidi Bang, Eirik Bornø og Jon-Roar Selenius.
Veien videre
Nå som hun kan betrakte ting fra «utsiden», er det fristende å spørre Synnøve om hun har noen råd til Negotia og fagbevegelsen på veien videre.
– Først vil jeg si at arbeidslivet har hardnet til, særlig de siste 10-15 årene. Bedriftene driver mye «hard HR» nå for tiden. Det skal lite til før de stiller med advokater i en forhandlingssituasjon, og har sjelden mye å gå på. Men dette betyr samtidig at fagforeninger trengs, kanskje enda mer enn noen gang.
– Til Negotia vil jeg si: Sett medlemmene i fokus. Det som er viktig er hva vi kan være og gjøre for dem, i alt fra den daglige rådgivningen til utvikling av tariffrettigheter og bistand i krevende omstillinger. Nå er det en prosess hvor det kommende landsmøtet skal ta stilling til sammenslåing med forbundet Delta. Uansett hva som skjer der, så mener jeg at Negotia også er god nok i seg selv. Det er en arbeidstakerorganisasjon med høy kompetanse, og som medlemmene er fornøyd med.
Synnøve nikker vennlig, men med velkjent bestemthet og mine. Rak i ryggen og elegant i tøyet, som alltid. Og så smiler hun og sier at til helga skal hun på hyttetur med gamle kollegaer, og snart blir det besøk hos datter, svigersønn og barnebarn utenfor Cambridge i England. Hun er bosatt og trives på Grua, en koselig plass i Innlandet. Men det blir jo altfor lite for en dame av Synnøve Lohne-Knudsens støpning.
– Til slutt, hva gjør du for å holde deg i så god form?
– Jeg går turer på ti-tolv kilometer på skogsveier i området, to-tre ganger i uka. Og så tar jeg et glass melk, et glass appelsinjuice og en skje med tran hver morgen. Funker det!
Tre Om Synnøve:
Unni Sundland
.jpg)
Utviklingskonsulent i Negotia
Jeg har kjent Synnøve i «100 år». Helt fra før hun ble valgt som forbundsleder i KTTL, senere Kommunikasjonsforbundet. Hun var både forbundsleder og leder av vårt lille sekretariat, noe hun selvsagt balanserte veldig bra!
Synnøve ble på et landsmøte kalt The Queen of Rock ‘n’ Roll. En forbundsleder som var glad i å gå på konserter! Jeg tror jeg fortsatt vil kalle henne det samme. Når vi kjører kurs for tillitsvalgte, så er det Synnøves navn som oftest blir nevnt av personer de har vært i kontakt med i administrasjonen. Hun har vært - og er - en kapasitet av de sjeldne.
Hun kan virkelig gå av med pensjon med hodet høyt hevet.
Nils Blomhoff
.jpg)
Konstituert leder, arbeidslivsavdelingen i Negotia
Det er umulig å ikke starte med hvor lenge Synnøve har stått i arbeid, det er helt unikt å jobbe i 100 prosent stilling så lenge. På toppen av det, har hun ikke hatt en eneste sykemeldingsdag de siste ti årene.
Synnøve er raus, lojal og inkluderende, hun er uredd og har evnen til å holde seg rolig og ikke stresse i krevende situasjoner. Hun har alltid hatt en voldsom arbeidskapasitet og en positiv innstilling, med kommentarer som «dette får vi til», eller «det ordner seg».
Synnøve har vært en drøm å ha som ansatt, som kollega og som rådgiver for våre medlemmer. Hun er rett og slett en superhelt i sivil, som en av våre tillitsvalget så treffende valgte å beskrive henne!
Roger Rønning
.jpg)
Konserntillitsvalgt Telenor
Jeg ble tidlig engasjert i fagforeningsarbeid i Televerket på 1990- tallet. Da kom jeg i kontakt med Synnøve som hadde en lederposisjon i KTTL, senere Kommunikasjonsforbundet og Negotia. Etter hvert ble jeg valgt inn i forbundsstyret, og da var Synnøve blitt forbundsleder.
Synnøve har i alle år vært en venn, leder, rådgiver, mentor, sparringpartner og støttespiller. Jeg har opplevd henne som en dyktig leder, både faglig og menneskelig. Hun er en bestemt dame med sterke meninger og er veldig rettferdig. Hun er det vi kaller hel ved.
Jeg har ikke opplevd at Synnøve har sagt nei noen gang når vi tillitsvalgte i Negotia Telenor har bedt om bistand i personalsaker. Hun har gang på gang bidratt til at det er funnet gode løsninger. Kommer til å savne samarbeidet og hjelpen fra Synnøve, og takker henne for alt hun har vært for medlemmer og tillitsvalgte i Telenor.