Gjøre det bedre selv

Se for deg følgende: Du arbeider i en bedrift som ikke går bra, eller som du mener kunne prestert bedre. Det kan skyldes strategiske feilvurderinger eller en ledelse som ikke lykkes med å skape gode nok resultater med sine medarbeidere.

Du har analysert konkurransesituasjonen i ditt felt, og ser at en utfordrer sannsynligvis vil kunne prestere bedre enn din nåværende arbeidsgiver. Eller kanskje du følger opp arbeidsgivers egne ord mot deg, «vis meg at du kan gjøre det bedre selv da vel!». Du tar utfordringen og kjenner kallet. Du setter i gang ...

For å unngå å bli stoppet før du kommer ordentlig i gang, eller at dine nye konkurrenter (altså bedriften du fortsatt er ansatt i) forsøker å vinne mot deg gjennom senere søksmål, må du være bevisst dette viktige temaet: Arbeidstakers ulovfestede lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet. Det er ikke helt fritt fram hvis du tenker å gjøre alvor av starte en egen virksomhet som blir en fremtidig konkurrent til din nåværende arbeidsgiver.

Høyesterett slår fast at «[d]et foreligger en alminnelig og ulovfestet lojalitets- [plikt] i ansettelsesforhold», jf. Rt. 1990 s. 607. Logikken har tilslutning også hos lovgiver, som i sine lovforarbeider slår fast at «[lojalitetsplikten betyr å] opptre i samsvar med arbeidsgivers interesser og lojalt fremme disse», jf. Ot. Prp. ( 2004-2005) s. 128.

«Å lansere en konkurrent mens man fortsatt er ansatt vil stride mot lojalitetsplikten og gi rettslige konsekvenser.»

Styr unna trøbbel

Regelverket regulerer dermed overgangsfasen fra arbeidstaker til arbeidsgiver. Hvilke oppstartstiltak kan du gjennomføre uten å risikere oppsigelse eller juridiske problemer senere?

Jussen baserer seg her, som ellers, på en helhetsvurdering av rimelighet. Hovedspørsmålet er om arbeidstakeren har opptrådt på en klanderverdig måte til skade for sin arbeidsgiver.

Problemstillingen er ikke ny, og rettspraksis har presisert prinsippene. Her følger noen viktige råd å tenke på ved planlagt oppstart av egen bedrift:

Markedsføring og synlige erklæringer offentlig er som hovedregel ikke tillatt. Å lansere en konkurrent mens man fortsatt er ansatt vil stride mot lojalitetsplikten og gi rettslige konsekvenser. Derfor skal man avvente lansering til arbeidsforholdet har opphørt.

Handlinger skjult for markedet er som hovedregel tillatt. Din tanke er fri, ditt privatliv likeså. Det kan ikke reageres på at du diskuterer dine ambisjoner privat eller ber andre om råd. Arbeidsgiver har heller ikke rett til å vite hva du planlegger hjemmefra.

Kopiering av arbeidsgivers avtaler, dokumenter og andre styringsskriv er ikke tillatt. Dokumenter og styringsskriv er eid av de som har laget disse, på lik linje som at man ikke kan presentere andres sanger eller bøker som sine egne. Du kan videreutvikle kunnskap du har tilegnet deg, men direkte kopiering vil skape problemer.

Kunder, kolleger og leverandører er «no-go» mens du fortsatt er ansatt. Det finnes egne regelsett i lov- og avtaleverk for håndtering av disse relasjonene etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Dette regelverket er omfattende, og et tema for seg.

Opplysning om endret arbeidssted må vurderes nøye, og varsomhet anbefales. Rettspraksis godtar «nøkterne opplysninger », men markedsføring eller forsøk på verving er ikke tillatt.

Å opplyse nåværende arbeidsgiver har vi sprikende rettspraksis på. I noen tilfeller er det lojalt å informere om planene, i andre situasjoner kan man la være. Likevel kan det være fordelaktig å kommunisere åpent med arbeidsgiver om planene – det skaper tillit og forebygger mistanker. En arbeidsgivers samtykke og godkjenning etter å ha blitt informert om planene vil samtidig tyde på at lojalitetsplikten er oppfylt.

Aksje- og aksjonæravtaler kan være en «felle» for kommende gründere. Selv om man arbeidsrettslig står fritt til å starte konkurrerende virksomhet, kan man gjennom avtale- og selskapsrettslige forpliktelser ha begrenset denne muligheten. Rettspraksis er også her sprikende, så arbeidstakere som har aksjer hos arbeidsgiveren sin bør avklare hvilke forpliktelser de har påtatt seg tidlig i prosessen.

Stillingsnivå og kommersielt skadepotensial er avgjørende faktorer for hvor strengt disse ulike handlingene vurderes. En høytstående og offentlig representant for selskapets interesser må utvise stor varsomhet med å opptre illojalt eller konkurrerende. En mer anonym arbeidstaker har større handlingsrom. Likeledes vil skadepotensialet – altså hvor stor kommersiell skade handlingen vil kunne påføre arbeidsgiver – påvirke vurderingen av klanderverdighet og handlingsrom.

Overordnet har du altså rett og mulighet til å planlegge din egen virksomhet – mens du fortsatt er ansatt hos en fremtidig konkurrent. Forutsetningen er at du opererer innenfor dine plikter og opprettholder lojaliteten til dem du fortsatt samarbeider med.

Lykke til med å gjøre Norge bedre!