Bidragsytere til denne utgaven av «Spør oss»:

Kan arbeidsgiver pålegge koronatest?

Spørsmål: Jeg jobber som selger og er til vanlig mye ute for å besøke kunder. Før pandemien hadde jeg en rute som innebar at jeg ukentlig var rundt hos kunder. Etter mars 2020 måtte vi begrense utkjøringene, men arbeidsgiver ønsker nå at vi skal benytte koronatesting slik at vi igjen kan reise ut til kundene. Jeg lurer på om arbeidsgiver har mulighet til å pålegge meg å teste meg for korona? Jeg følger selvfølgelig de nasjonale reglene for karantene, avstand og smittevern. Jeg holder meg også hjemme dersom jeg eller noen i nærheten av meg har symptomer. Jeg syntes det er ganske inngripende dersom jeg blir pålagt å teste meg av arbeidsgiver.

Svar: Jeg forstår at du synes det er inngripende at arbeidsgiver skal kunne pålegge deg en koronatest. Jeg kan betrygge deg med at det skal en del til for at arbeidsgiver, i en slik situasjon som du beskriver, skal kunne pålegge deg å ta en slik test.

Koronatesting vil falle inn under begrepet medisinsk undersøkelse. Det følger av arbeidsmiljøloven kapittel 9 at det er et kontrolltiltak å pålegge arbeidstaker en medisinsk undersøkelse. Hjemmel for å pålegge medisinske undersøkelser konkret finner vi i arbeidsmiljøloven § 9-4. Der står det at arbeidsgiver bare i helt konkrete tilfeller kan pålegge medisinske undersøkelser. Disse er: a) når det følger av lov eller forskrift, b) ved stilling som innebærer risiko eller c) når arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne liv eller helse.

I ditt tilfelle, hvor du arbeider som selger, vil det etter min mening kun være bokstav c) som ville vært aktuell hjemmel for å kunne pålegge en slik testing. Utgangspunktet i norsk arbeidsliv er at arbeidsgiver har styringsrett. Dette innebærer at det er arbeidsgiver som leder, fordeler og organiserer arbeidet på arbeidsplassen på en saklig måte. Arbeidsgiver kan med dette pålegge de ansatte å komme tilbake til vanlig arbeid slik det er regulert i arbeidsavtalen og når det fremstår som saklig og nødvendig. I dette ligger altså at arbeidsgiver nok kan pålegge en uteselger å selge ute til kunder i stedet for å sitte på hjemmekontor.

Imidlertid ligger det i bestemmelsen som regulerer medisinske undersøkelser, som ved alle kontrolltiltak, en plikt til å foreta en forholdsmessighetsvurdering før man innfører kontrolltiltaket. I dette ligger det at arbeidsgiver skal velge det som i en gitt situasjon er minst inngripende for arbeidstaker. Arbeidsgiver skal foreta en vurdering av om det som anses som formålet med tiltaket kan løses ved et annet middel som er mindre inngripende.

Vi står overfor en unntakssituasjon og en pandemi som har vart siden mars 2020, og som vi per nå ikke ser enden på. Selv om det som et utgangspunkt skal svært mye til for å pålegge en medisinsk undersøkelse, kan nok dette være et tilfelle hvor et slikt pålegg kan anses som forholdsmessig. Jeg legger da til grunn at bedriften finner utebesøk svært nødvendig for videre drift av virksomheten og koronatesten kun er en bomullspinne i nesa. Jeg må likevel bemerke at dette er meget usikkert. I mange tilfeller lar det seg gjøre å gjennomføre hjemmekarantene i stedet for koronatesting og da vil vurderingen bli annerledes. Dette svaret gir ingen generell adgang til å pålegge arbeidstakere å koronateste seg.

Ellers er det viktig å følge de nasjonale rådene for smittevern ved all kontakt med andre. Jeg må også understreke at denne forholdsmessighetsvurderingen vil varierer fra virksomhet til virksomhet, ut ifra arbeidsgivers behov, arbeidssituasjon mv.

Innføring av kontrolltiltak skal alltid drøftes med tillitsvalgte og vi anbefaler at en slik prosess er grundig slik at arbeidsgiver kartlegger alle behov til både arbeidsgiver og arbeidstaker. Dersom arbeidsgiver får slike prøvesvar, må arbeidsgiver også oppbevare dette etter gjeldende personvernlovgivning. Det er altså en ganske omfattende prosess å innføre ethvert kontrolltiltak i en virksomhet, men i særdeleshet gjelder det medisinske undersøkelser.

