Det offentlige «vant» i 2023

De foreløpige tallene viser at stat og kommune ble vinnerne i fjorårets lønnsoppgjør, med en samlet årslønnsvekst på henholdsvis 6,4 og 5,6 prosent. Ansatte i virksomhetene innen Spekter-området kom også godt ut med 5,4 prosent. Nesten nederst på lista ligger industrifunksjonærene i NHO-bedrifter med 4,0 prosent.

– Tallene våre egne tillitsvalgte på NHO-området har rapportert inn etter de lokale lønnsforhandlingene i fjor, viser i snitt et bedre resultat enn TBUs beregninger. Men realiteten er at vi nå har bak oss mange år med nedgang i reallønnen for mange arbeidstakere. Folk har fått dårligere råd de seinere årene, og det er på tide å snu denne utviklingen, sier Negotias forbundsleder Eirik Bornø.

– Må ha reallønnsvekst

TBU leverer også tall for hva prisveksten forventes å havne på inneværende år. Tallet er ifølge den foreløpige rapporten 4,1 prosent, og det er denne beregnete verdien som danner selve grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud mener det er rom for et godt lønnsoppgjør i år, og har sagt før oppgjøret at han vanskelig kan se for seg at man ikke skal kreve over 5 prosent lønnsvekst i 2024. Han peker også på at lønnsandelen i industrien har sunket de senere årene.

– En viktig indikasjon på hvordan det står til er lønnsandelen i industrien. Den var i fjor helt nede mot 70 prosent, mens den normalt ligger på over 80 prosent. Fortjenesten i bedriftene deles ikke med arbeidstakerne. Dessuten ser vi at uttaket av utbytte økte med 50 prosent fra 2022 til 2023. Denne situasjonen kan vi ikke leve med. Vi må ha reallønnsvekst i årets oppgjør, sa Skjæggerud på YS’ inntektspolitiske konferanse i slutten av februar.

Frontfaget er ikke fasit

Årets oppgjør gjennomføres forbundsvist, og som vanlig er det frontfaget som fyrer av startskuddet. Dette skjer 15. mars med frist for enighet 21. mars, torsdag før påske. Frontfaget er en betegnelse på den konkurranseutsatte norske eksportindustrien. Her er det Fellesforbundet i LO som sitter i førersetet, og forhandlingsparten er landsforeningen Norsk Industri i NHO.

Resultatet av lønnsforhandlingene i frontfagsoppgjøret får betydning for oppgjørene som følger etter. Grunnideen er at lønnsøkningen i norske virksomheter generelt skal følge det som eksportindustrien tåler. Ikke som en fasit, men som en veiledende størrelse.

– Vi ser at lønnsresultatene blant Negotias medlemsgrupper varierer i takt med den økonomiske situasjonen i de enkelte virksomhetene. Dette harmonerer med intensjonen i avtalenes bestemmelser om lokal lønnsdannelse tilpasset de bedriftsmessige forholdene. Likevel må jeg understreke at forventningen om reallønnsvekst er spesielt høy i årets oppgjør, sier Negotia-leder Eirik Bornø.

YS-leder Skjæggerud har uttrykt seg på denne måten i forkant av oppgjøret:

– Erfaringene fra de siste årene er at partene i frontfaget blir altfor forsiktige. Dette er ikke året for å være overforsiktig, advarer Skjæggerud.

Tariffavtalenes innhold

Ved hovedoppgjør som i år, er avtalenes innhold en del av forhandlingene i tillegg til lønnsspørsmålet. Begge parter kan dermed spille inn forslag til endringer som det i neste omgang forhandles om. Negotia har utarbeidet er diskusjonshefte med noen aktuelle områder, og hadde saken på agendaen på sin tariffkonferanse 7. og 8. mars der flere enn 120 tillitsvalgte deltok.

– Vi er inne i en fase nå hvor vi utformer kravene, blant annet etter innspill fra de tillitsvalgte. Noen av de aktuelle områdene er bestemmelsene om lokale lønnsforhandlinger, arbeidstid, likestilling og kompetanse. Det er mange avtaler å forhandle med våre tre arbeidsgivermotparter Virke, NHO og Spekter, kommenterer Negotias forbundsleder.