Pulsen på arbeidslivet

Her er en punktvis oppsummering hentet fra 2023-utgaven av barometeret som ble offentliggjort i august:

Ja til kollektiv lønnsdannelse. Forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår oppfattes av de fleste som den viktigste oppgaven for fagforeninger. Det er tydelige forskjeller mellom medlemmer av Unio og Akademikerne når det gjelder oppslutning om prestasjonsbasert lønn og andre elementer ved lønnsforhandlinger.

Økt bekymring for framtidig helse. Den opplevde tryggheten i arbeidslivet er høyere enn noen gang. Arbeidstakere er mindre bekymret for å miste jobben og mener det vil være lett å finne en ny jobb som er like bra. En tredjedel av arbeidstakerne har vurdert å bytte jobb i løpet av de siste tolv månedene. Likevel kan det virke som om arbeidstakere har blitt mer bekymret for hvordan egen helse vil påvirke framtidig deltakelse i arbeidslivet.

Fagforening er for dyrt. Arbeidstakere i Norge er fortsatt positive til fagforeninger, men stadig flere lar være å bli medlem på grunn av pris. Selv om mange er positive til medlemskap, er det færre som ønsker å være tillitsvalgt; mange sier at det tar for mye tid.

Hjemmekontor gir likestilling. Hjemmekontor øker mulighetene for både mødre og fedre til å kombinere fulltidsjobb med hovedansvaret for barn, for eksempel ved å være hjemme med syke barn.

Lavere jobbtilfredshet. Tilfredshet med jobben er på sitt laveste siden 2014. De med inntekt under medianen oppgir oftere hardt fysisk og risikofylt arbeid, og også oftere mangel på en interessant, selvstendig og meningsfull jobb.

Flere opplever stress. De yngre og de med høy utdanning er mer stressa. Over tid ses en bedring i andelen som oppgir høyt tidspress på jobb. En tendens som gir noe grunn til bekymring er at andelen med høy grad av mestring synker noe, og det samme gjelder andelen som er fornøyde i jobben. Generelt sett oppgir de yngste arbeidstakerne dårligere arbeidsforhold enn de eldste, både når det gjelder fysiske arbeidsforhold, stress, press og innflytelse, mening og mestring. Arbeidstakere med kort utdanning har oftere hardt fysisk eller risikofylt arbeid, mens de med lengre utdanning oftere oppgir stress, press og dårlig jobb-hjembalanse.

Færre ønsker etter- og videreutdanning (EVU). Arbeidstakere er mer interessert i å ta kurs eller opplæring gjennom jobben, enn de er i å ta formell utdanning. De som tar EVU har først og fremst et ønske om å fordype seg i et emne som interesserer dem, men flere sier at de også gjør det for å gjøre jobben sin bedre. For å ta formell utdanning er en viktig motivasjon å øke mulighetene for å få en annen jobb.

Frykter ikke det grønne skiftet. Arbeidslivet er midt i en grønn omstilling, men det er kun en fjerdedel av arbeidstakerne som tror at en slik omstilling vil få konsekvenser for egen jobb. De som forventer at det grønne skiftet vil få konsekvenser for dem er noe mer interesserte i å delta i EVU enn resten, uavhengig av om konsekvensene er positive eller negative.

Teksten er hentet fra barometerrapporten, og tilrettelagt av redaksjonen.