Hva gir folketrygden rett til?

Arbeidsgiver betaler som hovedregel sykepenger de første 16 kalenderdagene av sykefraværet. Dette kalles arbeidsgiverperioden. Ved lengre sykefravær overtar Nav ansvaret for sykepengene.

Nav dekker imidlertid bare sykepenger av inntekt opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp, såkalt 6 G som utgjør 819 294 kroner. Arbeidstakere som tjener mer enn dette per år, har derfor ikke automatisk rett til å få dekket hele lønnen gjennom folketrygden.

Full lønn og forskuttering er ikke det samme

Det er viktig å skille mellom full lønn under sykdom og forskuttering av sykepenger.

Full lønn under sykdom innebærer at arbeidstakeren beholder den avtalte lønnen under sykefraværet. Lønnsutbetalingene går som normalt. Dersom lønnen overstiger 6 G, dekkes differansen mellom Navs refusjon og den fulle lønnen av arbeidsgiver.

Retten til full lønn under sykdom følger enten av arbeidsavtalen, virksomhetens personalordning eller en tariffavtale.

Forskuttering av sykepenger innebærer at arbeidsgiveren fortsetter utbetalingen etter arbeidsgiverperioden og deretter krever refusjon fra Nav. Arbeidstakeren får pengene gjennom virksomhetens ordinære lønnssystem og slipper å vente på direkte utbetaling fra Nav.

Forskuttering betyr ikke nødvendigvis at arbeidsgiveren skal dekke lønn utover 6 G.

Et hovedkrav i tariffoppgjøret i 2026

Forskuttering av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger ble en av de store sakene i tariffoppgjøret i år. Kravet ble først reist i frontfaget (Norsk Industri og Fellesforbundet) og fikk deretter betydning for en rekke andre tariffområder.

Bakgrunnen var enkel: Når arbeidsgiveren ikke forskutterer, kan den ansatte bli stående uten inntekt, i flere kjente tilfeller fra 7 til 9 uker, mens Nav behandler søknaden. Regninger, boliglån og andre faste utgifter blir ikke satt på pause i ventetiden.

Kravet om forskuttering handler derfor ikke om å få mer enn hva folketrygden gir, men om å sikre at pengene kommer til vanlig tid.

I flere av tariffoppgjørene i år ble forskuttering av sykepenger løsningen, det vil si at den ansatte får sykepenger tilsvarende det arbeidsgiver får refundert fra Nav.

Gjennomslag i frontfaget

Fellesforbundet fikk i frontfagsoppgjøret gjennomslag for forskuttering av sykepenger i 4 måneder, og forskuttering av foreldrepenger og pleiepenger i 6 måneder. Ordningen omfatter mer enn 33 000 industriarbeidere. Dette var et viktig gjennombrudd. Når en slik rettighet først tas inn i frontfaget, får den ofte betydning for senere oppgjør.

På nesten samtlige av tariffavtalene som er forhandlet etter frontfaget i privat sektor er det stort sett blitt avtalt forskuttering i minimum inntil fire måneder i tillegg til foreldre- og pleiepenger av ulik varighet.

Negotia styrket ordningene på Virke-området

I forhandlingene mellom Negotia og Virke ble det oppnådd styrkede rettigheter på Funksjonæravtalen og Landsomfattende tariffavtale for administrativt personale (LTAP). Avtalene har hatt full lønn under sykdom i 3 måneder siden 2022.

Partene ble enige om full lønn under sykdom i 4 måneder, mot tidligere 3 måneder. I tillegg ble det avtalt forskuttering i inntil 12 måneder ved foreldrepermisjon og ved mottak av pleiepenger fra 1. januar 2027.

Forbedringer på Handelsoverenskomsten

Spørsmålet om sykelønn og forskuttering var også en sentral årsak til bruddet i forhandlingene mellom Negotia og NHO Service og Handel om Handelsoverenskomsten.

I mekling ble partene enige om å utvide forskutteringen av sykepenger fra tre til fem måneder. Det ble samtidig avtalt forskuttering av foreldrepenger og pleiepenger i inntil seks måneder, med virkning fra 1. januar 2027.

Streik måtte til i flere bransjer

Arbeidsgiversiden motsatte seg kravet om forskuttering på flere tariffområder. I enkelte bransjer måtte arbeidstakerne gå til streik for å få rettigheten inn i tariffavtalen.

I hotell- og restaurantbransjen måtte over 4000 arbeidstakere streike i nærmere seks uker for å få gjennomslag for forskuttering av sykepenger. Fellesforbundet og NHO Reiseliv ble til slutt enige om forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger i inntil fire måneder fra 1. juni 2027 for ansatte som har vært sammenhengende ansatt i virksomheten i minst 9 måneder. Dermed får arbeidstakerne utbetalingen gjennom arbeidsgiveren og slipper å risikere å stå uten inntekt mens de venter på Nav. Det at arbeidstakerne var villige til å streike for kravet såpass lenge, viser hvor grunnleggende viktig denne tryggheten oppleves.

Forskjellige ordninger

Ordningene varierer mellom tariffavtalene. Det gjelder blant annet hvor lenge ytelsene forskutteres, når ordningen trer i kraft, om lønn over 6 G dekkes, og om forskutteringen også omfatter foreldre- og pleiepenger. Det er derfor viktig å undersøke hvilke rettigheter som følger av den aktuelle tariffavtalen.

Hvorfor er forskuttering nødvendig?

Når Nav utbetaler sykepengene direkte, kan manglende opplysninger eller saksbehandling føre til forsinkelser. Selv et kort inntektsopphold kan få store konsekvenser for arbeidstakeren. Ved forskuttering kommer pengene på ordinær lønningsdag, mens arbeidsgiveren krever refusjon fra Nav. Dermed slipper den ansatte å bære risikoen for ventetiden.

En overkommelig ordning for arbeidsgiveren

Arbeidsgiverorganisasjonene har argumentert med at forskuttering kan være krevende, særlig for små virksomheter. Ordningen innebærer en viss likviditetsbelastning og administrasjon. Samtidig får arbeidsgiveren refundert sykepengene innenfor folketrygdens grenser. Arbeidsgiveren bærer derfor normalt ikke den endelige kostnaden for det refunderbare beløpet. Forskjellen er at virksomheten, og ikke den syke arbeidstakeren, venter på pengene fra Nav.

Arbeidsgivere har også bedre forutsetninger enn enkeltpersoner for å håndtere midlertidige likviditetsbehov og følge opp refusjonskrav.

Tariffavtalens betydning blir tydelig

Tariffoppgjøret i 2026 viser derfor tydelig hva fagorganisering og kollektive forhandlinger betyr. Utfordringer i arbeidslivet som ikke dekkes av loven, kan sikres gjennom tariffavtalene. Rettigheten gjelder likt for alle som omfattes, og kan ikke ensidig fjernes av arbeidsgiveren. Tariffoppgjøret i 2026 viser dermed hvordan kollektive forhandlinger kan gi arbeidstakerne økonomisk trygghet utover lovens minimum.

Trygghet når den trengs mest

Resultatene fra tariffoppgjøret i 2026 representerer et viktig skritt mot større trygghet og likebehandling. Tusenvis av arbeidstakere har fått eller vil få rett til forskuttering som de tidligere ikke hadde. Det er fremdeles store forskjeller mellom arbeidstakere, bransjer og tariffområder. Målet må være at ingen får redusert inntekt, fordi de blir syke, får barn eller må pleie et alvorlig sykt familiemedlem. En god tariffavtale bør derfor sikre både forskuttering og, så langt som mulig, full lønn under sykdom.