Tidlig ut i jobb

Anita har ikke bare vært trofast mot Negotia i alle år, hun har vært det mot arbeidsgiveren sin også. Allerede som 19-åring fikk hun jobb i innkjøpsavdelingen hos Volda Mekaniske Verksted, som i dag heter Brunvoll. En bedrift som blant annet utvikler og produserer avansert propellteknologi og framdriftssystemer for den maritime bransjen.

– Kjapt ut i voksenlivet, med andre ord?

– Ja, på den tida var det ikke vanlig at alle tok lengre utdanning. Jeg hadde faktisk forskjellige jobber rett etter ungdomsskolen, men det var ikke lett å få noe fast siden jeg var så ung. Så begynte jeg på handelsskolen som det het den gangen, tok grunnkurs kontorlinja og bygde på med videregående økonomilinja, til sammen to år med studier. Det var forresten en av lærerne der som tipsa meg om den ledige jobben på Volda Mekaniske. Han mente det var en god og solid bedrift.

Anita søkte og fikk ansettelse. Året etter meldte hun seg inn i forbundet, hvor to kolleger var organisert fra før.

– De to som var medlemmer fra før var faktisk mellomledere; den ene som innkjøpssjef og den andre med ansvar for lønn og personaloppgaver. De sa til oss at det var viktig å være organisert, og det var jeg ikke uenig i. Vi var flere som meldte oss inn omtrent samtidig, så vi ble en klubb på sju-åtte medlemmer.

– Dialog gir bedre beslutninger

De første årene var Anita «bare» vanlig medlem. Familie og etter hvert tre småbarn krevde sitt utover nittenåttitallet og ut på nittitallet. Men i 1995 var tida inne for at hun tok over vervet som tillitsvalgt og leder for klubben.

– Jeg synes at når jeg er med i noe, så må jeg også engasjere meg. Må være «på», ellers får man ikke noe innflytelse.

Oppgaven som klubbleder var spennende å ta fatt på. Det handler om å bruke rettferdighetssansen og være en stemme på vegne av de ansatte i diskusjonene med ledelsen. Jeg mener det gjør at beslutningene som tas blir bedre, sier Anita.

– Hvordan da?

– Det kommer fram synspunkter som ledelsen ikke har tenkt på, fordi vi ansatte gjennom den jobben vi gjør har kunnskap og innsikt som ikke alltid er så synlig. Dette gjelder både i den daglige driften og i mer overordna spørsmål der det skal tas avgjørelser. Derfor er det viktig med god, jevnlig dialog mellom partene.

«Det kommer fram synspunkter som ledelsen ikke har tenkt på, fordi vi ansatte gjennom den jobben vi gjør har kunnskap og innsikt som ikke alltid er så synlig.»

– Hos Brunvoll her i Volda er det i dag seks fagforeninger. Vi samarbeider godt oss imellom og med ledelsen. Bedriften har to andre arbeidssteder også, ved hovedkontoret i Molde og avdelingen i Dalen, Telemark. Fra 2022 ble det åpnet for ansatterepresentasjon i konsernstyret, og alle tre lokasjonene er representert der. I tillegg er det opprettet konsernutvalg med antall representanter i forhold til lokasjonsstørrelse fra hvert sted. Jeg har for tiden den ene av tre plasser fra Volda, og liker dette arbeidet godt. Det er en fin arena for å bli kjent med både ledelsen og de tillitsvalgte i hele konsernet, sier Anita Steinnes.

– Det hender vel også at det oppstår vanskelige saker som tillitsvalgte må håndtere?

– Det gjør det. Opp gjennom årene har vi selvfølgelig hatt våre runder med permitteringer og nedbemanning. I 2014 var det tøffe tider for den maritime bransjen. Da ble det mange oppsigelser, dessverre også av medlemmer.

