Fagaktuelt

Lønnsforhandlinger

Arbeidsmiljøloven regulerer hverken størrelsen på arbeidstakers lønn eller retten til lønnsforhandlinger. Hva er da veien å gå for å sikre at du som arbeidstaker får ta del i lønnsutviklingen? Arbeidslivsavdelingen i Negotia gir deg oppskriften.

Anne Kathrine Nordvang,
rådigiver arbeidslivsavdelingen i Negotia

Illustrasjonsfoto: AdobeStock.

Grunnlaget for å kreve lønnsforhandlinger

Fagforeningenes rett til å kreve lønnsforhandlinger er hjemlet i tariffavtalene. Dersom man har tariffavtale på bedriften, har tillitsvalgte rett til å kreve lønnsforhandlinger. Slike lokale lønnsforhandlinger foregår mellom ledelsen og de tillitsvalgte, det vil si partene på den enkelte bedrift.

Har man ikke tariffavtale på bedriften vil lønn være et forhandlingsspørsmål mellom arbeidsgiver og hver enkelt arbeidstaker. Det kan være at ansatte har rett til lønnsforhandlinger gjennom arbeidsavtale eller internt reglement fastsatt i personalhåndboken. Det er sjeldent at arbeidstakere har arbeidsavtaler som sier noe om lønnsutviklingen. For arbeidstakere som ikke har tariffestede rettigheter eller individuell rett til lønnsforhandlinger fastsatt, kan arbeidstaker likevel be om å få en lønnssamtale med sin leder. Arbeidstaker vil dog ikke ha krav på at dette gjennomføres, men det er ganske utbredt i arbeidslivet i dag.

I norsk arbeidsliv forhandles lønn både på sentralt og lokalt nivå, og en del tariffavtaler har bestemmelser om begge deler. De fleste av Negotias tariffavtaler har kun bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger.

Info

Frontfaget

Frontfaget er betegnelsen som brukes om den konkurranseutsatte industrien, det vil si de bedriftene som eksporterer varer og tjenester til utlandet. Disse gruppene forhandler alltid først i tariffoppgjørene. I Norge er man enig om at lønnsveksten skal tilpasses det nivået konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid.

Det økonomiske grunnlaget for forhandlingene

Forhandlingene i den enkelte virksomhet skal ta utgangspunkt i den økonomiske virkeligheten hver enkelt virksomhet befinner seg i. De avtalefestede fire kriteriene – bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne – skal legges til grunn for forhandlingene. (Se faktaboks). Samtidig skal det ses hen til bedriftsmessige, bransjemessige og lokale forhold.

Både lønninger og lønnsevne har økt de siste årene. Prisveksten har vært langt høyere enn forutsatt det siste året, noe som har gitt merkbar reallønnsnedgang for store grupper. Prisveksten fra 2020 til 2021 var på 3,5 prosent. Den samlede lønnsveksten fra 2020 til 2021 havnet på 3,4 prosent. Det kan dermed fastslås at 2021 betydde en reallønnsnedgang for de aller fleste arbeidstakere her i landet.

Prisveksten for inneværende år forventes å bli 3,3 prosent. Hvis våre medlemmer skal beholde kjøpekraften, må lønnsveksten havne på minst det samme.

Det er viktig å ha kunnskap om hva andre har forhandlet fram i sine oppgjør. Frontfaget endte i mars med en ramme på 3,7 prosent. De sentrale oppgjørene har også en ramme på 3,7 prosent i år, og dette gir en pekepinn på hvor våre medlemmer lokalt må legge kravet. Har virksomheten gjort det bra, bør våre medlemmer ha grunnlag for å forhandle fram en høyere ramme enn frontfaget.

Tariffavtale gir rett til årlig vurdering

Alle ansatte i virksomheter med tariffavtale skal vurderes i de årlige lokale lønnsforhandlingene, også de som er i lønnet permisjon. Det er de tillitsvalgte som forhandler lønn på vegne av sine medlemmer. Det skal forhandles både om rammen for lønnsoppgjøret og om hvordan den skal fordeles. Rammen deles ofte i generelt og individuelle tillegg. Det generelle tillegget gis til alle, mens potten for individuelle tillegg gis til enkelte ansatte etter bestemte kriterier. Disse kriteriene bør man være enige om før forhandlingene.

Det er viktig å merke seg at den individuelle lønnsfastsettelsen forutsetter dialog mellom leder og medarbeider. Eventuelle reguleringer bør foretas etter en saklig vurdering av de krav som settes til stillingen og vedkommendes jobbutførelse. Det følger av dette at det er viktig å gjennomføre en lønnssamtale dersom man ønsker høyere lønn.

Lønnssamtale

En lønnssamtale er en samtale mellom deg og din leder om lønn, arbeidsprestasjoner og lønns- og karriereutvikling. Det er en samtale om din verdi for virksomheten, og om hvordan du kan oppnå dine lønns- og karrieremål. Mange av Negotias tariffavtaler gir deg rett til en årlig lønnssamtale. Noen arbeidsavtaler inneholder også bestemmelser om dette. Dersom du ikke har krav på lønnssamtale, kan du likevel be om det. 

