Spør oss

Negotias rådgivere og advokater svarer

Send ditt spørsmål til arbeidsliv@negotia.no

Bidragsytere til denne utgaven av «Spør oss»:

Marianne Rørvik, advokat

Selma Smeby Lium, advokat

Kathrine Fosnes
Olsen, rådgiver

Bedriftsinterne aldersgrenser

Spørsmål: Jeg har hørt at det snart kommer endringer i reglene om bedriftsinterne aldersgrenser. Hva innebærer disse endringene for oss arbeidstakere?

Svar: Det stemmer at en lovendring på dette området er på trappene. Etter arbeidsmiljøloven kan arbeidstakere som en hovedregel ikke bli sagt opp på grunn av alder før man er fylt 72 år. Per i dag kan bedrifter imidlertid fastsette bedriftsinterne aldersgrenser som er lavere enn 72 år (likevel ikke lavere enn 70 år).

Vilkårene for slike bedriftsinterne aldersgrenser er at grensen gjøres kjent for de ansatte, at den praktiseres konsekvent og at de ansatte har tilfredsstillende pensjonsordning.

Fra 1. januar 2026 fjernes adgangen til å ha bedriftsinterne aldersgrenser. Dette innebærer en styrking av eldre arbeidstakeres rettigheter.

Det finnes i dag også en mulighet for å sette lavere aldersgrenser (uten noen nedre grense) der hvor dette er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet. Dette vil typisk være for stillinger som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning eller som krever særlige fysiske eller psykiske egenskaper. Denne adgangen fortsetter å eksistere, men den er ment som en snever sikkerhetsventil. Det er ikke grunn til å tro at mange Negotia-medlemmer jobber på arbeidsplasser der denne unntaksregelen kan være aktuell.

Hvis du fyller 70 år etter 1. januar 2026, blir grensen for å bli oppsagt på grunn av alder dermed i praksis hevet til 72 år.

I en overgangsperiode kan det gjelde noen unntak: Bedriftsinterne aldersgrenser som er nedfelt i tariffavtaler vil bestå så lenge tariffavtalen løper, men maksimalt i tre år etter at lovendringen trer i kraft.

Marianne

Foreldrepermisjon og barnehageplass

Spørsmål: Jeg er gravid og har termin i mars. Jeg har hørt at man ikke har krav på barnehageplass før i august det året barnet fyller ett år. Om vi ikke får barnehageplass før i august så må vi være hjemme med barnet en mye lengre periode enn vi har krav på foreldrepenger. Hva gjør vi da? Har jeg krav på permisjon lenger, og vil det påvirke andre rettigheter jeg har?

Svar: Gratulerer så mye! Dette er nok en problemstilling mange barnefamilier står overfor, da det er vanskelig å planlegge fødsel etter barnehageopptaket, dessverre. Jeg var selv i en liknende situasjon, og løsningen for meg ble da at jeg tok ulønnet permisjon i månedene før vi fikk barnehageplass. Hver av foreldrene har krav på ulønnet permisjon i inntil tolv måneder etter den «vanlige» permisjonen på inntil tolv måneder. Slik ulønnet permisjon må tas ut umiddelbart etter foreldrenes vanlige permisjon.

«Hvis det er sjefen som pålegger deg å jobbe utover normal arbeidstid, og det ikke er frivillig fra din side, da skal det regnes som overtid, ikke fleksitid.»

I den vanlige permisjonen har man krav på foreldrepenger etter folketrygdloven. Dette har man normalt ikke krav på i den ekstra permisjonen. Det innebærer at dersom din arbeidsgiver ikke er villig til å betale lønn i perioden så må du eller din partner ta ut permisjonen ulønnet.

Merk også at folketrygdloven fastsetter at foreldrepengene skal beregnes etter samme metode som sykepenger. Dette innebærer at man kun får beregnet foreldrepenger opp til et inntektsgrunnlag på 6 G (per 2025 kr. 780 960). Overstiger din inntekt 6 G vil du ikke få beregnet foreldrepenger av overskytende, med mindre din arbeidsgiver har påtatt seg å betale ansatte «full lønn» i foreldrepermisjon.

Du spør også om foreldrepermisjon kan påvirke andre rettigheter man har. Under en foreldrepermisjon kan arbeidsgiver velge enten å forskuttere foreldrepenger for deg og søke refusjon fra NAV, eller å la deg motta ytelsen direkte fra NAV. Dersom din arbeidsgiver velger det siste, vil du ikke opptjene pensjon og feriepenger på vanlig måte fra din arbeidsgiver på disse utbetalingene. For eksempel yter NAV kun feriepenger til arbeidstakere med 10,2 prosent av utbetalte foreldrepenger for de første 12 ukene av hver stønadsperiode. Det vil kunne påvirke neste års ferie og eventuelt din samlede pensjonsopptjening.

En ulønnet permisjon gir naturligvis ikke opptjening av feriepenger og pensjon i det hele tatt, men du skal ikke meldes ut av bedriftens pensjonsordning i denne perioden. Avklar dette med arbeidsgiver, eventuelt med hjelp fra tillitsvalgte.

Som du ser kan dine utbetalinger og opptjening av rettigheter avhenge av hva din arbeidsgiver velger å forplikte seg til overfor foreldre i permisjon. Slike rettigheter er viktige for småbarnsforeldre, og det kan ha mye å si både for nåværende og fremtidige utbetalinger hvordan dette planlegges under permisjon.

Jeg håper dette ga deg svar på spørsmålet ditt og at du finner en løsning som passer for dere etter fødsel.

Selma

Er pålagt arbeid fleksitid eller overtid?

Spørsmål: Sjefen min sier jeg må jobbe ti timer i dag, og at det skal føres som fleksitid. Jeg mener det skal være overtid. Hvem har rett?

Svar: Du er ikke alene om å oppleve dette. Hvis det er sjefen som pålegger deg å jobbe utover normal arbeidstid, og det ikke er frivillig fra din side, da skal det regnes som overtid, ikke fleksitid. Fleksitid forutsetter at du selv velger når du jobber mer eller mindre innenfor en avtalt ramme. Fleksitid skal være frivillig.

Fleksitid går inn i en timebank hvor timene kan avspaseres på et senere tidspunkt. Ved overtid får du overtidstillegg, som er minst 40 % ekstra lønn. Ved tariffavtale så er satsene enten 50 % eller 100 %. Du har altså rett, dette blir å regne som overtid.

Kathrine