Bidragsytere til denne utgaven av «Spør oss»:

Rett til å amme i arbeidstiden

Spørsmål: Jeg har nylig kommet tilbake i jobb etter 9 måneders foreldrepermisjon. Jeg ammer fortsatt barnet mitt. Jeg og ektemannen min har koordinert det slik at han kommer innom én gang hver arbeidsdag, slik at jeg kan amme barnet vårt (ektemannen min har foreldrepermisjon i skrivende stund). Min sjef sier at jeg ikke kan amme barnet mitt i arbeidstiden. Hun har også trukket meg i lønn for tiden jeg har ammet i arbeidstiden. Er dette riktig?

Svar: Her tar sjefen din feil. Du har rett til å amme i arbeidstiden, jf. aml. § 12-8, første ledd:

«Kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger. Fritiden kan for eksempel tas ut i minst en halv time to ganger daglig eller som redusert arbeidstid med inntil én time hver dag.»

Fram til barnet fyller ett år har du i tillegg krav på lønn mens du ammer, jf. aml. § 12-8, annet ledd:

«Kvinne som har ammefri etter første ledd, har i barnets første leveår rett til lønn inntil én time på arbeidsdager med avtalt arbeidstid sju timer eller mer.»

Einar

Pensjonsopptjening første ansettelsesår

Spørsmål: Jeg har vært vikar i nesten et år for en ansatt som var i svangerskapspermisjon. Jeg ble noe overrasket da det gikk opp for meg at jeg ikke fikk med meg noe pensjonsopptjening fra tiden jeg jobbet som vikar i bedriften. Er det mulig?

Svar: Her må man skille mellom de ulike pensjonsordningene. Du tjener opp pensjon i folketrygdens alderspensjon. Men du får ikke med deg noen opptjening i bedriftens tjenestepensjonsordning fordi du var vikar/tilsatt i mindre enn ett år. For å få et pensjonskapitalbevis (dersom bedriften har en innskuddsordning) som viser hva du har opptjent/oppspart i perioden, må du ha vært tilsatt i mer enn tolv måneder.

Dessverre rammer dette mange med korte arbeidsforhold. Nye regler som er vedtatt i Stortinget vil bøte på dette gjennom etableringen av egen pensjonskonto, hvor opptjening av tjenestepensjon vil gjelde fra første ansettelsesdag. Den nye loven vil trolig tre i kraft fra 2021.

Nina

Fortrinnsrett ved ansettelser

Spørsmål: Jeg har hatt en 50-prosentstilling i flere år. Etter at kollegaen min sa opp, er stillingen hans lyst ut. Han har hatt bortimot de samme arbeidsoppgavene som meg. Jeg har tidligere nevnt for arbeidsgiver at jeg ønsker meg en økt stillingsprosent, men har ikke blitt oppfordret til å søke. Hvilke rettigheter har jeg?

Svar: Som deltidsansatt har du faktisk noen rettigheter. Fremfor at arbeidsgiver foretar en ny ansettelse har du en fortrinnsrett som deltidsansatt. Riktignok betinger det at du er kvalifisert for stillingen, hvilket jeg mener du bør hevde siden du skriver at du har bortimot de samme arbeidsoppgavene.

Om arbeidsgiver hevder at det er oppgaver du ikke kan eller har hatt, og at det vil kreve opplæring, er ikke det mer enn hva man også må forvente ved å ansette en person utenfra bedriften. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med arbeidsgiver for å informere om at du har søkt stillingen. Ta gjerne med deg tillitsvalgt, og be om en skriftlig begrunnelse dersom arbeidsgiver ser bort fra fortrinnsretten din. Uenighet om fortrinnsrett kan behandles av tvisteløsningsnemnda med bistand fra Negotia

Nina

Krav på attest – og hva den skal inneholde

Spørsmål: Jeg vurderer å søke meg ny jobb da jeg ikke trives i nåværende bedrift grunnet konflikter med sjefen min. Kan arbeidsgiver nekte å gi meg en attest eller kan jeg risikere å få en attest som ikke egner seg å legge ved jobbsøknadene mine?

Svar: Arbeidsmiljøloven inneholder bestemmelser for både når en arbeidstaker har krav på attest, og hva som kan kreves av opplysninger i attesten. Som arbeidstaker har du alltid krav på attest dersom du har arbeidet ut oppsigelsestiden eller fram til avtalt sluttdato. Dersom en arbeidstaker gis avskjed har man også krav på attest, men arbeidsgiver kan da opplyse om at arbeidstakeren ble avskjediget uten å oppgi grunn. En arbeidstaker som blir borte fra sin arbeidsplass uten gyldig grunn har dog ikke krav på attest.

Det er viktig å merke seg at det er en såkalt sluttattest arbeidstaker har krav på. Arbeidsgiver skal av eget tiltak skrive en sluttattest til arbeidstaker, og den skal foreligge senest ved arbeidstakers fratreden. Arbeidsmiljøloven gir ikke en arbeidstaker rett på attest mens arbeidsforholdet løper, selv om arbeidstaker skulle trenge dette for eksempel for å søke nytt arbeid. Noen arbeidsgivere etterkommer likevel arbeidstakers ønske om attest før tidspunkt for opphør av arbeidsforholdet.

Etter loven skal attesten inneholde opplysninger om:

• Arbeidstakers navn

• Arbeidstakers fødselsdato

• Hva arbeidet har bestått i (arbeidsoppgaver eller funksjoner arbeidstaker har innehatt)

• Arbeidsforholdets varighet

Dette er lovens minimumskrav som alltid skal være med i en attest.

I mange virksomheter er det vanlig med en mer utfyllende attest, hvor det for eksempel framgår faglig dyktighet, samarbeidsevne etc. Selv om arbeidsgiver kan gi utfyllende opplysninger ut over lovens minimumskrav, kan arbeidsgiver likevel ikke sette inn opplysninger som er egnet til å sverte eller sjikanere arbeidstaker. Arbeidsgiver kan heller ikke gi opplysninger om den ansattes fravær grunnet egen eller barns sykdom.

Begrunnelsen for dette er at verdien av sluttattesten ikke skal reduseres ved at det inntas opplysninger som kan være belastende for arbeidstaker. Arbeidsgiver kan bli erstatningsansvarlig om attesten inneholder uriktige opplysninger som kan være til gunst eller ugunst for arbeidstaker.

For virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan det være avtalt særregler om hva attesten skal inneholde.

Anne Kathrine