Å be om en lønnssamtale viser at du har ambisjoner og interesse for jobben din. Det er verdt å merke seg at en lønnssamtale ikke er en forhandling, men hvis du og lederen din er enige om at lønnen din bør økes så er det enklere å få gjennomslag for det.

Lønnssamtaler og medarbeidersamtaler holdes som regel adskilt. I en lønnssamtale er det viktig å ha fokus på lønn og lønnsutvikling. Andre sider ved arbeidsforholdet bør tas i en medarbeidersamtale.

Nøkkelen til suksess ligger i forberedelsene. Prøv å tenke som arbeidsgiver – Hvorfor bør arbeidsgiver gi deg mer i lønn? Forbered argumenter på hvorfor du skal ha mer lønn, skryt av deg selv, bruk statistikk og øv på framførelse.

Dersom dere har en lokal lønnspolitikk i virksomheten bør du bruke den lokale lønnspolitikken og kriteriene nedfelt der som utgangspunkt for samtalen. Lønnspolitikken sier gjerne noe om hvilke kvaliteter arbeidsgiver vektlegger i vurderingen av de ansatte. Pek på samsvar mellom virksomhetens mål, utvikling og behov og dine arbeidsoppgaver, ansvar, kompetanse, innsats og resultater. Du må overbevise din leder om at du er verdt en høyere lønn enn du har i dag.

Forbered deg gjerne på å gå igjennom disse punktene:

  • Hvordan har du lykkes med ditt arbeid hittil i år?

  • Har du oppnådd resultater eller målinger som sier noe om din innsats?

  • Har du møtt de forventninger som er stilt til deg og/eller avdelingen din?

  • Har det vært forandringer i arbeidssituasjonen i det siste?

  • Har du fått økt ansvar?

  • Mer kvalifiserte arbeidsoppgaver? Økt arbeidsbyrde?

  • Har du hevet kompetansen din?

  • Har det vært forandringer i bedriften som har påvirket din arbeidssituasjon?

  • Er din lønn på linje med andre i tilsvarende stillinger?

  • Hva er din markedsverdi? Vis til tilgjengelig lønnsstatistikk.

Diskriminering

Å lønne kvinner og menn ulikt fordi de har ulikt kjønn, er diskriminerende og i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. Lønnen skal fastsettes på samme måte etter de samme kriteriene for kvinner som for menn.

Det er heller ikke lov å diskriminere eller forskjellsbehandle på bakgrunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, eller funksjonsnedsettelse.

Mener du at du har lavere lønn enn dine kollegaer på grunn av en eller flere av disse faktorene, er dette noe du bør drøfte med din tillitsvalgte og eventuelt ta opp med din arbeidsgiver. Slike ulikheter skal holdes utenfor lønnsforhandlingene og skal ikke være en del av lønnsrammen.

Som medlem og tillitsvalgt i Negotia har du alltid tilgang til relevant verktøy på www.negotia.no (Min side), som kan hjelpe deg å navigere lønnsforhandlingene. Nøl heller ikke med å kontakte Arbeidslivsavdelingen for råd og veiledning i forkant eller under forhandlingene.

De fire kriteriene

De fleste av Negotias tariffavtaler har kun bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger. Forhandlingene i den enkelte virksomhet skal ta utgangspunkt i den økonomiske virkeligheten hver enkelt virksomhet befinner seg i. De avtalefestede fire kriteriene skal legges til grunn for forhandlingene. Disse er:

1. Økonomi

Er driftsresultatet godt? Hvordan er lønnsomheten? Årsregnskapet vil vise hvordan bedriften går økonomisk. Det er viktig å finne ut mest mulig om verdiskapningen i virksomheten det siste året. Har overskuddet økt? Er gjelden redusert? Hvordan har egenkapitalen utviklet seg? Sjekk også årsrapporten, og eventuelle kvartals- eller halvårsrapporter.

2. Produktivitet

Hvor godt utnytter bedriften ressursene sine? Produktivitet kan være kvantitative mål som antall solgte enheter, bestillinger og betjente kunder. Men den kan også måles i kvalitet, f.eks. servicegrad eller kundetilfredshet. Økt produktivitet bør gi grunnlag for økt lønn!

3. Framtidsutsikter

Ved lønnsforhandlingene ser bedriften gjerne mørkere på framtiden enn de tillitsvalgte. Framtidsutsikter bør handle om forholdsvis nær framtid. Antakelser om mørke skyer langt fram i tid er ikke relevant diskusjonstema i lønnsforhandlingene! Sjekk budsjettet, uttalte muligheter for vekst, vedtatte strategier og ordrebeholdning.

4. Konkurranseevne

Bedriftens evne til å selge sine produkter eller tjenester i konkurranse med andre. Økte markedsandeler er et tydelig mål for økt konkurranseevne. Andre faktorer kan være høyere kompetanse blant de ansatte, nye produkter, investeringer i nytt utstyr, medarbeidertilfredshet, varepriser eller valutakurser.

www.negotia.no (Min side) finner du instruksjonsfilm om de fire kriteriene.

Anne Kathrine Nordvang, rådigiver arbeidslivsavdelingen i Negotia