Europeisk samarbeid viktigere enn noen gang

Helt siden andre verdenskrig har det vært et sterke bånd mellom USA og Europa. Viktigst har det sikkerhetspolitiske samarbeidet vært hvor USA og Europa sammen har garantert for hverandres sikkerhet. Men vel så viktig var det økonomiske samarbeidet der USA og Europa var viktige markeder for hverandres produkter og gjennom tett samarbeid ledende i den globale teknologiske utviklingen. Nå er det fullstendig politisk tillitsbrudd. De politiske lederne i Europa stoler ikke lenger på USA og den politiske ledelsen i USA sier åpent at dagens europeiske ledere ikke evner å håndtere sitt eget kontinents utfordringer.

Det transatlantiske sammenbruddet kommer samtidig med en brutal krig på det europeiske kontinentet, hvor Europa og USA burde stått sammen mot den russiske aggresjonen. Russlands krig i Ukraina er et uttrykk for et Russland med stormakts-ambisjoner som ønsker å undertrykke andre land. Alle land i Europa blir utrygge, men mest utsatt er selvsagt Russlands naboland, herunder Norge. Den nye sikkerhetstrusselen fra Russland understreker behovet for et sterkere europeiske samarbeid.

I denne kronikken skriver Rolf A. Vestvik om YS’ engasjement for å påvirke utviklingen i det internasjonale arbeidslivet.

Og på samme måte som Russland utfordrer europeisk sikkerhet, utfordrer Kina Europas økonomi. Der Kina tidligere konkurrerte på billige forbruksvarer, utfordrer de nå Europas kjerneindustrier direkte med høyteknologiske og subsidierte produkter. Et godt eksempel er den europeiske bilindustrien. I 2019 eksporterte Kina cirka 1 million biler, i 2026 vil tallet bli omkring 9 millioner. Men også på andre områder er Kina en bekymring. Kina kontrollerer rundt 70 prosent av verdens produksjon av sjeldne jordarter og kritiske mineraler som trengs til alt fra mikrobrikker til vindmøller. Kina er derfor en felles utfordring som kun et samlet Europa kan håndtere.

På toppen av utfordringene som forholdet til USA, Kina og Russland utgjør, må vi også håndtere den teknologiske revolusjonen vi står midt oppe i. Diskusjonen går hardt i disse dager om hvorvidt kunstig intelligens kan føre til en utryddelse av menneskeheten. Fremtidsspådommene er mange og varierer fra det dypt dystopiske til at kunstig intelligens vil utrydde sykdommer og bidra til sosial utjevning. Hva som blir resultatet, aner vi ikke. Men kunstig intelligens viser at internasjonalt samarbeid er helt avgjørende.

Og dette er nettopp årsaken til at YS og medlemsforbundene i YS bruker mye tid og ressurser på internasjonalt samarbeid. YS har ikke noe standpunkt om hvorvidt Norge bør bli medlem av EU eller ikke. Vår oppgave er å jobbe for at norske arbeidstakeres rettigheter bevares og styrkes. De store utfordringene vi står ovenfor slår rett inn i alle deler av norsk arbeidsliv. Norske arbeidstakere bruker kinesiske produkter. Norske jobber påvirkes direkte av at USA innfører økt toll på norske produkter. Våre medlemmer innenfor totalberedskapen blir pålagt helt nye oppgaver som følge av den nye sikkerhetspolitiske situasjon. Kort sagt; norsk arbeidsliv er en del av det internasjonale arbeidslivet og derfor må YS og forbundene bruke den påvirkningen vi har.

«Kort sagt; norsk arbeidsliv er en del av det internasjonale arbeidslivet og derfor må YS og forbundene bruke den påvirkningen vi har.»

