Spør oss

Negotias rådgivere og advokater svarer

Send ditt spørsmål til forhandlingsavdelingen@negotia.no

Bidragsytere til denne utgaven av «Spør oss»:

Nina Møglestue, spesialrådgiver

Bjørn Erik Engvin, rådgiver

Pensjonsopptjening av provisjon og bonus

Spørsmål fra medlem:    Jeg jobber som selger og en del av lønnen utgjøres av provisjon og bonus. Jeg lurer på om dette skal inngå i pensjonsopptjeningen.

Svar:   Bonus- og provisjon er skattepliktige ytelser og kommer gjerne i tillegg til en avtalt fastlønn. For mange utgjør bonus og provisjonslønn en betydelig del av den totale lønnen som mottas fra arbeidsgiver. Det er som regel regulert i arbeidskontrakten hva lønnen til den enkelte består av. Hva som inngår i pensjonsgrunnlaget kan være ulikt i de forskjellige pensjonsordningene. Nedenfor er en kortfattet informasjon om hva som inngår i pensjonsgrunnlaget.

Folketrygdens alderspensjon

Pensjonsopptjeningen i folketrygden er basert på årlig inntekt som fremkommer i skattemeldingen. Bonus og provisjon er skattepliktige ytelser, og vil dermed være pensjonsgivende (også i grunnlaget for opptjeningen av AFP). Beløpet innberettes av arbeidsgiver i a-meldingen. Årlig opptjening i reformert alderspensjon i folketrygden beregnes av inntekt opp til 7,1G. Er du født før 1963 vil beregningen være etter en kombinasjon av nye og gamle opptjeningsregler. Beregningsgrunnlaget vil du finne i den årlige lønns- og trekkoppgaven som mottas fra arbeidsgiver.

Pensjonsopptjening i bedriftens pensjonsordning (tjenestepensjon)

Arbeidsgiver er gjennom lov om obligatorisk tjenestepensjon pålagt å ha en pensjonsordning for ansatte i privat sektor. I dag er innskuddspensjonsordning den mest vanlige og som de fleste er omfattet av. Arbeidsgiver må betale et pensjonsinnskudd på mellom 2 og 7 prosent av inntekt opp til 12 G. Eventuelt at det er avtalt et tilleggsinnskudd på inntil til sammen 25,1 prosent for inntekt over 7,1G.

Hovedregelen i pensjonslovene er at all skattbar inntekt inngår i pensjonsgrunnlaget, men det er åpning for å gjøre unntak. Eksempelvis kan overtid, skattbare naturalytelser og variable og midlertidige tillegg holdes utenom. En viktig Høyesterettsdom (“Nattilleggsdommen”) har fastslått at faste variable tillegg derimot ikke kan holdes utenom pensjonsopptjeningen hos arbeidsgiver.

En provisjonsordning må som hovedregel anses å være av varig karakter. Det er gjerne fastsatte kriterier som angir krav eller en forutsigbar størrelse på utbetalingene. Provisjonslønnen utgjør gjerne en stabil og et varig lønnselement. Ofte utgjør provisjon en vesentlig del av lønnen. Nevnte elementer trekker i retning av at provisjon skal være pensjonsgivende. Det er ikke avgjørende at størrelsen på utbetalingen varierer.

Når det gjelder bonus må man se på om utbetalingen skjer regelmessig på bakgrunn av et avtalt bonusprogram/-ordning eller om det kun er sporadiske utbetalinger. Et eksempel på sporadiske utbetalinger er julegratiale, vedtak om bonusutbetaling mot slutten av året grunnet godt årsresultat eller en “sign-on”-bonus.

Har arbeidsgiver medregnet utbetalt provisjon eller bonus i pensjonsopptjeningen?

