Mange jobber i privat sektor

Fra privat sektor forteller fungerende NHO direktør Ole Erik Amlid, som også deltok på konferansen, at mange av medlemmene deres nå opplever mangel på arbeidskraft. I tillegg er den økonomiske situasjonen i Norge bra, og mange bedrifter opplever vekst.

Erna Solberg ønsker at de bedriftene som trenger arbeidskraft først henvender seg til NAV hvis det er behov for flere ansatte.

– Mitt budskap til bedriftene er først å forhøre seg med NAV før de henvender seg til utenlandske vikarbyråer for å finne folk, og det bør vi egentlig systematisk fortelle arbeidsgivere, at det er lettere å gå den veien, sier Erna Solberg.

På den måten kan det bli lettere for NAV å ha oversikt over de ledige jobbene, og tilby de som ønsker seg inn i arbeidslivet en relevant jobb der de finnes.

NAV vil selvfølgelig også ha en sentral rolle i inkluderingsdugnaden, og har blant annet laget en veiviser for arbeidsgivere som ønsker å tilby jobb til en som står utenfor arbeidslivet. Nav-sjef Sigrun Vågeng er klar på at NAV skal gjøre sin del av jobben:

– Vi har fullt trøkk på inkluderingsdugnaden i NAV. Ikke bare på den store, men også den som er i offentlig sektor. Vi har etter hvert begynt å snakke om denne som «fem-prosenten», fordi vi jo skal ha et mål å jobbe etter, svarer Vågeng på konferansen.

For mange utenfor

Likevel står fortsatt altfor mange utenfor arbeidsmarkedet og hvis ikke flere kommer i jobb er både NAV og regjeringen enige om at det kan skape problemer for utviklingen av velferdsstaten fremover. Spesielt er det urovekkende at tall fra NAV viser at i 2017 var 51.000 ungdom mellom 20-29 år i utenforskap med trygd. Mange av disse har ulike former for trygd, 25 prosent har for eksempel uføretrygd, mens 24 prosent i denne gruppen mottar sosialtrygd.

Spørsmålet er hvorfor det er slik, og hva som må gjøres for å flere ut i jobb. Svaret på det er sammensatt, og konferansen belyste at det er mange ulike behov som skal forenes når de som av ulike årsaker er utenfor arbeidslivet skal ha en jobb. På den ene siden må behovene til arbeidsgivere som ønsker kompetent arbeidskraft løses, men på den andre siden må mange som opplever å stå utenfor arbeidslivet, fordi de enten har en funksjonsnedsettelse eller har et hull i CV-en finne en arbeidsgiver som passer for dem. Da må ofte NAV ta flere virkemidler i bruk, og i noen tilfeller være villig til å bruke skjønn for å få den enkelte ut i jobb.

I tillegg kan det være mange ulike barrierer som utdannelse, helsesituasjon, omsorgssituasjon eller språk som gjør det komplisert for dem som står utenfor arbeidslivet å komme inn.

– Spørsmålet om hva som er de samlede barrierene for å folk i jobb, er noe vi er opptatt av å se på, bekrefter kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV.

Han mener det vil være spesielt viktig å få modeller som identifiserer ulike former for barrierer som de som står utenfor arbeidslivet opplever. Arbeidet med å utforme slike modeller er noe NAV skal jobbe med fremover.

IA når ikke målet

Statsminister Erna Solberg legger vekt på at det er viktig å få frem bedre løsninger for dem som står utenfor arbeidslivet og trekker frem IA-avtalen som et eksempel. Avtalen har eksistert i 17 år. Her mener hun at målet ikke har blitt nådd.

– Det er et klart mål om at folk med nedsatt funksjonsevne skal inn i arbeidslivet, men det målet har vi ikke nådd. Derfor har vi satt i gang denne dugnaden, sier hun.

Heller ikke seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret mener at IA-avtalens opprinnelige forutsetninger er oppnådd, slik intensjonen har vært.

– Nei jeg syns ikke målene i IA-avtalen er oppnådd, sier han. Røed har forsket mye på arbeidsløshet og sykefravær i Norge. Han er klar på at IA-avtalen ikke har ført til at mange flere av dem som står utenfor arbeidsmarkedet har fått varige jobber.

– Men jeg tror en god ting ved IA-avtalen har vært at partene i arbeidslivet har måttet ha jevnlige kontakt for å diskutere avtalen, sier han til Negotia magasin i etterkant av innlegget til statsministeren.

Jobb mer enn økonomi

Erna Solberg er klar på at regjeringens viktigste prosjekt er å skape et bærekraftig velferdssystem som inkluderer flere i samfunnet. Hun minner om at inkluderingsdugnaden selvfølgelig dreier seg om å skape økonomisk bærekraft fremover, men hun er også opptatt av viktigheten av å ha en jobb å gå til.

– Jobb er utrolig viktig for den sosiale inkluderingen i vårt samfunn, sier hun, og legger til:

– Derfor er målsettingen for oss at flest mulig kommer i jobb for å føle at de mestrer sitt eget liv, og derfor må vi tenke litt annerledes fremover