Arbeidsliv

Valuta for kontingenten

Medlem John Lillegård fikk bistand fra Negotia i arbeidsforholdet tre ganger. Den første gangen handlet det om nedbemanning, den andre om sluttpakke og AFP og den tredje om fast ansettelse etter vikariat. – Hjelpen jeg fikk var helt avgjørende for utfallet av sakene jeg hadde, sier han.

Tekst og foto:

Terje Bergersen

*ALLTID ORGANISERT.* *– Jeg hadde ikke regnet med å trenge så mye hjelp i arbeidsforholdet, men har alltid vært organisert for det, sier John Lillegård.*

I mange år var John Lillegård ansatt i en stor IT-bedrift og jobbet med blant annet datasikkerhet for diverse selskaper. I 2012 startet arbeidsgiveren en nedbemanning, og siden Lillegård ikke var blant dem med lengst ansiennitet regnet han med at sjansen for å beholde jobben var liten. Det endret seg da han tok kontakt med fagforeningen.

– Jeg var først i kontakt med Negotia-klubbens tillitsvalgte i bedriften. De tok situasjonen min på alvor og fulgte bra opp. Etter hvert ble rådgivere fra forbundet også koblet inn, og etter en viss prosess og flere møter med ledelsen ble jeg tilbudt videre jobb i selskapet. Jeg ble riktignok flyttet til en annen avdeling, men arbeidet jeg skulle gjøre passet godt til min kompetanse og erfaring.

– Helt avgjørende hjelp

Lillegård tror ikke han hadde beholdt jobben den gangen i 2012 hvis han ikke var organisert i Negotia.

– Det er egentlig helt sikkert at jeg ikke hadde fått tilbud om videre jobb hvis jeg ikke var medlem i Negotia. Da måtte jeg ha engasjert advokat privat, og det hadde jeg rett og slett ikke råd til. Hjelpen jeg fikk var helt avgjørende for utfallet av både denne og de andre sakene jeg havnet i, sier han.

I store selskaper kommer nedbemanningene gjerne med jevne mellomrom, og fem år seinere var det duket for en ny runde. Da nærmet Lillegård seg aldersgrensen for å kunne ta ut AFP (avtalefestet pensjon). Han takket etter hvert ja til en sluttpakke, i trygg forvissning om at AFP-en var i behold og kunne effektueres når han et drøyt år seinere fylte 62. Der skulle han imidlertid få seg en ubehagelig overraskelse.

Arbeidsplikten

– En forutsetning for å beholde AFP var å jobbe 20 prosent fram til jeg fylte 62 år. Det sier reglene, og derfor var dette en del av sluttpakka. Men når tiden var inne for å bli tidligpensjonist, var den harde beskjeden fra Nav at jeg likevel ikke var kvalifisert. De mente at jeg ikke hadde jobbet nok i henhold til 20-prosentregelen, og ga meg avslag.

Igjen tok Lillegård kontakt med Negotia for juridisk hjelp. Forbundet fulgte opp saken og framholdt blant annet at bedriften ikke hadde overholdt plikten med tilrettelegging for videre arbeid i minst 20 prosent stilling, slik at retten til AFP-en ble holdt intakt.

– Forhold som dette har lenge vært en gjenganger for oss i forbindelse med nedbemanninger og sluttpakker. Sånn AFP-en er innrettet nå, er den en kvalifiseringsordning hvor bestemte forhold må være oppfylt for at du skal få den innvilget. Reglene er strenge, og svikter det på ett punkt kan løpet være kjørt. Vi kan ikke få understreket tydelig nok hvor viktig det er å være klar over dette hvis medlemmer går av med sluttpakke før de fyller 62 år. AFP innebærer fort 70-80.000 kroner per år i ekstra pensjon, så konsekvensen av å miste den er stor.

Dette sier Negotia-advokat Selma Smeby Lium, som bisto medlem John Lillegård i denne saken. Hun råder alle medlemmer som havner i tilsvarende situasjoner til å kontakte Negotia så fort som mulig.

