– Ble litt satt ut

Og noen ganger er det heldigvis sånn at de som virkelig fortjener heder og ære for innsatsen som legges ned, også får det. Svein Åge Haugli ble nemlig i fjor høst tildelt Negotias gjeveste utmerkelse hedersprisen. Et høytidelig øyeblikk på landsmøtet, med raus omtale, staselig prisgave, stående applaus og masse varme gratulasjoner.

Vi møter Svein Åge til en prat på arbeidsplassen Strand Unikorn på Moelv en kald og tørr vinterdag i februar. Et naturlig åpningsspørsmål er hva han tenkte da han sikkert skjønte mer og mer at det var han det skulle hedres den lørdagskvelden i november.

– Det første jeg kan si er at jeg ikke er så begeistra for oppmerksomhet retta mot meg sjøl. Og da jeg begynte å ane at det var meg det ble snakka om oppe fra scenen, så tenkte jeg nok at det også er andre til stede som hadde fortjent hedersprisen like mye som meg. Men for all del, jeg ble jo først og fremst glad og stolt. Og litt satt ut av det hele, så jeg fikk ikke sagt så mye.

Ikke så glad i oppmerksomhet, altså. Men hvordan henger det da sammen at denne mannen likevel har tatt på seg så mange verv i forbudet? På lokalt og sentralt nivå, og over veldig mange år. Man stiller seg jo laglig til for eksponering da, gjør man ikke?

– Jo da, det er klart. Det er en dobbelthet i det der. Jeg liker å være med og påvirke, men ønsker samtidig ikke å stå helt fremst bestandig. Altså …, jeg trives vel bedre med å løfte andre fram og holde meg litt i bakgrunnen sjøl. Trekke i trådene på en god måte. Noe i den retningen.

Korn, potet og råsprit

Vi hopper noen tiår tilbake i tid. Til da unge Haugli skulle velge utdanningsvei. For en ekte hedmarksgutt som han, var det landbruket og ting som spirer og gror som fristet å lære seg mer om. Derfor ble det agronomutdanning, på Jønsberg utenfor Hamar.

– Jeg er forresten utdanna industrimekaniker også, eller nesten da. Mangler bare en liten bit for å kunne kalle meg det på ordentlig. Men ja, jeg er agronom. Etter militæret jobba jeg et års tid på gårder rundt omkring her. Og så begynte jeg å se meg om etter en jobb jeg kunne bli i ei stund. Og da ble det her hos Strand. Det var i 1989. Starta i butikkutsalget og gikk seinere over til logistikk, lager og som driftsleder såkornproduksjon. Nå er stillingstittelen min teamleder plantekultur.

Det fulle navnet på bedriften var i 1989 var Strand Brænderi. For det var nemlig spritproduksjon denne virksomheten holdt på med fra starten av, som er så lenge siden som i 1843.

– På den tida ble det lagd brennevin på de fleste gårdsbruk, men så kom det en lov som gjorde det forbudt å produsere små kvanta. Tanken var vel å dempe misbruket. Dermed gikk noen gårder her i området sammen og etablerte et destilleri for framstilling av råsprit, som oppfylte lovens krav til mengde. Denne produksjonen fortsatte helt fram til 2018, forklarer Haugli.

Han forteller at hovedproduktene hos Strand Unikorn i dag er såkorn, settepoteter, plenfrø, kraftfor, gjødsel med mer, og at det i tillegg til hovedanlegget på Moelv er lokasjoner og produksjon flere steder i landet. For eksempel på Vippetangen og Sjursøya i Oslo og Namdalseid i Trøndelag. Årsomsetningen er på voksne 1,2 milliarder.

Organisert og engasjert

Rundt ti år etter at Svein Åge fikk jobb hos Strand Brænderi, ble det etablert Negotia-klubb i bedriften. Han har dermed lang fartstid som organisert arbeidstaker, og det har altså ikke begrenset seg til å «bare være medlem».

«Vi skjønte at arbeidsvilkår, lønnsoppgjør og mange viktige ting ble avtalt og avgjort i møte mellom ledelsen og de tillitsvalgte, uten at «vi andre» kunne påvirke noe særlig. Derfor organiserte vi oss.»

– Vi ansatte i administrasjonen var den siste gruppa som organiserte seg. De andre klubbene her er i Fellesforbundet og Naturviterne. Vi skjønte at arbeidsvilkår, lønnsoppgjør og mange viktige ting ble avtalt og avgjort i møte mellom ledelsen og de tillitsvalgte, uten at «vi andre» kunne påvirke noe særlig. Derfor organiserte vi oss, og vi valgte Negotia, eller NOFU som det het den gangen. Det var et bra valg, vi har fått mye god hjelp av forbundet opp gjennom åra, sier Svein Åge Haugli.

Han sier bedriften, som fortsatt er eid av bønder, heldigvis har gått rimelig bra hele tiden. De helt dramatiske situasjonene har derfor ikke inntruffet. Men helt fritt for knuffing mellom partene har det ikke vært. Han vet hva han snakker om, etter mange år som klubbleder.

– Vi har hatt våre omorganiseringer her også. Sånt er alltid krevende, og da har det nok noen ganger gått ei kule varmt. Men jeg vil si at det er takhøyde for uenighet og at det er greit med litt temperatur i forhandlingene. En ting som er spesielt når man er tillitsvalgt så lenge som jeg har vært, er at du ser en del ledere komme og gå. Det kan være en utfordring det, men vi finner ut av det.