– Vi merket også nedgang under pandemien, selv om vi kom ut av det på en forholdsvis heldig måte. Koronaen kompliserte hverdagen, det ble større utfordringer blant annet for reisemontører ved utenlandsreiser på grunn av ulike karanteneregler i landene, krav om spesiell dokumentasjon og så videre. Vi mistet den fysiske kontakten med markedet, kunder og leverandører. Dette har tatt tid å få på plass igjen. Verkstedansatte var i fullt arbeid, mens andre ble delvis permittert. Nå om dagen er det full fart. Bedriften har leveranser til hele verden, og ordrebøkene er fulle.

Organisasjonsmenneske

Engasjement til Anita Steinnes er ikke begrenset til klubben hos Brunvoll. Hun har de siste 15 årene også vært aktiv i lokalavdelingen Sunnmøre, hvor hun i dag er styremedlem og sekretær. I tillegg er hun medlem i den sentrale valgkomiteen til Negotia og er stadig å se på arrangementer i forbundets regi. Lønnskonferanser, regionsmøter, tariffarrangementer, landsmøte …, Anita er som regel til stede.

– Jeg er nok det man kaller et organisasjonsmenneske. Man skal bry seg og søke kunnskap, jeg synes det. Konferansene som Negotia arrangerer er som regel veldig interessante. Det er dagsaktuelle temaer og ikke minst gode forelesere, bade eksterne og interne. Utviklingen er rask på mange områder, det er mye som skjer og det er viktig å følge med. Og så er det nyttig å møte andre tillitsvalgte, og dele kunnskap. Jeg lærer veldig mye av det.

– Også i private sammenhenger har jeg lett for å påta meg verv, sånn er det bare. Har for eksempel sett det som viktig å følge opp barna i aktiviteter de har vært med på. Derfor har jeg vært både oppmann, sekretær og styremedlem i det lokale idrettslaget. Nå blir det å følge opp barnebarna.

Trenger lokalt tilbud

Når det gjelder arbeidet i avdeling Sunnmøre, kan Anita Steinnes fortelle at det har fått et oppsving den seinere tida.

– Avdelingen vår fikk ny leder i fjor, han heter Egil Ove Farstad og er en driftig fyr. Han har utfordret oss med innføring av ny teknologi og gjort oss litt mer moderne i driften, og rett og slett bidratt til å løfte aktiviteten vår noen hakk. Et eksempel er nyskapningen Nordvestlandskonferansen, som vi arrangerte i fjor høst.

– Du mener altså det er liv laga for avdelingsarbeidet i Negotia i årene framover?

– Ja, det mener jeg absolutt. Det er veldig god deltakelse på aktivitetene vi tilbyr, og det betyr vel at det er behov for et lokalt Negotia-tilbud. Nå i begynnelsen av mars har vi årsmøte kombinert med faglig innslag og middag. Utover våren følger lønnskonferanse, og så har vi snakket om å gjøre noe rettet mot de unge medlemmene. Dessuten tar vi selvfølgelig sikte på en gjentakelse av fjorårets høstarrangement Nordvestlandskonferansen.

– I Negotias pågående utredning om såkalt tredelt organisasjonsstruktur, ligger det i kortene at lokalavdelingene skal bli større enheter. Støtter du den tanken?

– Jeg er ikke helt ferdig tenkt i den saken. Norge er et langstrakt land. Jeg mener det er viktig at avdelingen har nærhet til medlemmene og tilbyr aktiviteter som alle har mulighet til å delta på fysisk. Vi må være til stede for medlemmene. Når det er sagt, så kan det godt hende det ligger til rette for at Sunnmøre kan samarbeide tettere med naboavdelingen Nordmøre og Romsdal. Vi har snakket om det, så vi får se etter hvert. Det må jo i så fall være et ønske fra begge avdelingene.

De unge er målet

På landsmøtet i fjor, der Anita Steinnes deltok som medlem i valgkomiteen – og hvor hun altså ble tildelt hedersprisen – ble det vedtatt en ny strategisk plan. Et av målene der er at Negotia skal telle 25 000 medlemmer innen utgangen av 2026. Per dags dato er medlemstallet ganske nøyaktig 22 000, så dette betyr derfor en netto vekst på 1000 medlemmer per år i strategiperioden.

