Vekst og optimisme

Næsje presenterte noen nøkkeltall fra situasjonen i norsk økonomi og utviklingen de seneste årene, med utgangspunkt i statsbudsjettet for 2020. Sett med regjeringens øyne og uten balansering fra meningsmotstandere, men selvfølgelig interessant og opplysende likevel.

Norges statsbudsjett for neste år er på 1415 milliarder kroner. Det er et svimlende tall som kan være vrient å forholde seg til, men det er altså hva det koster i året drive «bedriften» Norge. De største utgiftene fordeler seg på folketrygden, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner og drift av helseforetak. Dernest kommer samferdsel, forskning og utdanning. I tillegg inneholder budsjettet en stor sekkepost hvor pengene går til blant annet bistand, politi, barnetrygd og overføringer til jordbruk.

Statssekretæren poengterte at arbeidsledigheten som nå ligger på 2,2 prosent, er den laveste på ti år. Videre at det i dag er 50.000 flere i arbeid enn da Solberg-regjeringen trådte inn for seks år siden, og 80 prosent av disse befinner seg i privat sektor.

«Det blir færre og færre fysiske bilag, det meste foregår nå elektronisk og ligger der ute i skya et sted.»

– Det er god vekst i norsk økonomi. At kronekursen holder seg lav er gunstig for eksportindustrien. Oljeprisen har holdt seg oppe, men også i Fastlands-Norge er det optimisme i næringslivet. Regjeringen fører en ansvarlig finanspolitikk som har virket nøytralt de siste fire årene, sa Jørgen Næsje.

Han pekte også på at klimapolitikken styrkes og blir mer kostnadseffektiv, blant annet ved at den generelle avgiften på utslipp av klimagasser økes med 5 prosent.

– Statsbudsjettet 2020 er et ansvarlig budsjett for et grønnere, mer moderne og tryggere Norge, sa statssekretær Næsje. Som sagt – fortsatt uten korrigerende stemmer.

Digital utvikling

Økonomiforbundets medlemmer er for det meste regnskapsførere. Da er det lett å tenke at makroøkonomiske betraktninger ikke er det som ligger deres bevissthet aller nærmest – eller?

– Det overordnete er viktig, for mye av det som bestemmes i statsbudsjettet påvirker arbeidsdagen til våre medlemmer, for eksempel når det gjelder skatter og avgifter. Men vi er nok mest kjent for å være nerder på det regnskapstekniske. Det er det som er faget de fleste av medlemmene våre utøver og er opptatt av, sier Kari Høidalen.

Derfor var også resten av fagdagen mer direkte innrettet mot fagtekniske forhold om regnskap og økonomi på virksomhetsnivå. Som nevnt med den digitale utviklingen som overbygning. Gjennom dagen ble det innlegg om blant annet følgende:

• Digitalisering og utvikling av tjenestene fra Skatteetaten.

• Effektiv deling av data på alle nivåer, presentert av Brønnøysundregistrene.

• Møte mellom mennesker i vår digitale tid, ved Oslo Met.

• Digitaliseringens påvirkning av arbeidsfordeling mellom regnskapsfører og kunde.

• Det som skjer på den digitale fronten er veldig relevant for Økonomiforbundets medlemmer. Her har det har skjedd en stor utvikling på kort tid. Det blir færre og færre fysiske bilag, det meste foregår nå elektronisk og ligger der ute i skya et sted. Men det skal sies at det er stor variasjon blant kundene våre, så overgangen til den digitale verden skjer gradvis, sier Høidalen.

Oppfølging og påvirkning

Økonomiforbundets medlemsmasse har i mange år ligget stabilt rundt 1500 pluss minus. Det typiske medlemmet er en ansatt på et regnskapskontor. På spørsmålet om hvorfor man skal være medlem, svarer Kari Høidalen dette:

– Vi er den eneste fagforeningen for regnskapsførere i Norge. Vi driver faglig oppfølging overfor medlemmene gjennom ulike kurs og har relevante tarifftilbud via tilslutningen til Negotia. Dessuten er Økonomiforbundet aktivt tilstedeværende i mange offentlige institusjoner. Vi er stadig i møter med Skatteetaten, Altinn og Brønnøysundregistrene. På den måten kan vi påvirke på arenaer hvor avgjørelser tas, og jo flere vi er desto større trykk kan vi legge bak våre innspill og krav.

Medlemspotensialet er stort, og som de fleste andre skulle Høidalen gjerne hatt trylleformelen som gjorde at flere organiserte seg.

– Den har vi dessverre ikke. Men jeg tror det beste vi kan gjøre er å sørge for å ha mest mulig fornøyde medlemmer. Stabiliteten viser vel at vi lykkes ganske godt med det. Og så har vi alltid ambisjoner om å vokse, både på kort og lang sikt, pluss noen strategiske tanker som vi ikke kan røpe foreløpig, sier Økonomiforbundets styreleder Kari Høidalen.