– Viktig at folk møtes

Ganske kort tid etter at han meldte seg inn, dro Svein Åge på møte i den lokale Negotia-avdelingen. Han likte den gode blandingen av fag og sosialt som preget aktiviteten der, og tok kjapt på seg verv som vara til styret. Et par år seinere be han nestleder og etter enda et par år leder. Den posisjon han hadde inntil i fjor. Til sammen 18 år.

– Jeg mener det er viktig med lokalavdelinger. Den vi har i vårt område heter Innlandet og dekker hele dette store fylket. Men det er likevel lokalt, og det betyr noe. Det handler vel om fellesskap i nærområdet, og at kombinasjonen av det faglige og sosiale binder folk sammen.

– I vår avdeling har vi for eksempel holdt på det fysiske formatet ved arrangering av lønnskonferanser, og vi har arranger flere lokale kurs for tillitsvalgte med flinke kursledere fra Negotia sentralt. Sommerturen vår med Skibladner er også blitt en kjær tradisjon som alltid er fullbooka. Jeg tror rett og slett det er viktig at folk møtes, sier Svein Åge Haugli.

Han framhever også arrangementene i sentral regi, som tariffkonferanser, regionsmøter, landsmøter – og selvsagt ledervervet i den sentrale valgkomiteen.

– Ja, og jeg synes jeg har vært heldig som har fått være med på alt dette i så mange år. Jeg har vært heldig med valg av kone også, forresten, for hun har alltid heia på at jeg engasjerer meg.

På landsmøtet i fjor ble det vedtatt sammenslåing med YS-forbundet Delta. Tilpasninger i denne sammenhengen pågår, som omtalt på annet sted i magasinet. Svein Åge Haugli var ikke blant dem som stilte seg bak denne beslutningen.

– Blant dem som stemte mot sammenslåing, det var vel 11 delegater til sammen, så var jeg en av dem. Jeg synes dette har gått altfor fort, og ser heller ikke hvilke gevinster Negotia skal få ut av det. Det er for seint å gjøre om dette nå, men jeg vil i hvert fall være åpen om hva som er mitt ståsted i saken, sier Haugli.

Knekke fagforeningskoden

Et standardspørsmål til en klubbleder er hvordan det jobbes med å rekruttere medlemmer, og særlig få de yngre til å knekke fagforeningskoden.

– Medlemstallet i klubben vår har vært temmelig stabilt, vi har over tid ligget på 12-15 medlemmer. Litt potensial for økning er det nok, men det er ikke så veldig stort, og at noen ikke vil være med må bare respekteres.

Når det gjelder unge ansatte, er det Hauglis erfaring at holdningen er en del annerledes enn før.

– Som jeg sa innledningsvis var jeg ute etter en jobb på et sted jeg kunne bli ei stund den gangen jeg begynte her. Inntrykket mitt er at mange unge i dag har en annen plan. De tenker å bli noen år kanskje, før de skal videre til andre ting.

– Men det skal sies at vi er ikke bare gamlinger i klubben her, altså. Vi får unge inn som medlemmer også. Og når det gjelder det å knekke fagforeningskoden, så har jeg erfart at det skjer noe med de fleste når de opplever utfordringer på arbeidsplassen. Utfordringer som en fagforening kunne hjulpet dem med, sier Svein Åge Haugli.

Tre om Svein Åge:

Erik Nikolai Thorsrud

Kollega i Strand Unikorn

Jeg har jobbet med Svein Åge i åtte år. Han er alltid først på jobb om morgenen og er klar med kaffen. Svein Åge er en dyktig og ansvarsbevisst kollega som leverer arbeid av høy kvalitet.

Han er strukturert, løsningsorientert og bidrar positivt til arbeidsmiljøet. Han møter både kollegaer og samarbeidspartnere med respekt og profesjonalitet, og er en person man trygt kan stole på både faglig og menneskelig.

Veldig fortjent at Svein Åge fikk hedersprisen.

Aina Fevang

Kasserer i avdeling Innlandet

Jeg har kjent Svein Åge i rundt 20 år, gjennom arbeidet i avdeling Innlandet hvor han var leder i mange år og fortsatt er styremedlem. Svein Åge er en samlende person, som ser alle rundt seg og som alltid hører på andres meninger. Som leder har han evnen til å sy sammen konklusjoner som alle er med på.

Det er lett å føle seg trygg og ivaretatt av Svein Åge. Han stiller opp selv om han har en hektisk hverdag. Han er en lun og fin fyr, en trygg bauta og et godt forbilde.

En veldig fortjent hederspris!

Stein Sele

Tidligere kollega i valgkomiteen

Eg har kjent Svein Åge i eit kvart århundre gjennom mine verv i Negotia. Me var begge i forbundets valgkomite i ei årrekke. Der gjorde han ein veldig grundig og god jobb. Han er ein skikkelig sindig og rolig kar som er engasjert og har gjennomtenkte meiningar i diskusjonar som folk lyttar til. Gjennom sine mange år som tillitsvalgt i klubb, avdeling og forbundets valgkomite kjenner han organisasjonen veldig godt.

Då Svein Åge overtok som leiar av valgkomiteen kom det eit ekstra eventuelt-punkt på sakslista i årets siste møte. Dette viste seg å være smaksprøve på Strand juleakevitt, ei edel vare som peikar tilbake på dei lange tradisjonane i bedriften der Svein Åge jobber. Den nye saka vart veldig godt mottatt, og ble ein tradisjon i valgkomiteen.

Ein skikkelig velfortjent hederspris, oghjertelig velkommen i klubben!