1. Hvor mange tariffavtaler har Negotia, og hva betyr egentlig en avtalerevisjon?

Med stort og smått har Negotia medlemmer på rundt 20 tariffavtaler. Den desidert største er Funksjonæravtalen med NHO. Deretter kommer Selgeravtalen med NHO, Funksjonæravtalen med Virke og Landsomfattende tariffavtale for administrativt personale (LTAP) med Virke. En avtalerevisjon innebærer forhandlinger om innholdet i avtalene, for eksempel bestemmelsene om lønnsforhandlinger, arbeidstid, kompetanseutvikling med mer.

2. Hvilke er Negotias viktigste tariffavtaler, og hva er forskjellene på dem?

Alle tariffavtalene er viktige for medlemmene de omfatter. Hvis man rangerer viktigheten etter størrelse, er dette avtalene nevnt i forrige punkt. Det er mange forskjeller på avtalene, men strengt tatt handler det om variasjoner over samme tema. Den store forskjellen er at noen tariffavtaler har minstelønnssatser som forhandles fram sentralt (vanligvis i tillegg til lokale forhandlinger), mens andre har bare lokale forhandlinger. Funksjonæravta len og Selgeravtalen med NHO er eksempler på det sistnevnte. Disse er også dominerende i Negotias medlemsrekker.

3. Hvordan er gangen i en avtalerevisjon?

Partene avtaler et oppstarttidspunkt med kravoverlevering, og avklarer sine ståsteder og krav foran forhandlingene. Det settes av en definert tid for forhandlingene, med frist for enighet, vanligvis to-tre dager. Hvis det blir brudd søker partene bistand hos Riksmekleren for å komme til enighet. I frontfagsoppgjøret er dette «løpet» med tidspunkter og frister bestemt på forhånd (se faktaboks). I de øvrige oppgjørene bestemmes dette som oftest fortløpende, blant annet avhengig av når Riksmekleren har tid.

4. Hva er viktig for Negotia å bringe inn i avtalerevisjonene i år?

På tariff- og fagkonferansen 5. og 6. mars diskuterer Negotia-tillitsvalgte krav i årets hovedoppgjør. Noen aktuelle temaer er kunstig intelligens, livsfasepolitikk, arbeidstidsordninger og kompetanse. Kravene utformes på bakgrunn av debatten og innspillene på konferansen.

5. Kan det bli streik?

Dette er standardspørsmålet ved alle hovedoppgjør med avtalerevisjon. Svaret er at: ja, det kan bli streik. En streik kan iverksettes først etter at mekling er gjennomført uten at enighet er oppnådd. Som en del av prosessen og formkravene i forkant har forbundene sendt varsel om plassoppsigelse og plassfratredelse. Plassfratredelsen gis med minst fire dagers varsel. Her klargjøres det hvem av de organiserte arbeidstakerne som tas ut i streik.

Det settes av tid for mekling hvor partene møtes hos Riksmekleren, og det settes en frist for enighet. Fristen er stort sett alltid ved midnatt siste meklingsdag. Det vanlige er at en streik starter ved arbeidsdagens begynnelse etter at mekling er brutt. (Ofte går meklingen på overtid, så dette varierer litt).

En streik får også betydning for dem som ikke tas ut og er direkte berørt, særlig hvis den blir langvarig. Dette fordi bedriftene på grunn av økonomiske og driftsmessige konsekvenser som følge av streiken, kan permittere ansatte.