Fellesskapet først

«I en fagforening som Negotia trenger vi tillitsvalgte som forstår hva som binder folk sammen og hvilke verdier som er viktig å kjempe for. Vi trenger tillitsvalgte som står i rollen over tid, som er å regne med i både motgang og medgang, og som setter helheten og fellesskapet først. Og – denne dama har alt dette, og litt til». Dette sa forbundsleder Eirik Bornø da han sto for hederspristildelingen på landsmøtet i fjor høst. Selv er Kari akkurat passe beskjeden på vegne av sitt eget bidrag til organisasjonen, men stoltheten over å ha blitt hedret med Negotias høyeste utmerkelse prøver hun ikke å skjule.

– Du så litt forfjamsa ut der du gikk mellom bordene under festmiddagen, til stående applaus, mot scenen for å motta hedersbevisningen. Hva følte du da? For å bruke sportsspråket.

– Altså, sjøl da jeg hørte navnet mitt, trodde jeg ikke helt at det kunne stemme. Måtte spørre Eirik oppe på scenen der om det virkelig var riktig. Jeg hadde aldri trodd eller tenkt at jeg skulle få denne høythengende prisen. Det var virkelig en overraskelse, men bare sååå hyggelig, da. Og samtidig betyr det vel at jeg har gjort noe riktig i alle åra som tillitsvalgt og leder, som jeg også sa der og da. Det er ordentlig stas å få en sånn anerkjennelse for arbeidet man har lagt ned for fellesskapet, det må jeg si.

Menneskene bak tallene

Tilbake til hverdagen og utgangspunktet. For Kari Høidalen har arbeidslivet vært et liv med tall. Tre år på den gang Handelsskolen med økonomifaget i fokus, førte henne dit. Skjønt hun er faktisk utdannet agronom også, med «påbygning» i agroteknisk regnskapsføring. Som 22-åring flyttet hun fra hjembyen Skien til Tønsberg for å begynne på regnskapskontor. Seinere ble det Bø, Gvarv og etter hvert tilbake til Skien og Rising Regnskap hvor hun fortsatt jobber fulltid.

– Det er liksom regnskap som er greia i jobbsammenheng for deg. Men for å være ærlig så framstår du ikke akkurat som en typisk tallknusernerd …

– Nei, og det synes jeg det er bra at du sier. Jeg føler meg heller ikke sånn. Jeg vokste opp på et småbruk, og har faktisk jobbet et halvt år som fjøsavløser. Utover det det så har det blitt regnskap i jobben, men det blir feil å si at denne jobben bare er tall, for menneskene bak tallene er like viktig for meg. Som regnskapsfører har jeg et mangfold av mellomstore og mindre virksomheter som kunder. Det er snekkere, gravemaskinførere, frisører, bønder og mye annet.

– Det er moro å være den som hjelper til å holde orden på det økonomiske for dem – og det er moro å bli kjent med personene. Rett som det er stikker kunder innom kontoret, selv om det hverken er avtalt eller strengt tatt nødvendig. Et uanmeldt besøk bare for å hilse på og slå av en prat, fordi det passa sånn den dagen. Sånt liker jeg, jeg er glad i folk, sier Kari Høidalen.

Fag og fagforening

Glad i folk er garantert også en karakteristikk de mange i Negotia som har møtt Kari lett kan assosiere henne med; en som møter andre med et smil og et klart blikk, med en kvikk replikk og en latter som sitter løst, og som er åpen og inkluderende. Det er kanskje derfor hun også har trivdes så godt med å engasjere seg som tillitsvalgt.

– Hvordan ble du et organisasjonsmenneske?

– Bondelaget i Vestfold arrangerte det årlige skattekurset på båten til Kiel – det var i 1987, året etter at jeg begynte å jobbe. Der var det med flere fra Økonomiforbundet, som altså er en egen fagorganisasjon med tilslutning til Negotia som avdeling. Folka derfra benyttet anledningen til å rekruttere nye medlemmer, og jeg beit på og meldte meg inn.

