Notabene

Funn i YS Arbeidslivsbarometer 2026

Arbeidslivsbarometeret gjennomføres årlig av Arbeidsforskingsinstituttet (AFI) på vegne av YS. 4 475 arbeidstakere har deltatt i årets undersøkelse. Her er noen funn i årets utgave.

Fagforeningenes legitimitet

Færre vil bli tillitsvalgte
Andelen som er positive til fagforeningsmedlemskap er fortsatt høy. Samtidig ønsker færre å bli tillitsvalgte, og tillitsvalgte rapporterer over tid om mindre innflytelse og respekt fra ledelsen.

Trygghet og tilknytning

Fortsatt bekymret for egen helse
Tryggheten i arbeidslivet er fortsatt høy, og færre frykter utenforskap. Samtidig er bekymringen for egen helse og arbeidsevne fortsatt historisk høy, særlig blant unge arbeidstakere.

Likestilt deltakelse

Kvinner gjør mer av det usynlige arbeidet hjemme
Kjønnslikestillingen har fortsatt å utvikle seg i retning av en mer lik fordeling av deltakelse i arbeidsliv, husarbeid og omsorgsarbeid. Likevel utfører kvinner fortsatt størstedelen av det usynlige koordineringsarbeidet i hjemmet. Over halvparten av deltidsansatte jobbet det siste året utover avtalt arbeidstid, som oftest for å stille opp for kollegaer eller fordi de trengte pengene.

Kollektiv lønnsdannelse

Liker kollektiv lønnsdannelse
Oppslutningen om tariffavtaler og kollektiv lønnsdannelse er fortsatt høy på tvers av politiske skillelinjer. Samtidig er yngre arbeidstakere, særlig unge menn, mest positive til prestasjonsbasert lønn.

Arbeidvilkår, stress og mestring

Opplevelsen av mening og mestring faller
Arbeidsvilkårene er i stor grad stabile, og tidspresset har avtatt, men det er tydelige forskjeller mellom grupper, der unge oftere rapporterer risikofylt arbeid og enkelte yrker og demografiske grupper opplever høyere tidspress. Samtidig har opplevelsen av mening og mestring falt til sitt laveste nivå i måleperioden.

Kompetanse

Økt tilrettelegging, men færre får brukt kompetansen sin
Flere opplever at arbeidsgiver legger til rette for kompetanseutvikling, men færre mener de har tilstrekkelig kompetanse, med klare forskjeller der eldre rapporterer bedre bruk av egen kompetanse enn yngre, og lavinntekts- og kortutdanningsgrupper rapporterer dårligere muligheter. Samtidig har interessen for formell videreutdanning falt, mens ikke-formell opplæring øker, i et arbeidsliv preget av økte forventninger til automatisering og kunstig intelligens som stiller større krav til kontinuerlig kompetanseutvikling.