Et hvert tilfelle er unikt

Når man skal vurdere om noe er urimelig, så skal en se hen til hva som er teknisk eller økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller avgrense skaden eller ulempen, jf. bestemmelsens andre ledd. Det skal også ses hen til om noe er forventbart eller om det må anses å være verre enn det som kan anses som vanlig på stedet.

Ut fra dette, så vil en vel tenke at de fleste spørsmål som kommer opp i granneforhold, vil greit kunne finne sin løsning. Men her må en huske at et hvert tilfelle er unikt, på partsnivå og for de iboende egen-skapene ved tilfellet. Det finnes ikke noen fasit for tilfeller som oppstår, men man kan selv utlede en viss forståelse om hvordan en skal tenke på sitt tilfelle overfor naboen, og således søke å finne en minnelig løsning via dialog.

Reguleringer i henhold til paragraf 2 gjelder generelt, og det følger også av loven en presisering i paragraf 5 om at «Ingen må setja i verk graving, bygging, sprenging eller liknande, utan å syta for turvande føregjerder mot utrasing, siging, risting, steinsprut, lufttrykk og anna slikt på granneeigedom».

Med andre ord, så kan en forlange at naboen er aktsom, men dette gjelder jo også for dine egne tiltak.

Belastning og tålegrense

Lovbestemmelser viser til forhold som kan være aktuelle for mange boligeiere, og med økt fortetting på visse steder, så vil en jo kunne henge seg opp i både høyde på hekker og trær, sprengninger og sig. Det som er og vil være utgangspunktet for en løsning, i stedet for disputter, årelange krangler og generell forsuring, er den lokale og jevnlige forståelsen av hva slags belastning og tålegrense som bør være ut fra det enkeltstående tilfellet, og som implementeres i sinn og handling i naboforholdet.

Arten av det som skal vurderes som en belastning el., er benevnt som «noko» og omfatter da i utgangspunktet alle handlinger, tiltak eller aktivitet som kan være egnet til å føre til skade eller ulempe. Dette gjelder også oppbevaring, hensetting av gjenstander eller avfall på egen eiendom.

«For eksempel vil planlagt fortetting i et boligfelt kunne skape mer innsyn, men likevel normalt være innenfor tålegrensen.»

Om det aktuelle skal regnes som urimelig eller uturvande, opp mot skade eller ulempe, så må det foreligge årsakssammenheng. I de tilfeller hvor handlingen fra naboen ikke har noen selvstendig egenverdi, så vil det kunne være sjikanetilfelle og falle inn under det som lovgiver regner som ulovlig.

For at et tiltak eller en aktivitet skal kunne sanksjoneres, så vil en også i vurderingen måtte ta hensyn til forholdene omkring i det området som eiendommene ligger i. Dette fremkommer i lovteksten og vil kunne være sentralt ved vurderingen. Det som imidlertid er det mest avgjørende momentet, er vurderingen av om noe er «venteleg» etter tilhøva på staden (og om det kan, og i så fall hva, gjøres noe for å avhjelpe situasjonen).

Saklig dialog

Er det et tilfelle som er «vanlig», selv om det fører til irritasjon, så må man som nabo godta dette. Dog kan det alltids være greit å si fra om det er sjenerende – altså ha saklig dialog og med forslag om hva som kan gjøres for å redusere det som kan føre til ubehag. Er det tiltak som er planlagt i tid før en flyttet dit, så må en tåle dette, ref. at en kunne undersøkt dette før en kjøpte og flyttet. Er det gjort aktivt hemmelighold av en selger om visse forhold, så kan en vurdere om dette faller inn under kontraktsansvar for selger ved kjøp og salg av bolig. Se da nærmere i kontrakten om reguleringer og av de opplysninger som følger med ved markedsføringen av boligen.

Det er ikke krav til at man må være direkte nabo, dvs. ha felles grense. Naboer kan forstås videre enn det, så fremt det man anfører vil kunne inneha en årsaks-sammenheng med videre.

Det er i rettspraksis behandlet en rekke saker som omhandler naboforhold, men det kan ofte strande på manglende entydig årsakssammenheng. Naboer er som nevnt noe man må forholde seg til, som en naturlig følge av det å eie bolig. For eksempel vil planlagt fortetting i et boligfelt kunne skape mer innsyn, men likevel normalt være innenfor tålegrensen. Og kjøper man bolig i et industriområde under utvidelse, så er det begrenset hvor naturidyllisk man kan forlange at omgivelsene skal framstå.

Noen eksempler

I en sak vedrørende en kraftlinje, kom Høyesterett til at magnetfelt og stråling fra høyspentledningene ikke var over tålegrensen (fastsatt 0,4 mikro tesla). Til spørsmålet om noe er «ventelig», så behandlet Høyesterett en sak om økende ulempe, nærmere bestemt luktplage fra et nyoppført grisehus. Her anså Høyesterett driften som en fortsettelse og utvikling av den tidligere virksomheten, og at utviklingen måtte være innenfor tålegrensen til naboen(e). I et annet tilfelle var tålegrensen overtrådt. Her dreide det seg om en bedrift som endret råvarebruken i produksjonsprosessen, noe som ikke uten videre kunne anses som en naturlig fortsettelse av den tidligere virksomheten. Konsekvensene for naboene ble da vurdert å være over tålegrensen.

Ta hensyn

Det kan også være verdt å nevne at tvist mellom flere brukere av samme eiendom, ofte vil måtte løses etter reglene i sameieloven.

Om du virkelig ikke klarer å slå deg til ro i en nabosak, og alle forsøk på saklig dialog strander, så kan det vurderes å innhente mekler med sakkyndig eller juridisk bakgrunn. Mekleren kan komme med forslag og partene vil kunne inngå en tidsbegrenset avtale. En sak kan også bringes inn for rettsapparatet, etter behørig og opplysende varsel, og en kan be domstolen om mekling, som kan lede til en avtale som sier noe om hvordan en dom senere ville kunne ha vært.

Dette med en vinner og en taper i en nabosak, er som regel ikke en oppskrift på et videre godt naboskap i henhold til nabodiskursen. Anbefalingen vil være å utøve sin råderett som eier med måte ved å ta hensyn.