«Negotia må fortsette å være et forbund som responderer kjapt på henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte, og hvor det er kort vei til hjelp.»

– Har du noen tanker om hvordan forbundet skal nå dette ambisiøse vekstmålet?

– Ingen har vel svaret på det. Men jeg mener i hvert fall at vi må fortsette å jobbe med synligheten. Og vi må satse hardt på å bli sett av de unge. Jeg vet at det ikke er lett. Mange sier at de ikke ser noe poeng i å være medlem når man uansett får de samme godene. Likevel må vi vi stå på for å vise hvem vi er og hva vi får til, være «på» som sagt. Og når det gjelder goder; uorganiserte har ikke tilgang til hverken bistand i arbeidsforholdet eller alle de lønnsomme medlemsfordelene Negotia har.

– Du nevner synlighet. Hva tenker du på?

– For eksempel at YS er mer framme i samfunnsdebatten, at Negotia deltar på messer og skolearrangementer og verver medlemmer, at vi er flinke til å gi god informasjon lokalt og sentralt, forteller om resultater …, sånne ting. Pluss at vi må jobbe for at mer undervisning om trepartssamarbeidet i arbeidslivet kommer inn i skolen. Negotia Ung var for noen år siden med på å lage en brosjyre om partssamarbeidet i arbeidslivet, til bruk i skoleverket. Og den ble brukt! Sånt er bra!

– Og så må Negotia fortsette å være et forbund som responderer kjapt på henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte, og hvor det er kort vei til hjelp. Det er helt essensielt, understreker hederskvinnen Anita Steinnes.

Tre om Anita:

Stig Helland

Kollega og tillitsvalgt for Lederne

Vi har jobbet sammen i mange år og har begge vært tillitsvalgte, både lokalt i bedriften og som representanter i konsernet. Anita er åpen og inkluderende, og er et knutepunkt hos oss. Hun er kunnskapsrik og står ikke tilbake for å stille de gode spørsmålene til bedriftsledelsen. På denne måten tilegner hun også kunnskap til oss medtillitsvalgte.

Det gode humøret hennes spres lett. Hun er også alvorlig når det behøves og tar tak i vanskelige og viktige saker. Anita er lyttende og opptatt av de rundt seg. Det gjør at hun passer så bra som tillitsvalgt.

Ellinor Rinde

Styrekollega i Negotia avd. Sunnmøre

Eg har vore veldig heldig og fått jobba i lag med Anita ti år i avdelingsstyret. Anita er ei unik dame med stort hjarte og mykje omsorg for alle rundt seg. Ho er nysgjerrig, fagleg flink og følgjer godt med på det som skjer rundt seg. Ho er alltid godt førebudd, stiller gjerne spørsmål og er engasjert i alt som ho deltek på.

Anita er ein god samtalepartnar, løysingsorientert, ærleg, rettferdig og alltid positiv og smilande. Ho har betydd veldig mykje for meg, og eg er takksam for alt ho har lært meg. Det gler meg stort at akkurat Anita fekk Negotia sin heiderspris. Den har ho vel fortent.

Mari Helen Steinnes

Datter

Min mor, Anita, er rett og slett fantastisk. Hun har alltid vært lidenskapelig opptatt av rettferdighet og er konstant klar til å støtte de som trenger det. Når hun ikke er opptatt med å hjelpe andre, finner du henne ofte ute i naturen, hvor hun nyter lange turer i skog og mark.

Mamma har også en helt egen evne til å glede seg over de enkle og nære tingene i livet. Hun elsker krim, er opptatt av aktuelle saker og deltar gjerne i livlige diskusjoner. Familien vår er hjertet hennes, og som mor og bestemor legger hun all sin kjærlighet og omsorg i å styrke båndene som binder oss sammen.

Den unike kombinasjonen av rettferdighetssans, kjærlighet til naturen og intellektuell nysgjerrighet, gjør mamma til en helt spesiell person. Hun er ikke bare en kilde til inspirasjon for meg, men også en solstråle av glede og positivitet for alle rundt henne.