Reduksjon

– Våre funn viser en liten tilbakegang i utbredelsen av de fleste bedriftsdemokratiske ordningene hjemlet i lov- og avtaleverk. Det gjelder både verneombud, tillitsvalgte, AMU og ansattes styrerepresentasjon. Reduksjonen er ikke stor, men den er gjennomgående. Andelen arbeidstakere som jobber i virksomheter med tariffavtale er også gått ned. I 2004 lå den på 60 prosent, mens den i 2019 har sunket til 52 prosent, sier Trygstad.

Fafo-forskeren peker på at de bedriftsdemokratiske ordningene, ifølge undersøkelsen, ikke utnyttes godt nok i dagens arbeidsliv.

– For eksempel svarer 23 prosent av de tillitsvalgte i private virksomheter at de ikke har deltatt i prosessene ved omorganiseringer. Og blant dem som har deltatt, er det bare 22 prosent som opplever at de har hatt innflytelse på utfallet.

– Likevel er det ingen tvil om at det er størst innflytelse og tillit i de virksomhetene der tillitsvalgte deltar, og aller mest når det er både formell og uformell kontakt mellom partene, sier Sissel Trygstad.

Ubrukt potensial

Selve grunnlaget for partssamarbeidet i arbeidslivet er å finne i hovedavtalen(e) – også kalt arbeidslivets grunnlov. I for eksempel hovedavtalen mellom YS og NHO, står paragraf 9 sentralt. Der finner vi følgende formulering: «De ansatte og deres tillitsvalgte skal ha reell medinnflytelse og gjennom samarbeid, informasjon og drøftelse bidra til økt verdiskapning og produktivitet og derved til de økonomiske forutsetninger for bedriftens fortsatte utvikling og trygge og gode arbeidsplasser.»

Men selv om hovedavtalens bestemmelser – og gode intensjoner – er gjort gjeldende i organiserte arbeidsforhold, er det alltid et spørsmål om i hvilken grad samarbeidsmulighetene holdes levende. Trygstad mener det er en del å gå på.

– Det er for eksempel om lag to av ti tillitsvalgte som kun har uformelle samtaler med sin leder om saker av betydning for medlemmene og virksomheten, og ytterligere 15 prosent svarer at de aldri har formelle møter og sjeldent eller aldri har uformelle samtaler. Dette viser at det er et ubrukt potensial med hensyn til å utnytte de verktøyene som hovedavtalen gir.

Fafo-forskeren mener det er tankevekkende at en forholdsvis stor andel tillitsvalgte svarer at verken de selv eller andre tillitsvalgte deltar i omorganiseringsprosesser.

– Ja, dette er tankevekkende, i en tid der vi kan forvente at endringene vil skje i et stadig høyere tempo, grunnet blant annet digitalisering og grønt skifte. Hovedavtalen er klar på at det er leders ansvar å sørge for at tillitsvalgte involveres i beslutninger. Samtidig bør også tillitsvalgte pushe på hvis de opplever å ikke bli involvert, sier Trygstad.

«Undersøkelsen identifiserer et representasjonsgap, som viser forskjellen mellom hvilke ordninger som etter lover og avtaler skulle ha vært på plass i virksomhetene, og hvilke som faktisk er det.»

På alle nivåer

Når det gjelder saker i partssamarbeidet som er mest etterlyst av både tillitsvalgte og ledere, er det kompetanseutvikling, psykososialt arbeidsmiljø og seniorpolitikk som kommer øverst på lista. I motsatt ende finner vi klima.

– Grunnen til at klima kommer nederst er trolig ikke at dette diskuteres godt nok dag, men kanskje heller at majoriteten av ledere eller tillitsvalgte ikke betrakter dette som et tema i partssamarbeidet.

Trygstad framhever for øvrig at aktiv bruk av bedriftsdemokratiske ordninger på arbeidsplassene har stor betydning ikke bare på tillitsvalgtnivå, men også for den enkelte ansattes deltakelse og utfoldelse:

– I studien finner forskerne en sammenheng mellom bedriftsdemokratiske ordninger og hvordan alle arbeidstakere vurderer ulike sider av sin arbeidssituasjon. Jo flere bedriftsdemokratiske ordninger som er etablert der de ansatte jobber, jo mer inkluderende og deltakende vil også nærmeste leder vurderes å være. Ytringsbetingelsene vil vurderes som bedre og arbeidstakerne er mer tilbøyelig til å si fra om det de opplever som urettferdigheter.

Koronasamarbeid

Fafo var godt i gang med undersøkelsen om arbeidstakeres medbestemmelse og medvirkning da koronaen slo til for fullt. Status etter halvannet år med pandemi, er at partssamarbeidet har vært viktig for virksomhetenes vei gjennom og ut av krisa.

– Dette bekreftes av både ledere og tillitsvalgte i undersøkelsen. Mange sier at det har vært mer kontakt under pandemien, og at det ikke hadde gått så bra uten tett samarbeid. Godt over 80 prosent av de tillitsvalgte i LOs tillitsvalgtpanel sier at partssamarbeidet har bidratt til å redusere de negative konsekvensene av krisa, og drøyt 70 prosent sier at samarbeidsklimaet ikke ble endret under pandemien.

Alt i alt konkluderer Fafo-rapporten med at det ikke har skjedd dramatiske endringer i ansattes medbestemmelse de seneste årene. Likevel mener altså forsker Sissel Trygstad det er tegn som gir grunn til bekymring.

– Undersøkelsen identifiserer et representasjonsgap, som viser forskjellen mellom hvilke ordninger som etter lover og avtaler skulle ha vært på plass i virksomhetene, og hvilke som faktisk er det, sier hun.