En som tar ansvar

Trude Robert virker å være av den uslitelige tillitsvalgttypen. En av dem som jobber jevnt og trutt år etter år. For arbeidsplassen og medlemmene. Som oppnår sine resultater, men ikke bryr seg om å rope så høyt om det. En som tar ansvar og står på til fellesskapets beste uten å søke heder og ære for innsatsen. Hun virker å være en sånn.

– Hva som driver meg? Nei, eller jo … Jeg har nok en medfødt intoleranse mot urettferdighet. Rett skal være rett. Og det går an å gjøre noe for fellesskapet uten at det nødvendigvis gagner en selv. Når vi er en organisert gruppe må vi prøve å få noe ut av det. Noen må jo ta et visst ansvar, og når sant skal sies er det egentlig ganske interessant å være med der det skjer. Være med og påvirke.

Et av utgangspunktene for intervjuet er bransjeprogrammet for renholdsbransjen. Et treparts utvalgsarbeid opprettet tilbake i 2012 etter initiativ fra arbeidstilsynet, motivert av det den gang voksende innslaget av useriøse aktører i bransjen. Programmet har representanter fra myndighetene og begge arbeidslivspartene. Tillitsvalgt Robert har vært med for Negotia og YS siden 2017.

Opprydding i bransjen

Bransjeprogrammet gjennomfører kartlegging av forholdene i renholdsbransjen, og har iverksatt en rekke tiltak for å fremme trygge og seriøse arbeidsforhold. Blant annet har en offentlig godkjenningsordning med krav til HMS-kort kommet på plass, og ordning med regionale verneombud er etablert. I følge tillitsvalgt Robert har det i høyeste grad vært behov for en opprydding i bransjen.

– Som ansatt i ISS Renhold gjennom 20 år, vet jeg veldig godt at det er – og særlig har vært – useriøse aktører der ute. Virksomheter som setter ansattes rettigheter til side og dumper lønningene, slik at de kan vinne anbudsrunder med uanstendig lave tilbud, og tjene raske penger. De useriøse driver anbudene ned. De ødelegger både for arbeidsgivere som ønsker å være seriøse og for renholdere som må jobbe på elendige vilkår, sier Trude Robert.

Hun understreker at også kjøpere av renholdstjenester ofte bidrar til å forsterke problemstillingen ved kun å fokusere på det økonomiske.

– Det er lite forståelse for at renhold er et fag, og i mange tilfeller er hovedfokuset for kjøpere av renholdstjenester rent økonomisk orientert. Det bra med konkurranse, men det skal ikke være renholdernes lønn som er det avgjørende for om et anbud er interessant for en kjøper. Det skal det virkelig ikke.

Partene i bransjeprogrammet samarbeider om ulike informasjonstiltak og kampanjer.

– Vi følger utviklingen i bransjen og vurderer løpende behovet for nye eller justerte tiltak. Holdningskampanjer rettet mot innkjøpere er en viktig del av det hele.

Utvalgsarbeidet medfører minst ett møte i måneden. Det er vel anvendt tidsbruk, mener Robert.

– Det tar litt tid, men det er det verdt. Det er hyggelig å kunne bidra, for vi ser også at innsatsen hjelper. Konkurransen er jevnt over mer likeverdig nå. Det er innført tariff- festet minstelønn for renholdere, vilkårene er blitt mer rettferdige. Vi har sett en utvikling til det bedre de seinere årene, og det er veldig gledelig å kunne slå fast.

Krevende klubbdrift

Det er som sagt ikke bare utvalgsarbeidet som står på dagsordenen til Trude Robert, i tillegg til jobben som fagkonsulent i ISS. Hun er hovedtillitsvalgt for de Negotia-organiserte i bedriften også. Rundt 80 medlemmer godt spredt over det meste av landet, innen forskjellige administrative funksjoner i selskapet.

«Det bra med konkurranse, men det skal ikke være renholdernes lønn som er det avgjørende for om et anbud er interessant for en kjøper»

– ISS har avdelinger overalt, til og med på Svalbard, og medlemmene er også fordelt over det meste av landet. Med en så spredt medlemsmasse er det litt krevende å drive et aktivt klubbarbeid. Vi er to tillitsvalgte, og vi prøver å holde hjulene i gang. Om ikke annet så gjennomfører vi i hvert fall lønnsforhandlinger hvert år, sier Robert og legger til:

– Når det gjelder lønn, har vi forresten et prosjekt på gang nå. Det handler om forutsigbarhet i lønnsutviklingen. Vi har stort sett definerte lønnsspenn knyttet til stillingskategorier, men ikke noe system for hvordan den enkelte kan «klatre» på stigen.

Ikke bare et regnestykke

Ellers er Trude Robert – i likhet med tillitsvalgte i de fleste større virksomheter – velkjent med omstillingsprosesser i egen bedrift.

– Jo da, vi har hatt vår porsjon av runder med omstillinger. ISS er et stort konsern med enheter i mange land, og styrt fra Danmark. Det er vel ikke akkurat sånn at omstillinger er en permanent del av hverdagen, men det har vært mange prosesser de seinere årene.

– Av og til spør kollegaer om hvorfor de skal være medlem og hva de får igjen for kontingenten. Svaret på det blir fort tydeligere når det er snakk om nedbemanning. Og som jeg nevnte; noen må ta ansvar, sørge for at rettighetene ivaretas, gå i forhandlingsmøter, se den enkeltes situasjon, stille opp … Ingen skal behøve å sitte alene i møte med bedriften.

Heldigvis innebærer tilværelsen som tillitsvalgt at man også får «takk» fra medlemmene av og til, forteller Trude Robert. En takk, for at du var der da det gjaldt som mest i en krevende situasjon. Og så minner hun om at er viktig å huske på betydningen av å være organisert i arbeidslivet også i mer normale tider.

– Selv har jeg bestandig vært organisert. Har også vært tillitsvalgt på en tidligere arbeidsplass. Man kan ikke bare se på organisering som et regnestykke, målt mot hva du får igjen for kontingenten. Spør du meg, så må man se litt av helheten også. Både i egen klubb og bedrift – og i en større sammenheng. Rettighetene i arbeidslivet har ikke kommet rekende på ei fjøl. Dessuten; skal vi beholde dem, må vi verne om dem, sier klubblederen.

Mennesker og penger

Det var den klokka, den digre, som de ringer med når noe skal feires. Det var et gravert budskap på den: «Det er alltid mennesker i det».

– Ja, og vi pleier å tulle med at «det er alltid penger i det», he he.

– Er det ikke det, da?

– Jo, det er klart, det er jo det. Men det må være seriøst. Det må ikke gå på bekostning av ansattes vilkår. Vi må stå opp for rettighetene. Jeg mener det!

Når vi er tilbake i resepsjonen igjen, klare til å takke for intervjuet og hilse på gjensyn, skyter Trude Robert inn:

– Du burde forresten spurt meg om miljøvern også.

– Ja vel? Er du engasjert?

– Ja, til tusen! Natur, dyr, miljø …, det har bestandig engasjert meg. Var ute og klimabrølte her om dagen sammen med alle de titusener andre. Vi må ta vare på klimaet. Det også!