  1. Sjekk lønns- og trekkoppgaven som du mottar årlig fra arbeidsgiver.

  2. Sjekk pensjonsbeholdningen (årlig innbetaling) hos pensjonsleverandøren.

  3. Sammenlikn inntekt i lønns- og trekkoppgaven med årlig innbetalt pensjon fra arbeidsgiver (normalt skal det være mulig å logge inn med BankID)

Dersom du oppdager at arbeidsgiver har gjort feil

Gjør en skriftlig henvendelse til arbeidsgiver der du:

  • informerer om at den årlige pensjonsinnbetalingen ikke stemmer overens med inntektsgrunnlaget

  • oppgir de aktuelle årene der det er gjort feil

  • krever at feilen rettes opp og at manglende innbetaling forventes innbetalt, samt at manglende avkastning tilføres for de aktuelle årene.

  • angir en frist for tilbakemelding på henvendelsen.

  • ber om en tilbakemelding på hvordan arbeidsgiver følger opp saken.

Eventuelle beregninger for etterbetaling må gjøres. Pensjonsleverandøren vil sannsynligvis være behjelpelig her hvis arbeidsgiver erkjenner at slik feil er gjort. Beløp vil variere avhengig av inntekt, innskuddssats, ansettelsestid, avkastning for det enkelte år med mer.

Hvorvidt foreldelsesfrist ved pengekrav løper, er per nå uavklart.

Nina

Innføring av fleksitid på bedriften

Spørsmål fra medlem:   Jeg er tillitsvalgt på en arbeidsplass hvor vi fram til nå ikke har hatt en fleksitidsordning. Men etter ønske fra medlemmene og de øvrige ansatte har ledelsen nå gått med på å framforhandle en fleksitidsavtale. Det er viktig for oss å ha muligheten til å kunne opparbeide plusstimer, slik at vi kan ta en fridag en gang imellom. Hvilke regler gjelder og hvordan bør vi gå fram og hvor finner vi informasjon om fleksitid?

Svar:  Veldig bra at dere har blitt enige om å lage en særavtale om fleksitid. Som det ligger i ordet så vil en slik avtale gi dere en mer fleksibel arbeidshverdag, men det er også noen momenter som dere må være klar over før dere går i gang.

  • Inngåelse av avtale om fleksitid gjøres med hjemmel i arbeidsmiljølovens § 10-5.

  • Det kreves skriftlig avtale med tillitsvalgte, eller med den enkelte arbeidstaker. Fleksitid kan ikke bestemmes ensidig av arbeidsgiver.

  • Ordningen kjennetegnes ved at det er en kjernetid hvor alle ansatte må være til stede, og en ytre arbeidstidsgrense for oppstart og avslutning av arbeidsdagen. Dessuten opplegg for avspasering av plusstid.

  • Det skal skilles mellom fleksitid og overtid.

  • Arbeidsgiver har ikke lov til å stryke plusstimer i den enkelte ansattes fleksitidsregnskap.

En avtale om fleksibel arbeidstid kjennetegnes altså ved at det er bestemt en kjernetid hvor alle ansatte må være til stede på jobb. Denne kan for eksempel være i tidsrommet fra klokken 09.00 til 14.30. Videre er det fastsatt en ytre arbeidstidsgrense for oppstart og avslutning av arbeidsdagen, eksempelvis klokken 07.00 og 18.00.

Når det gjelder den ytre arbeidstidsgrensen tillater loven blant annet maksimalt 12,5 timer per dag, hvilket betyr at dere maksimalt kan arbeide dette antallet timer på en enkelt dag. Vi anbefaler at dere blir enige om en vesentlig kortere ytre arbeidstidsgrense sett fra et HMS-perspektiv.

På vår hjemmeside negotia.no er det mye god og utdypende informasjon å finne om fleksitidsavtaler. (Se lenker nedenfor). Ta gjerne også kontakt med arbeidslivsavdelingen hvis dere trenger hjelp. Lykke til med etablering av fleksitid på arbeidsplassen deres.

Fagartikler – Fleksitidsavtaler

Fagartikler – Avtaler om arbeidstid