Tiden er inne for en ny maktutredning

Det er 26 år siden forrige maktutredning. I 2003 var Kjell Magne Bondevik fra KrF statsminister i Norge og Kurt Nilsen slo igjennom som ung debutant med «She’s So High», Facebook eksisterte ikke og ingen brukte ordet influenser. 2003 er veldig lenge siden, og mye har endret seg. Den mest grunnleggende endringen er hvem som har – og ikke har – makt og innflytelse.

Den største endringen de siste 30 årene er teknologien. De fleste av oss bruker digitale verktøy, plattformer og medier daglig. Dette har skapt nye muligheter for effektivisering, deling og fleksibilitet, men har også gitt aktørene som eier teknologien og plattformene enorm makt. Hver melding du sender, hvert klikk, hver gang et overvåkningskamera fanger deg opp og hvert søk du gjør, produserer data som selges videre i en global milliardindustri. Kontroll over hvilken informasjon du møter, og dermed hvordan du forstår verden, er lett tilgjengelig for den som kan betale. Selskapene som eier teknologien har enorm makt over oss, og vi har lite makt over dem. De store teknologiselskapene har vist manglende vilje til ansvarlighet og gjennomsiktighet, og grenseløs opportunisme. Tek-milliardærenes vilje til å tilpasse algoritmene til Trump-regimets politiske agenda, er selve bildet på dette.

I denne kronikken tar YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til orde for at det i Norge bør igangsettes arbeid med en ny maktutredning som bevisstgjør hvem som reelt sett påvirker oss i dagens samfunn.

En annen viktig endring er at politisk makt og innflytelse er mer kommersialisert de siste år. Påvirkning er til salgs. Ved forrige stortingsvalg så vi flere forsøk på valgpåvirkning med uklart opphav. Store pengesummer ble kanalisert inn i norsk valgkamp, uten at det var mulig for velgerne å vite hvem som finansierte kampanjene. Når vi ikke vet hvem som er avsenderen av et budskap, bør vi være ekstra på vakt. Hvilke interesser har avsenderen, og hvem betaler for å forme tankene til våre politikere? Mange av oss lever på en stadig mer ensidig mediediett, der algoritmene gir oss mer og mer av det vi klikker på, og aller mest av det vi reagerer sterkt og emosjonelt på. Resultatet er at vi lever side om side, men med helt ulike virkelighetsoppfatninger. Man kan drive en betalt, målrettet kampanje mot et segment i befolkningen uten at resten av samfunnet plukker det opp. Fravær av en felles virkelighetsoppfatning og offentlig debatt er skadelig for demokratiet.

Propaganda og desinformasjon flyter fritt. Bare noen dager etter USA og Israel innledet militæraksjoner mot Iran i februar 2026, så vi en flom av AI-generert innhold, gjenbrukte opptak fra gamle konflikter og deepfakes som overdriver eller forvrenger hendelser. Denne propagandaen spres både fra iranske aktører og deres støttespillere, men også fra israelske og amerikanske kanaler. Dette viser hvor raskt og effektivt moderne verktøy kan brukes til å forvrenge virkeligheten.

Tillit til institusjoner er under press. Den forrige maktutredningen fra 2003 slo fast at økende internasjonalisering og rettsliggjøring risikerte å flytte makta lenger unna folk og deres hverdag. Beslutninger som tas i Brussel eller Oslo kan føles fjerne. Når folk ikke opplever at stemmen deres teller, svekkes troen på demokratiet. I dag er antallet demokratier i verden synkende. For å bevare det norske demokratiet, er det viktigste å ta vare på tryggheten og tilliten som gjør at vi klarer å samarbeide til det felles beste. Ett eksempel på dette er det organiserte arbeidslivet som bygger på medvirkning, demokrati, at beslutninger skal tas på lavest mulige nivå. Vi krangler, vi forhandler, vi søker å påvirke politiske beslutninger – men alltid etter etablerte spilleregler, med åpne kort. Det er en suksessoppskrift, som har levert trygghet og effektivitet i over 100 år. Ressursene og mandatet vi har til rådighet for å gjøre dette, kommer direkte fra medlemmene våre. Nå utfordres dette av skjulte bindinger, hemmelige givere til politiske grupperinger og trollfabrikker. Skal det norske demokratiet fortsette å levere, må vi som jobber for å påvirke politikken være synlige og ærlige. Usynlig makt fostrer feilinformasjon og skaper mistillit.

«Skal det norske demokratiet fortsette å levere, må vi som jobber for å påvirke politikken være synlige og ærlige. Usynlig makt fostrer feilinformasjon og skaper mistillit.»

Hans-Erik Skjæggerud, YS-leder

YS jobber for en ny maktutredning som bevisstgjør hvem som reelt sett påvirker oss, og gjennom den ta tilbake den usynlige makten. Med oss på laget har vi fått Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, våre kollegaer i Unio og mange flere. Rett før påske la Rødt inn et forslag i Stortinget der det foreslås at det oppnevnes en ny kommisjon som skal lage en ny maktutredning. Det er gjort to ganger tidligere. I perioden 1972-1981 ledet Gudmund Hernes den første maktutredningen, og i 1998-2003 ledet Øyvind Østerud Makt- og demokratiutredningen. Begge rapportene bidro til bred debatt om maktforhold og hvordan folk flest i enda større grad kan få større innflytelse. Dette er målet også for en ny maktutredning. Vi ønsker å demokratisere Norge, gi folk større innflytelse over egen jobb og hverdag. Nå arbeider vi aktivt for at et samlet Storting skal stille seg bak forslaget.

Eleanor Roosevelt sa en gang at «Den vanligste måten folk gir fra seg makten sin på, er ved å tro at de ikke har noen». Det stemmer. Når antidemokratiske krefter nå er på fremmarsj over hele verden, skyldes det ofte at mange føler på maktesløshet og dermed støtter opp under autoritære krefter. Vår rolle som arbeidstakerorganisasjon er nettopp det motsatte. Vi skal gi folk troen på at de har makt, og verktøy for å bruke den. Hele poenget med arbeidstakerorganisering er å gi arbeidstakere makt i fellesskap. Derfor er det viktig at vi som er fagorganisert hele tiden diskuterer maktforholdene i verden og i Norge. At vi forstår det som skjer, og at vi sammen kan utvikle strategier og handling som fordeler makten rettferdig. Kampen om makten blir et hovedspørsmål i tiden framover, og jeg vil jobbe alt jeg kan for at våre medlemmer fortsatt skal ha makt og innflytelse. Derfor er en ny maktutredning viktig.