Hvorfor er dette urimelig?

For en deltidsansatt vil det kunne oppleves urimelig at denne selger fritiden sin på samme måte som heltidsansatte, men får dårligere betalt for timene utover arbeidsavtalen sin.

To sentrale EU dommer

EU-domstolen har de siste årene slått fast i to sentrale dommer at det kan være ulovlig forskjellsbehandling når deltidsansatte ikke får overtidsbetaling for arbeid ut over egen stilling, mens heltidsansatte får tillegg så snart de går utover sin normale arbeidstid.

Avgjørelsene er basert på EUs deltidsdirektiv som er tatt inn i norsk rett. Direktivet sier at det ikke er lov å forskjellsbehandle heltids- og deltidsansatte.

Lufthansa-dommen ble avsagt 19. oktober 2023 og gjaldt en Lufthansa-pilot som var ansatt i 90 prosent stilling. Han fikk flytillegg først når han hadde fløyet like mange timer som en heltidsansatt. EU domstolen slo fast at dette var i strid med deltidsdirektivet, fordi deltidsansatte da ble behandlet mindre gunstig enn heltidsansatte uten saklig grunn.

Dialyse-dommen ble avsagt 29. juli 2024 og gjaldt to sykepleiere i 40 og 80 prosent stilling. I likhet med norsk praksis fikk sykepleierne ikke overtidstillegg før de hadde jobbet tilsvarende full stilling. Sykepleierne krevde overtidstillegg for arbeid utover sine stillinger. Domstolen fant at det var ulovlig forskjellsbehandling i strid med deltidsdirektivet at de ikke fikk overtidsbetaling når de jobbet utover sin stillingsprosent.

EU domstolen konkluderte med andre ord med at dette var en diskriminering av deltidsansatte, da det ikke ble praktisert en forholdsmessig reduksjon av innslaget for overtidsbetaling.

Dommene betyr i praksis at deltidsansatte skal ha rett til tillegg /overtidstillegg allerede når de jobber utover sin egen avtalte arbeidstid, ikke først når de når heltidsnormen.

To dommer fra Danmark

Danmark er bundet av den samme EUretten som Norge er, og det var knyttet stor spenning til to rettssaker i Danmark som omhandlet denne problemstillingen.

Nylig ble det avsagt dommer i sakene som omhandlet hvorvidt danske tariffavtaler i industrien var i strid med deltidsdirektivet og diskriminerende. Praksisen gikk ut på at deltidsansatte måtte arbeide utover det som er normal tid for heltidsansatte, for å få rett til overtidsbetaling. Danske domstoler konkluderte med det samme som EU-domstolen; at dette var en diskriminerende praksis i strid med deltidsdirektivet.

Den danske domstolen fastslår også at det ikke skal gjøres begrensninger i eventuelle tilbakebetalingskrav.

Allerede samme dag som dommene ble avsagt, gikk arbeidsgiversiden ut og erkjente at de hadde ført en ulovlig og diskriminerende praksis, og at de ville endre denne. Dansk fagforening har forventing om at de danske tariffavtalene om overtid for deltidsarbeidende endres som følge av de nevnte dommene.

Den danske dommen er en veldig viktig seier for fagbevegelsen i Danmark og Norden.

«Fagbevegelsen i Norge mener at deltidsansatte ut fra EU-dommene har rett til overtidsbetaling fra første time de jobber utover avtalt stillingsprosent – ikke først når de har «jobbet seg opp» til full stilling.»

Søksmål i Norge

Flere fagforeninger har tatt ut søksmål for å få avklart rettsstillingen i Norge. I januar og februar 2026 var to rettssaker oppe i tingretten angående denne problemstillingen. Det er LO-forbundene Handel og Kontor og Fagforbundet som kjører sakene om etterbetaling av overtid tre år tilbake i tid.

I den ene saken opplevde den ansatte som arbeidet deltid at hun måtte «jakte på ekstravakter». Hun ville være mest mulig tilgjengelig for arbeidsgiver og fikk dermed ikke planlagt fritiden sin. Det forventes dom i sakene i løpet av februar.

Mest sannsynlig ender noen av de norske sakene i Høyesterett for endelig avklaring.

Hvordan skal dette løses i Norge?

Fagbevegelsen i Norge mener at deltidsansatte ut fra EU-dommene har rett til overtidsbetaling fra første time de jobber utover avtalt stillingsprosent – ikke først når de har «jobbet seg opp» til full stilling.

Arbeidsgiverforeningene har argumentert for at reglene ikke er slik å forstå. De mener det blant annet må skilles mellom frivillig og ufrivillig deltid. Videre er de bekymret for kostnadene dette vil kunne innebære for den enkelte arbeidsgiver.

Regjeringen mener at saken må utredes. De satte i fjor ned et utvalg som skal behandle EU-dommene. Der sitter det representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. De skal etter planen levere sin rapport 1. september i år.

Fordeler med endring av praksis

Dagens praksis har økonomisk insentiv for arbeidsgivere til å holde folk i små stillinger og dekke et reelt overtidsbehov gjennom «ekstravakter» og mertid, i stedet for å tilby faste, høyere stillingsprosenter.

Mer overtidsbetaling til deltidsansatte vil presse fram flere heltidsstillinger og mer reelle deltidsstillinger. I tillegg stiller dette krav til arbeidsgiverne om god planlegging og organisering, noe som er et gode i seg selv.

Framover

Framover vil en endring av praksis innebære at deltidsatte vil ha krav på overtid utover sin stillingsprosent enten den er 20, 50 eller 80 prosent. Mange deltidsansatte vil kunne ha krav på etterbetaling av overtid inntil tre år tilbake.

Hvis du er deltidsansatt og til tider arbeider ekstra, vil dette kunne gjelde deg. Det samme gjelder om du er tillitsvalgt og har deltidsansatte som medlemmer.