Nordisk konferanse om kunstig intelligens
Kunstig intelligens (KI) har omgitt oss i flere tiår. Men det er de seneste årene det virkelig har tatt av. Hva gjør dette med samfunnet – og ikke minst jobbene våre?
.jpg)
Innledere på den nordiske KI-konferansen, Inga Strümke (midten) og Craig Gent. Heidi Bang, politisk rådgiver i Negotia, var konferansier.
Foto: Terje Bergersen
De høyst reelle virkningene og spørsmålene knyttet til kunstig intelligens sto på programmet på en dagskonferanse i Oslo midt i februar. Arrangementet var et samarbeid mellom Finansforbundet, NITO og Negotia, og deltakerne var 150 representanter fra norske og nordiske fagforeninger.
Inga Strümke var først ute blant innlederne på konferansen. Hun er professor og forsker innen KI-relaterte spørsmål ved NTNU i Trondheim, og velkjent fra norske medier. Strümke tok forsamlingen med på en reise fra den kunstige intelligensens spede begynnelse på 1950 og 60-tallet og fram til den eksplosive utviklingens som har skjedd de seneste årene. KI omgir oss i dag gjennom chatbot-er, stadig mer avansere språkmodeller, analyseverktøy og veldig mye annet.
For fagforeninger er hva KI gjør med jobbene våre et naturlig spørsmål. Negotias forbundsleder Eirik Bornø, som også deltok på konferansen, poengterer at det er viktig å være på ballen og påvirke på alle nivåer.
– Med kunstig intelligens, som med all annen utvikling, kan vi ikke vite nøyaktig hvilke virkninger det vil ha. Det som derimot er sikkert, er at vi som fagforeninger må være på ballen og påvirke der ting skjer. Ikke minst er de etiske og personvernmessige spørsmålene viktig.
– Jeg tror vi kommer til å oppleve mange omstillinger i næringslivet i årene framover på grunn av kunstig intelligens. Samtidig har historien vist at med ny teknologi kommer også nye næringer og nye jobber. Det perspektivet er også viktig å ha med, sier Bornø.
På konferansen ble det også gjennomført workshops og presentert eksempler på KI-relatert arbeid som pågår i de forskjellige nordiske forbundene.