Selma

Arbeidsgivers fordeling av lønnsrammen

Spørsmål: I lønnsforhandlingene i år ble vi enige med bedriften om en ramme på 3 prosent. Alle skulle få et generelt tillegg på 2 prosent mens 1 prosent skulle gå til individuell fordeling. Det vil si at ledelsen skulle dele ut ekstratillegg til noen få etter noen kriterier, som ingen kjenner til unntatt ledelsen. Vi ba om å få utlevert liste over medlemmenes lønninger nå etter at lønnsoppgjøret var effektuert, og har oppdaget at lønningene våre samlet sett bare er justert med 2,6 prosent. Ingen har riktignok fått mindre enn 2 prosent, men bedriften har ikke fordelt det vi ble enige om. Jeg kan ikke tro at dette er greit, men hva gjør vi nå?

Svar: Lønnsforhandlingene er ikke over før man har sjekket om det faktisk er gitt tillegg i tråd med resultatet. Alle burde gjøre som dere!

Jeg håper i tillegg at dere har skrevet protokoll fra lønnsforhandlingene som uttrykker enigheten du forteller om. En protokoll er et bindende juridisk dokument – det er det som beviser at bedriften skylder dere ytterligere 0,4 prosent av lønnsmassen (sum av alle medlemmenes månedslønn). I første omgang bør dere gjøre bedriften oppmerksom på at protokollen ikke er overholdt, og be om at de fordeler det som mangler. Hvis de ikke etterlever protokollen, så ta kontakt med arbeidslivsavdelingen i Negotia. Vi vil bistå dere i prosessen mot arbeidsgiver.

For øvrig mener vi at dere ikke bør akseptere individuelle tillegg som fordeles etter ukjente kriterier. Det har en tendens til å skape misnøye og redusert arbeidsinnsats. Kjente og rettferdige kriterier derimot, forbedrer både arbeidsmiljøet og bunnlinjen på en gang. Våre tariffavtaler har bestemmelser som forplikter bedriften til å ha en rettferdig lønnspolitikk med kjente vurderingskriterier.

Anne-Lene

Har jeg krav på å få tariffavtale?

Spørsmål: Jeg jobber i en liten bedrift, kan jeg be om tariffavtale?

Svar: Det er Negotia som krever tariffavtale på vegne av medlemmene. Dersom bedriften din er medlem i en av arbeidsgiverorganisasjonene NHO eller Virke, må vi organisere minimum 10 prosent av arbeidstakerne innenfor det aktuelle avtaleområdet ved bedriften for å kunne kreve tariffavtale. (I Virke er kravet 30 prosent dersom det er 10 eller færre ansatte totalt i bedriften). Oppfyller vi kravet til antall organiserte, har vi rett til å få tariffavtalen opprettet.

Dersom bedriften ønsker en tariffavtale, er det likevel ikke noe problem å få tariffavtale selv om vi ikke oppfyller 10/30-prosentkravet. Negotia ønsker jo alltid å inngå tariffavtale for medlemmene.

Hvis bedriften du jobber i er medlem i Spekter er det litt andre regler som gjelder, så ta kontakt med oss dersom dette er tilfellet.

Er bedriften du jobber i ikke medlem i en arbeidsgiverforening, stiller det seg litt annerledes. Vi pleier i slike tilfeller å si at vi trenger halvparten av de ansatte før vi sender et avtalekrav. Dette for at vi også skal kunne sette makt bak kravet. Dersom arbeidsgivere ikke vil inngå tariffavtale, kan vi i ytterste konsekvens være nødt til å ta medlemmene ut i streik for å få tariffavtalen på plass. Da trenger vi litt «tyngde» i form av mange medlemmer.

Det er ofte slik at arbeidsgivere aksepterer opprettelse av tariffavtale uavhengig av hvor mange medlemmer vi har i bedriften. Innimellom får vi også henvendelser fra arbeidsgivere som lurer på hva de skal gjøre for å få en tariffavtale på plass.

Har du ønske om å få opprettet en tariffavtale der du jobber, send en e-post til arbeidsliv@negotia.no, så tar vi det derfra.

Endre