– Jeg kan også nevne at jeg selv trengte hjelp en gang nokså tidlig i yrkeskarrieren. Da kom det en representant fra forbundet til arbeidsplassen min og ryddet opp i forhandlinger med ledelsen. Det var veldig flott å få direkte bistand på den måten, da var det lett å skjønne at kontingenten var verdt penga, sier Kari.

De første årene som organisert holdt hun en lav profil, men etter hvert ble det tillitsvalgtarbeid og lederverv i Økonomiforbundets avdeling Telemark. Møtet med styre og stell på sentralt nivå fenget. Det ene tok det andre, og i 2010 ble Kari Høidalen valgt til leder for hele Økonomiforbundet. Den rollen beholdt hun i hele 14 år inntil hun gikk av i 2024.

– 14 år på toppen er lenge, og det hele startet mange år før det også. Hva har vært drivkraften bak det store engasjementet?

– Økonomiforbundet driver både med fag og fagforening, noe jeg synes jeg er en spennende kombinasjon. Og så gir det energi å få til ting. Skal jeg peke på noen høydepunkter kan jeg nevne sertifiseringen vi bidro til å få på plass, utdanningsløpet som gir tittelen statsautorisert regnskapsfører. Dette var før min tid som leder sentralt, men mens jeg var leder av fylkeslaget i Telemark. En stor sak var også omorganiseringen vår for noen år siden hvor vi gikk fra fylkeslag til avdelinger, og der noen fylker ble slått sammen til større enheter. Dette har vært en vellykket endring.

– En annen ting jeg har lyst til å trekke fram er samlingene vi har i forkant av lønnsoppgjørene hvert år. Før kalte vi dem tillitsmanns-seminarer, og nå heter de avdelingsledersamlinger. Det er møteplasser hvor man kjenner på både solidaritet og kamplyst. Og så må jeg legge til at jeg er veldig stolt av fagkursene til Økonomiforbundet, sier Kari.

«Jeg er ikke i tvil om at potensialet for økt oppslutning blant fagforeninger fortsatt er til stede. Det er vel ikke er noe mindre urettferdighet i arbeidslivet nå enn før? Det er ikke noe mindre stress, heller.»

Kollegaer og venner

Som avdeling i Negotia er Økonomiforbundet en del av Region LKA – landsomfattende og konsernavdelinger. Kari sier hun ser tilbake på de årlige regionssamlingene som svært interessante og givende, både i form av møter med folk og behandling av saker.

– Regionen har vært et veldig bra møtested, fylt av gode og friske diskusjoner og hyggelig samvær. Jeg ser på dem jeg har møtt der og på andre arenaer i Negotia, som både organisasjonskollegaer og venner. Samarbeidet i regionen fikk også en ny giv da vi for fem-seks år siden etablerte et arbeidsutvalg som møttes minst to ganger i året i tillegg til selve regionsmøtet. Da ble det enda mer sving på sakene.

De andre arenaene handler om landsmøtene, tariffkonferansene, Negotia-konferansene og ellers diverse arrangementer sentralt og lokalt. Til sammen en lang rekke treffpunkter som fra nå av ikke vil poppe opp lenger.

– For en sosial person som deg, ble overgangen brå når du gikk av som leder for Økonomiforbundet?

– Ja, det kan jeg si veldig tydelig, at det ble det. Jeg kommer til å savne alt sammen, så ærlig skal jeg være. Men samtidig; det ble mange år på meg som leder og alt har jo sin tid. Jeg er veldig glad for det jeg har fått oppleve, det er så mange flotte mennesker i Negotia, både i organisasjonsapparatet og ikke minst i administrasjonen. Disse åra har gitt meg mye, altså.

– Den vriene veksten

En konstant utfordring i fagforeningenes verden er rekruttering av nye medlemmer. Målet om nå bredere ut med det glade budskap; tanken om fellesskap, samhold og solidaritet blant kollegaer. Konstruktiv dialog på arbeidsplassen med forankring i avtalte spilleregler, der ansatte og ledelse finner løsninger sammen. Det høres jo flott ut, men gir de blankpolerte verdiene gjenklang hos de uorganiserte? Hva med unge arbeidstakere for eksempel?

