Tariffavtalen må brukes

For kort tid siden satte vi punktum for årets forhandlinger om Funksjonæravtalen med NHO. Vi kom i mål med flere viktige forbedringer, blant annet en ny bestemmelse om livsfasepolitikk og styrkede rettigheter på flere områder. Det er bra. Men jobben slutter ikke når avtalen er ferdigforhandlet. Det er egentlig da den begynner.

Tariffavtalen er det viktigste verktøyet vi har som fagforening. Likevel finnes det bestemmelser og muligheter i avtalene våre som vi kunne – og burde – brukt langt mer aktivt. En rettighet vi ikke kjenner til eller bruker, har begrenset verdi. Derfor må vi kjenne avtalene, snakke om dem og bruke dem – både medlemmer og tillitsvalgte.

Vi må snakke om lønn. I privat sektor skjer en stor del av lønnsdannelsen lokalt. Da betyr det noe hvor godt organisert vi er, hvor gode tillitsvalgte vi har – og hvor godt vi kjenner lønnsforholdene på arbeidsplassen. De fleste snakker ikke om sin egen lønn. Det bør vi gjøre noe med.

Åpenhet om lønn handler ikke om at alle skal tjene det samme. Men ved å snakke om lønn er det lettere å vite om lønnsforskjellene er rimelige og om de kan forklares. Hvis vi ikke vet hva kollegaer med tilsvarende arbeid, ansvar og kompetanse tjener, er det vanskeligere å vite hva vi selv bør tjene – og vanskeligere for de tillitsvalgte å føre gode lønnsforhandlinger.

Kunnskap om lønn gir et bedre grunnlag for å stille krav. Lønnsøkning er ikke noe arbeidsgiver «gir» oss. De ansatte er med på å skape verdiene i virksomheten. Når økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne danner grunnlaget for lokale forhandlinger, må også de ansattes bidrag til verdiskapingen være en del av bildet.

Flere trenger tariffavtale. Det er fortsatt mange som står uten dette. Det betyr at de mangler de kollektive rettighetene og forhandlingsmulighetene som en tariffavtale gir. Den individuelle arbeidsavtalen er viktig, men den kan ikke erstatte styrken i at vi forhandler sammen.

Derfor må vi ikke bare bli flinkere til å bruke tariffavtalene vi allerede har. Vi må også arbeide for tariffavtaler på flere arbeidsplasser. For tariffavtalen handler til syvende og sist om noe ganske enkelt:

Vi står sterkere sammen enn hver for oss!

Og et godt verktøy virker bare når vi bruker det.