Og vi har faktisk gode påvirkningsmuligheter. La meg ta noen eksempler:

YS er medlem av den Europeiske Faglige Samorganisasjon (European Trade Union Federation - ETUC). I ETUC møter vi europeiske ledere direkte. Bare det siste året har vi gjennom ETUC hatt møter med europeiske toppledere som Europakommisjonens president Ursula von der Leyen og Christine Lagarde, sjefen for den Den europeiske sentralbank. Det betyr at YS-leder Hans-Erik Skjæggerud kan ta opp saker som våre medlemmer og tillitsvalgte er opptatt av med globale toppledere. Men vi gjør mer enn å prate. Gjennom ETUC forhandler vi direkte med EUs institusjoner om innholdet i EU-direktiver slik at arbeidstakeres rettigheter ivaretas. Det samme gjør vi på det globale nivået.

Et annet eksempel er vår deltakelse i FNs arbeidsorganisasjon ILO (International Labour Organisation) der YS er i direkte forhandlinger med både stater og arbeidsgivere om regler for det internasjonale arbeidslivet. På den siste ILO-konferansen i juni ble det vedtatt en ny, bindende konvensjon om regler for såkalt plattform-arbeid (arbeid som formidles, organiseres og styres gjennom en digital app eller nettverksplattformer som Uber eller Bolt). Den konvensjonen som ble vedtatt av ILO i juni er ikke tomt prat og gode ønsker, det er regler som både stater og arbeidsgivere må forholde seg til.

Et tredje eksempel er vårt nære samarbeid med de nordiske hovedorganisasjonene. Jevnlig møter vi i YS, Unio og LO våre nordiske kollegaer innenfor rammen av den Nordiske Faglige Samorganisasjon (NFS). Disse møtene bidrar til at nordisk fagbevegelse ofte står samlet og slåss for felles interesser, og når Norden står samlet utgjør vi en sterk allianse som blir lyttet til.

Og de påvirkningsmulighetene vi har blir viktige denne høsten fordi fra EU har det kommet, og vil det komme, nye regler og initiativ som har stor betydning for oss. Et helt aktuelt eksempel er den store debatten om betalt overtid. Denne saken har som utgangspunkt at EU har vedtatt nye regler som gir ansatte i deltidsstillinger rett til overtidsbetaling. Det er EU-regler som YS, gjennom sitt europeiske samarbeid, har jobbet mye med og som eksemplifiserer at EUs regler har betydning for oss.

En annen sak som kommer i høst er arbeidet med «EU-Inc». Dette er et initiativ fra EU-kommisjonen om en felles europeiske selskapsform som skal gjøre det lettere å opprette bedrifter innenfor EU, og med det styrke konkurransekraften til EU. Fra fagbevegelsen er vi skeptisk til dette initiativet fordi forslaget mangler harmoniserte regler for arbeidsrett og at nye selskaper derfor vil registrere seg i landene med svakest regelverk for å omgå nasjonale tariffavtaler. Utkastet mangler også bindende garantier for ansattes medbestemmelse, styremedvirkning og informasjonsrett. Derfor arbeider nå en samlet europeisk fagbevegelse for å endre de foreslåtte reglene.

«Fair Labour Mobility Package» er en helt fersk og omfattende pakke med lover som ble lagt frem av EU-kommisjonen 15. september. Formålet er å gjøre det enklere og tryggere for arbeidstakere å flytte, pendle eller bli utstasjonert for å jobbe på tvers av landegrensene i EU/ EØS-området. Pakken inneholder blant annet forslag om et felles europeisk trygdekort, nye regler som skal sørge for at utdanning, sertifikater og kvalifikasjoner blir mer digitale og lettere sammenlignbare på tvers av landegrensene, samt forslag til felles regler for godkjenning av utdanning og kompetanse fra land utenfor EU. Med andre ord, regler som vil ha stor betydning for både arbeidsgivere og arbeidstakere i Norge.

Alle eksemplene ovenfor viser at beslutninger som tas utenfor Norge påvirker våre medlemmer. Norge, med sin åpne økonomi, geografiske plassering og internasjonale engasjement, påvirkes i stor grad av det som skjer i verden. Når verden påvirker oss, må fagbevegelsen gjøre det den kan for å påvirke verden. Og det gjør vi i YS.