Negotias rådgivere og advokater svarer
Send ditt spørsmål til arbeidsliv@negotia.no
Bidragsytere til denne utgaven av «Spør oss»:
![]() Anne Kathrine Nordvang, rådgiver |
![]() Anne-Lene Gabrielsen, rådgiver |
![]() Nina Møglestue, rådgiver |
Hjemme med sykt barn – rett til sykepenger
Spørsmål: Jeg har vært syk over ett år og har passert maksdato. Jeg er tilbake i jobb, men har ikke opparbeidet meg rett til sykepenger ennå. Hvordan blir dette når jeg må være hjemme med sykt barn? Hvor lenge må jeg jobbe for å ha rett til egenmeldingsdager hos arbeidsgiver?
Svar. Egen sykdom og sykt barn er to forskjellige ting. Det er retten til sykepenger som er brukt opp, ikke retten til omsorgspenger. Når barn blir syke, har man derfor rett til å være hjemme med syke barn og motta omsorgspenger.
Ved egen sykdom har vi to ulike regelsett for rett til sykepenger; sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden (krever egenmelding) og sykepenger fra trygden (krever sykemelding). For å kunne bruke egenmelding i arbeidsgiverperioden for egen sykdom må man gjenoppta arbeidet i tråd med arbeidsavtalen og være frisk i 16 dager. Det er verdt å merke seg at dager man er hjemme med syke barn og eventuelle feriedager, regnes med i opptellingen av de 16 dagene.
Dersom man bare delvis gjenopptar arbeidet, vil man ikke starte opptjening til ny arbeidsgiverperiode. For å opparbeide seg rett til sykepenger fra trygden må man være helt arbeidsfør i 26 uker.
Anne Kathrine
Innsyn i lønnsopplysninger
Spørsmål: Da vi i forkant av lønnsforhandlingene krevde utlevert liste over alle medlemmenes brutto månedslønn, fikk vi til svar at de ikke kunne det på grunn av «GDPR» (personopplysningsloven). Stemmer dette? Må vi skaffe skriftlig tillatelse fra hver enkelt? Eller må vi hente tallene fra hvert medlem selv?
Svar: Nei, det stemmer ikke. Etter tariffavtalen er bedriften pliktig til å utlevere lønnsopplysninger til tillitsvalgte før de lokale lønnsforhandlingene. Det er slik de tillitsvalgte får innsikt i lønnsmassen, det vil si alle medlemmenes brutto månedslønn/årslønn. Når det for eksempel fremmes krav om en prosentvis regulering, beregnes dette av lønnsmassen - ikke av virksomhetens driftsinntekter eller samlede lønnskostnader.
Kort fortalt er GDPR EUs regelverk for personvern og en del av personopplysningsloven. De tillitsvalgte har rett til å få utlevert relevante lønnsopplysninger for sine medlemmer, da de har en legitim interesse i å ivareta tariffavtalens bestemmelser, herunder gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger. Personopplysningsloven er ikke til hinder for en slik utlevering.
«De tillitsvalgte har rett til å få utlevert relevante lønnsopplysninger for sine medlemmer (…) Personopplysningsloven er ikke til hinder for en slik utlevering.»
Inngåelsen av medlemskapet ansees som et samtykke til at tillitsvalgte får innsyn i den enkeltes lønn, så dere behøver ikke kreve tillatelse fra hver enkelt. Arbeidsgiver må dele konkrete lønnsopplysninger, fordi en slik forpliktelse følger av tariffavtalen.
Hvis bedriften står på sitt og nekter å levere ut disse opplysningene, så må dere få skrevet en protokoll som viser hva dere er uenige om og deretter sende den inn til oss så vi kan ta tvisten videre.
Anne-Lene
Foreldrepermisjon og pensjonsopptjening
Spørsmål: Jeg er ansatt i privat sektor, er gravid og går ut i foreldrepermisjon om kort tid. Jeg lurer på om jeg får pensjonsopptjening mens jeg har permisjon. Jeg lurer også på hvor og hvordan pensjonsopptjeningen skjer under permisjonstiden.
Svar: Som arbeidstaker i privat sektor har du pensjonsopptjening i folketrygdens alderspensjon og i bedriftens tjenestepensjonsordning. Det gjelder også mens du er i omsorgspermisjon og mottar foreldrepenger. Foreldre har rett til foreldrepenger i til sammen 12 måneder.
I tiden med lønnet foreldrepermisjon (foreldrepenger) opptjener du pensjon i folketrygden. Vilkårene for rett til foreldrepenger må være oppfylt. Blant annet at du må ha rettigheter i folketrygden og at du har hatt inntekt 6 av de 10 siste månedene. På nettsidene til NAV vil du finne en nærmere oversikt over hvilke regler som gjelder. Du kan velge mellom 80 prosent eller 100 prosent foreldrepenger, hvilket vil gjenspeiles i pensjonsopptjeningen.
Merk deg at selv om pensjonsopptjeningen hos NAV under mottak av foreldrepenger er for inntekt opp til 6G (som for tiden utgjør 780 960 kroner), så begrenser ikke det arbeidsgivers mulighet til å dekke full lønn utover 6G. Sjekk opp om det finnes slik ordning på din arbeidsplass.
«Som arbeidstaker i privat sektor har du pensjonsopptjening i folketrygdens alderspensjon og i bedriftens tjenestepensjonsordning. Det gjelder også mens du er i omsorgspermisjon og mottar foreldrepenger.»
For år med lav eller ingen inntekt, inkludert ulønnet permisjon, garanterer NAV pensjonsopptjening for omsorgsarbeid for barn under 6 år. Da sikres den forelderen som mottar barnetrygd en pensjonsopptjening i folketrygden som tilsvarer arbeidsinntekt på 4,5 G (omsorgsopptjening). Om ønskelig kan opptjeningen overføres til den andre forelderen. Dette må meldes til NAV.
Ansatte som forutsettes å gjenoppta arbeidet etter endt permisjon med foreldrepenger, skal omfattes av bedriftens pensjonsordning i permisjonstiden. De samme rettighetene gjelder for deg som for øvrige ansatte. Dermed skal du ikke meldes ut av bedriftens tjenestepensjonsordning mens du er i lønnet svangerskaps- / foreldrepermisjon.
Regelen gjelder selv om du mottar foreldrepenger direkte fra NAV. Det kan være lurt å kontakte personal/HR-avdelingen i bedriften for å være sikker på at dette praktiseres riktig. Dersom permisjonstiden din forlenges med ulønnet permisjon, så stanser normalt pensjonsopptjeningen fra arbeidsgiver. Sjekk likevel personalhåndboken, om det finnes avtalte ordninger eller særavtaler med utvidete rettigheter.
Nina
.jpg)
.jpg)
.jpg)