Utgangspunktet for samboere

Dersom samboere ikke har inngått en samboeravtale, vil et samboeroppgjør avgjøres etter alminnelige formuerettslige prinsipper. Utgangspunktet i norsk rett er at hver av samboerne tar med seg sine eiendeler og sin personlige gjeld ut av samboerskapet. Det innebærer at hver av partene eier det vedkommende selv har kjøpt, og hefter for sin egen gjeld.

Kun der samboerne eier eiendeler i fellesskap (sameie), kommer sameielovens regler til anvendelse. I praksis kan dette føre til resultater som oppleves urimelig, særlig der partene under samlivet har hatt en skjev fordeling av utgifter eller bidrag til felles verdier.

For å sikre forutsigbarhet, rimelige løsninger og forebygge store konflikter ved et eventuelt samlivsbrudd, vil det derfor ofte være hensiktsmessig å inngå en samboeravtale. Det anbefales også å oppdatere samboeravtalen ved endringer i samboerskapet, slik at den til enhver tid gjenspeiler partenes verdier, økonomi og ønsker i forbindelse med et eventuelt økonomisk oppgjør.

Hvis samboere går fra hverandre, skal denne legges til grunn ved et økonomisk oppgjør. For å komme utenom samboeravtalen må det foreligge grunnlag for ugyldighet. En samboeravtale vil kunne være ugyldig hvis den eksempelvis er inngått under tvang, svik eller den er åpenbart urimelig. Det skal imidlertid mye til før en samboeravtale settes til side.

Hva kan inngå i en samboeravtale?

Ingen lovbestemte formkrav. Det gjelder ingen lovbestemte formkrav til inngåelse av en samboeravtale. En muntlig avtale vil i utgangspunktet være like bindene som en skriftlig avtale, men en muntlig avtale vil ofte være vanskelig å bevise.

Ved uklarhet om tolkningen av avtalen, skal partenes felles forståelse legges til grunn. Foreligger det ikke en slik felles forståelse, må tolkningen baseres på blant annet ordlyden, omstendighetene rundt avtaleinngåelsen og partenes senere opptreden. Dersom flere avtaler er inngått, er det den sist inngåtte avtalen som gjelder.

Av hensyn til bevissikring og klarhet bør samboeravtalen derfor være skriftlig, datert og signert av begge parter. Det anbefales også at hver av samboerne oppbevarer et eksemplar på et trygt sted, eksempelvis i safe og/eller digitalt. Videre vil det være fornuftig at begge parter mottar juridisk rådgivning før avtalen inngås, slik at rettigheter og konsekvenser er tilstrekkelig vurdert.

Generelt. Det er stor avtalefrihet for hva samboere kan regulere i en samboeravtale. Avtalen bør imidlertid angi hvordan partenes verdier skal fordeles og verdsettes ved et eventuelt oppgjør, samt hvordan oppgjøret praktisk skal gjennomføres, herunder frister for overtakelse, salg, pengeoverføring, m.m.

Bolig, hytte, bil og andre verdigjenstander. Det anbefales at eierforholdet til bolig, hytte, bil og andre verdigjenstander klart fremgår av samboeravtalen, samt hvordan disse skal fordeles ved et samlivsbrudd. Det bør fremgå hvem som er eier, hvilken eierbrøk som gjelder og eventuelt hvordan verdsetting og fordeling skal skje.

Eierbrøken må ikke nødvendigvis samsvare med det som er tinglyst, dersom samboerne ønsker en annen fordeling ved et eventuelt brudd.

Dersom én av samboerne eier bolig fra før, eller partene ønsker å endre eierbrøk under samboerskapet, anbefales det å innhente verditakst eller bli enige om hvilken verdi som skal legges til grunn. Endringer bør også reflekteres i en oppdatert samboeravtale.

Bankinnskudd, fond, aksjer og andre pengeverdier. Samboeravtalen bør regulere hvordan bankinnskudd, fond, aksjer og andre pengeverdier skal fordeles. Dette er særlig viktig der midlene i realiteten er felles, men formelt står registrert på én av partene. Avtalen bør angi eierbrøk og om hele eller deler av verdiene skal holdes utenfor likedeling.

Innbo og løsøre. Hvor omfattende reguleringen av innbo og løsøre skal være, avhenger av partenes behov. I mange tilfeller er det tilstrekkelig å avtale at innbo og løsøre fordeles i minnelighet ved samlivsbrudd. Dersom partene ønsker en mer detaljert regulering, kan det være hensiktsmessig å utarbeide et vedlegg til samboeravtalen med oversikt over fordelingen.

Affeksjonsverdi. Samboeravtalen kan også regulere fordeling av gjenstander og kjæledyr som i hovedsak har affeksjonsverdi, selv om den økonomiske verdien er begrenset.

Gjeldsansvar. Det er også viktig at det i en samboeravtale fremgår hvem som hefter for hvilke lån, og hvordan gjeldsansvaret skal fordeles mellom partene ved et samlivsbrudd. For eksempel kan det avtales at samboerne internt skal dele ansvaret for all gjeld likt, selv om bare én står som låntaker overfor långiver.

Vederlag og kompensasjon. Samboerne kan avtale at en av partene skal ha krav på vederlag eller kompensasjon dersom fordelingen ellers vil bli urimelig. Dette kan være aktuelt der én av samboerne har vært hjemmeværende med felles barn eller i vesentlig grad har bidratt til den andres verdiskaping.

Utgifter under samlivet. Samboerne kan også regulere hvordan løpende inntekt og utgifter skal fordeles under samlivet. For eksempel kan det fremgå i samboeravtale hvordan strøm, mat, lån, forsikringer og andre husholdningsutgifter skal fordeles mellom samboerne.

Samboers arverett

Det er ikke slik at samboere automatisk arver hverandre eller har rett til å sitte i uskiftet bo. For å sikre hverandre økonomisk anbefales det derfor at samboere både oppretter samboeravtale og testament.