Funksjonær i fjøset

HVEM: Idar Dombestein

HVA: Semintekniker

HVOR: Geno, Sogn og Fjordane

Når jeg sier at jeg er semintekniker, er det ikke så mange som skjønner hva jobben min går ut på. Det jeg gjør er å inseminere kyr, altså helt konkret setter sæddoser fra okser inn i kuer. Men jobben er så mye mer enn det; jeg følger opp avlsplaner, driver drektighetskontroll og har fokus på kundebehandling og salg overfor bonden. Det er totalen i arbeidsinnholdet som gjør at dette yrket går under stillingskategorien funksjonær.

Det er rundt 90 seminteknikere i Norge, og 75 av oss er organisert i Negotia gjennom vår forening DNS - Den norske seminteknikerforening. Det ble etablert kollektivt medlemskap i forbundet allerede på 1990-tallet. Da var det rundt 300 medlemmer i DNS. Reduksjonen i antallet skyldes at strukturen blant norske gårdsbruk er endret radikalt siden den gangen. Tusenvis av gårder er lagt ned de siste tiårene. I dag er enhetene færre, og stort sett større.

Å være semintekniker innebærer en ganske uforutsigbar tilværelse. Jeg har selvfølgelig et definert distrikt å følge opp, men utover det vet jeg rett og slett ikke hvor jeg skal fra dag til dag. Jeg har hjemmekontor og arbeidsdagen starter klokka åtte. Tida fram til klokka ti brukes på å ta imot oppdrag, og så reiser jeg ut i felten.

Grunnen til at det er sånn, er at insemineringen må skje når kuene er i brunst. Kuer har stort sett samme månedssyklus som en kvinnekropp. For å treffe rett på tidspunktet er samarbeidet med den enkelte bonde veldig viktig, det er han eller hun som tar vurderingen og sender bud på meg. Men det hender selvfølgelig at en inseminasjon ikke fører til drektighet. Jeg har over 1000 inseminasjoner i året, og drektighetsprosenten ligger vanligvis mellom 70 og 75 prosent.

Når jeg kommer fram til fjøset, så er det opp med pc-en og innlogging på dyrehelseportalen. Der er det full over-sikt med detaljerte data, historikk og avlsplaner for hver ku. Jeg har med meg en dunk med flytende nitrogen hvor oksesæden oppbevares. Forskjellige kuer skal ha forskjellig sæd, avhengig av blant annet avlsplan og ønske fra bonden. Alt som gjøres dokumenteres i portalen.

Kuer er svære dyr, så det hender at vi seminteknikere får oss både en dytt og et spark. Dette skjedde nok oftere da jeg var ferskere i faget. Jeg startet i 2005, så jeg begynner å bli erfaren nå. Du må være vant med å håndtere dyr i denne jobben, og etter hvert som rutinen kommer blir det både et lettere og morsommere yrke.

Det finnes ikke noe bestemt utdanningsløp for å bli semintekniker. Det er arbeidsgiveren Geno som arrangerer kurs for dem som ønsker å prøve seg. Når det gjelder bakgrunn, så varierer det en del, men jeg vil si at kjennskapen og evnen til å håndtere dyr er det viktigste. Selv har jeg landbruksskole som utdanning og driver en gård med 12 melkekyr og litt skogsdrift i tillegg. Stillings-prosenten min som semintekniker er cirka 70.

En godt gjennomført uke for meg er når jeg kan sette meg ned på fredagskvelden og være trygg på at jeg har gjort en skikkelig jobb med dyra og gitt bonden verdifulle råd. Det er et spesielt arbeid, men arbeidsdagen er både spennende og givende. Og så liker jeg veldig godt det fellesskapet vi har i DNS, hvor jeg også er leder. Nå er det forresten straks tid for lønnsforhandlinger, så det blir spennende på det feltet også.

(Fortalt til redaksjonen)