«AFP er en kvalifiseringsordning hvor bestemte forhold må være oppfylt for at du skal få den innvilget. Reglene er strenge, og svikter det på ett punkt kan løpet være kjørt.»

Selma Smeby Lium, advokat i Negotia

Fra data til kaffe

Selv om Lillegård fikk advokathjelp fra Negotia i AFP-saken måtte han likevel vinke farvel til den lukrative ekstrapensjonen. Det gjorde at han måtte ut og lete etter ny jobb igjen.

– Jeg hadde ikke råd til å la være å jobbe når jeg mistet AFP-en, og begynte å se meg om etter noe å gjøre. Etter en stund fikk jeg tilslag på jobb som tilkallingsvikar i et firma som forhandler og vedlikeholder kaffemaskiner i bedriftsmarkedet. Dette var mildt sagt en annen type arbeid enn jeg hadde hatt før, men det er bare sånn at IT-selskaper ikke ansetter 62-åringer.

Den nye jobben innebar arbeid med vedlikehold av kaffemaskiner i Oslo-området, tilsvarende rundt regnet 70 prosent stilling. Men kontrakten var altså tilkallingsvikar, som er noe ganske annet enn fast ansettelse.

– Å være tilkallingsvikar er en uforutsigbar tilværelse. Du må være tilgjengelig hele tida, og kunne møte på jobb et eller annet sted på kort varsel. Det er ikke noe ålreit situasjon, egentlig, sier John Lillegård.

Rett til fast ansettelse

*BISTAND GANGER TRE.* *– Uten Negotia i ryggen hadde jeg vært nødt til å engasjere advokat privat, og det ville jeg rett og slett ikke hatt råd til, sier medlem John Lillegård.*

Så kom pandemien med hjemmekontor og minimalt behov for vedlikehold av kaffemaskiner i bedriftenes lokaler. Men en lang historie kort: Fra juli 2021 og utover ble det i praksis heltidsjobb for Lillegård. Etter 14 måneder i den situasjonen syntes han det var på tide å ta opp spørsmålet om fast ansettelse, og kontaktet Negotia for tredje gang.

– Jeg fikk klarlagt rettighetene mine, hva jeg måtte skaffe av dokumentasjon og hvordan jeg skulle gå fram overfor arbeidsgiveren for å kreve fast ansettelse. Og det ordnet seg. I september i fjor ble jeg fast ansatt i 100 prosent stilling. Nå har jeg bestemte bedrifter å følge opp og en mye mer forutsigbar hverdag.

Nina Møglestue, spesialrådgiver i Negotia, forteller at vikarer etter bestemmelser i arbeidsmiljøloven opparbeider fortrinnsrett til fast ansettelse.

– Den generelle regelen er at hvis du har vært ansatt i vikariat i mer enn tre år, har du rett til fast ansettelse. Det er også regler om hvilken stillingsprosent du kan kreve. Lillegård hadde jobbet som vikar i 100 prosent stilling lenger enn et år, og dermed hadde han rett på tilsvarende i den faste stillingen. Jeg vil også understreke at hovedregelen i norsk arbeidsliv er at arbeidstakere skal ansettes i fast stilling, sier Møglestue.

Fem ekstra arbeidsår

John Lillegårds historie innebærer at han måtte jobbe minimum fem år mer enn han hadde regnet med. Til neste år fyller han 67 og kan dermed gå av som vanlig pensjonist, men det har han ikke bestemt seg for ennå.

– Jeg hadde ikke regnet med å trenge så mye hjelp i arbeidsforholdet, men har alltid vært organisert for det. Og det viste seg altså at jeg virkelig fikk behov for den bistanden et forbund som Negotia kan stille opp med for medlemmene. Jeg er blitt møtt av hyggelige og dyktige folk hele veien, og er veldig takknemlig. Jeg synes virkelig jeg har fått valuta for medlemskontingenten.

Og, bare så det er sagt; jeg skjønner meg egentlig ikke på dem som misliker fagforeninger og ikke ønsker å være organisert, sier han.