Ingen ekstra kostnad

Konkret sto det om blant annet: Full lønn under sykdom og svangerskapspermisjon, gruppelivsforsikring, en rekke arbeidstidsvilkår, helg- og kveldstillegg, vakttillegg og provisjonsavtaler.

- Disse rettighetene har altså medlemmene i dagens tariffavtale, så det koster ikke Felleskjøpet Agri noe mer at de videreføres ved overgangen til NHO. Likevel nektet bedriften å garantere for en slik videreføring, og de nektet å i det hele tatt snakke med Negotias klubbtillitsvalgte om dette i forbindelse med lønnsoppgjøret. Det er bakgrunnen for at oppgjøret havnet hos Riksmekleren med et lønnskrav på 11,5 prosent – og at Negotias medlemmer gikk ut i streik, sier forbundsleder Monica A. Paulsen.

Det høye prosentkravet forklarer Paulsen videre på denne måten:

– En vesentlig del av lønnskravet på 11,5 prosent var en verdsetting av nettopp de rettighetene og lønnsvilkårene medlemmene risikerte å miste når Felleskjøpet Agri til neste år bytter arbeidsgiverforening fra Spekter til NHO.

Glad for enigheten

Seint på kvelden på streikens åttende dag kom partene til enighet. Enigheten innebærer et lønnsoppgjør på 3,2 prosent, som er på linje med frontfaget. I tillegg har partene lokalt avtalt en videreføring av lønns- og arbeidsvilkårene fram til høsten 2020, når NHO-avtalen som da har trådt inn skal reforhandles.

- Jeg er glad for at vi har kommet fram til enighet med Felleskjøpet om å videreføre alle våre lønns- og arbeidsvilkår fram til høsten 2020. Dette gjør at ingen av våre medlemmer går ned i lønns- og arbeidsvilkår 1. april slik vi risikerte hvis rettighetene ikke ble sikret. Nå har vi fått sikret videreføring fram til neste tariffrevisjon. Og når dette falt på plass var det lett å bli enig med bedriften om et lønnsoppgjør i 2019 på linje med frontfaget, sier Gard Henriksen, hovedtillitsvalgt for Negotia i Felleskjøpet.

«Jeg er glad for at vi har kommet fram til enighet med Felleskjøpet om å videreføre alle våre lønns- og arbeidsvilkår fram til høsten 2020.»

Hovedtillitsvalgt Gard Henriksen

Streiken ble med dette avsluttet og medlemmene møtte på jobb som vanlig onsdag 25. september.

Dyrevelferd

Frontene var harde underveis i streiken. Blant annet hevdet Felleskjøpet Agri at Negotia hadde avvist å inngå forhåndsavtaler om unntak i streikeuttaket for å hindre at liv og helse settes i fare, som i dette tilfellet handlet om dyrevelferd.

- Vårt svar på dette er at det er arbeidsgiver som har ansvaret for at det ikke ble inngått noen slik forhåndsavtale. Bedriften ønsket så omfattende unntak, at det var helt umulig å innfri. En fagforening kan ikke begrense streikeuttaket så dramatisk at streiken ikke har noen virkning på driften. Det ville være det samme som å si i fra seg streikeretten. Når det er sagt, så tok Negotia selvsagt tatt hensyn til både fôrsituasjon, dyrevelferd og andre kritiske forhold ved streikeuttaket, sier forbundsleder Monica A. Paulsen.

Hun minner om at det normale i en streik er at arbeidsgiver søker om dispensasjoner fra streiken dersom de mener det er fare for liv og helse.

– Slike søknader ville Negotia selvsagt vært innstilt på å innvilge. Under streiken mottok vi imidlertid kun én dispensasjonssøknad, som vi innvilget. Men denne søknaden gjaldt en silo som kunne ta fyr, og handlet ikke om dyrevelferd, sier Paulsen.

Stevnet for arbeidsretten

Tre dager ut i streiken tok den en spesiell vending. Da gikk nemlig Felleskjøpets arbeidsgiverorganisasjon Spekter til det skrittet å stevne YS/Negotia for Arbeidsretten, med påstand om at streiken var tariffstridig og ulovlig. Begrunnelsen var at de mente det i mellomoppgjør bare kan forhandles om kroner og øre, og at Negotia har framsatt andre krav. Videre at Negotia i sin kommunikasjon i forbindelse med streiken har «kjørt fram» krav som Spekter mener ikke hører hjemme i et hovedoppgjør.

Når Negotia magasin går i trykken er dommen fra arbeidsrettssaken ennå ikke klar.