– Hva er din erfaring på rekrutteringsfeltet? Både Økonomiforbundet og Negotia ønsker seg jo medlemsvekst som monner.

– Min erfaring er vel omtrent som alle andres, tenker jeg. Det ikke er enkelt, og særlig vrient er det å nå gjennom hos de unge. De bytter jobb ofte og tror liksom de kan klare alt selv. Mange i hvert fall. Samtidig er jeg ikke i tvil om at potensialet for økt oppslutning blant fagforeninger fortsatt er til stede. Det er vel ikke er noe mindre urettferdighet i arbeidslivet nå enn før? Det er ikke noe mindre stress, heller. Til tross for alle nye teknologiske løsninger som kommer, så blir det jo ikke noe enklere eller mindre konfliktfylt.

– Ansatte vil trenge hjelp nå og i framtida, akkurat som jeg gjorde det den gangen for lenge siden. Å være organisert er litt som å forsikre jobben din. Skjer det noe, så er det noen som stiller opp for deg uten at det koster noe mer enn kontingenten du betaler.

– Men tiltakene, hva må gjøres for at folk skal se dette så tydelig at de melder seg inn?

– Vi bare må fortsette å jobbe på med det vi veit fungerer. Ikke grave oss ned i problemer og analyser. Tenke praktisk og rekruttere der vi har mulighet til å få medlemmer.

– Men heldigvis trenger ikke jeg å bekymre meg like mye over dette heretter. Det er tid for andre koster. Jeg bryr meg fortsatt, ikke misforstå, men fokuset mitt nå er heller hva jeg skal fylle fritida med privat. Kanskje jeg skal bli med i Bygdekvinnelaget her hjemme i Ulefoss … Det høres koselig ut det, avslutter Kari Høidalen, med en lun humring i stemmen.

Tre om Kari:

Rune Martinsen

Generalsekretær i Økonomiforbundet

Jeg har kjent Kari omtrent en mannsalder, fra min jobb først i Negotia og deretter ti år i Økonomiforbundet. Som organisasjonsmenneske er hun strukturert, initiativrik og har en god forståelse for hvordan ulike deler av organisasjonen henger sammen. Hun trives med å skape gode prosesser, legge til rette for gode arbeidsmetoder og bidra til et positivt arbeidsmiljø.

Gjennom sitt alltid gode humør sprer Kari mye positiv energi til de rundt seg. Hun er aktiv og engasjert og har meninger i diskusjoner som folk lytter til. Hun er rettferdig, jordnær og en tvers igjennom etterrettelig person og representant for organisasjonen.

En skikkelig velfortjent hederpris!

Hilde Vassend

Kollega i Rising Regnskap

Jeg har jobbet med Kari i snart 16 år og vi har alltid en hyggelig prat hver morgen når vi møtes. Kari er alltid først på jobb, hun er veldig glad i jobben sin, pliktoppfyllende og ivrig etter å få med seg alt nytt og levere regnskap innen fristene.

Kari er også en humørspreder som er viktig for oss og miljøet her i Rising Regnskap. Hun bryr seg om hvordan andre har det, og er en god samtalepartner om både jobb og andre forhold. En ekte, ærlig og helstøpt person det er både morsomt og trygt å ha rundt seg.

Det var kjempemoro at hun fikk Negotias hederspris, velfortjent etter 16 år i styret og 14 av dem som leder.

Caroline Høydalen Omtvedt

Datter

Mammaen min er ei helt fantastisk dame med mye omsorg og hun er alltid der for oss som er rundt ho, både familie og venner. Mamma har lært meg at det er viktig å stå på for rettferdighet, være løsningsorientert, positiv og smile til de rundt seg. Hun har inspirert meg til å være engasjert og til å selv bidra i foreningsarbeid.

For meg virker det som hun alltid har vært ei engasjert dame og hun har mange års erfaring når det kommer til fagforeningsarbeid, og jeg er stolt av jobben hun har gjort for Økonomiforbundet og Negotia de siste årene.

Jeg syns det er ordentlig stas med hedersprisen hun fikk under landsmøtet.