Artikkel

Matmakt gir nedbemanning

Beslutningen til Rema 1000 om å ta hånd om vareplasseringen i butikkene helt på egenhånd fører til betydelige nedskjæringer i dagligvareindustrien. – Et resultat av altfor stor makt konsentrert på få kjeder, sier Negotia.

Tekst og foto:
Terje Bergersen

Det var i juni det ble klart at Rema 1000 ikke lenger vil ha industriens vareplasserere inn i butikkene sine. Vareplassererne er en del av salgsleddet til bedriftene som produserer varer for dagligvaremarkedet. Allerede for to år siden besluttet Norgesgruppen å ta over all vareplassering selv, og nå har altså Rema fulgt etter.

Mange bedrifter berørt

Flere av Negotias tillitsvalgte melder om oppsigelser i sine bedrifter som følge av Remas utestengelse av vareplassererne. I tillegg til Ringnes som er omtalt i artikkelen, gjelder det blant annet innen Orkla i Norge og flere andre virksomheter.

Medlemmer rammes

Konserntillitsvalgt i Negotia Ringnes. Trond Vegard Sæle

– Dette fører til at mange av våre medlemmer mister jobbene sine. Hos oss i Ringnes blir rundt 75 prosent av salgsorganisasjonen berørt. Vi er midt inne i forhandlinger om dette nå, sier Trond Vegard Sæle, konserntillitsvalgt i Negotia Ringnes.

Sæle, som også er leder for Negotia Ung, sier at situasjonen føyer seg inn i en utvikling med et vedvarende og økende press på leverandørindustrien til dagligvarebransjen grunnet den spesielle maktkonsentrasjonen på detalj- og engrosleddet.

– De tre aktørene Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 sitter i realiteten med all makt i norsk dagligvarehandel. Presset på bedriftene som produserer varer for dagligvaremarkedet har vært økende i mange år, og det er dessverre vanskelig å se at det skal avta.

Han mener utestengelsen av vareplassererne forverrer situasjonen, sett med industriens øyne.

– Det er bra med konkurranse, men ikke at maktkonsentrasjonen blir for stor, noe den har vært i denne bransjen altfor lenge. Vi som er tillitsvalgte jobber alt vi kan for å redde medlemmenes jobber, men når grunnlaget for stillingene rives vekk på denne måten, er det dessverre mange som må gå, sier Sæle.

Lov om god handelsskikk

Negotia har over tid påpekt utfordringene med den konsentrerte matmakten her i landet, og at arbeidet med en lov om god handelsskikk må fremskyndes. Nå kan det se ut til at anstrengelsene gir resultater. I mai fremmet nemlig næringskomiteen på Stortinget et enstemmig forslag om at regjeringen må legge fram et forslag til en slik lov med et eget tilsyn. 28. mai ble forslaget vedtatt av Stortinget.

– Nå ser det ut til at vi får uttelling for en sak vi i Negotia har jobbet for i lengre tid, sammen med vårt tillitsvalgtnettverk i bransjen. Vi har tro på at en lov om god handelsskikk vil virke positivt for konkurransesituasjonen og den konsentrerte kjedemakten i dagligvarehandelen, sier Negotia-leder Monica A. Paulsen.

Hensikten med loven er blant annet å skape mer reell og rettferdig priskonkurranse i bransjen, som sikrer forbrukerne større varemangfold og forhåpentlig lavere priser.

– Flere tusen funksjonærer innen næringsmiddelindustrien er organisert i Negotia, og vi ser med spenning fram til regjeringens videre håndtering av denne viktige saken for en bransje som i altfor lang tid har vært utsatt for høy stressbelastning, kommenterer Negotia-lederen.

Den viktige kompetansen

Forbundsleder Monica A. Paulsen

Paulsen minner også om bedriftenes ansvar for systematisk kompetanseutvikling som gjør de ansatte mer robuste til å møte endringer i jobbsituasjonen.

– Mange av våre medlemmer som driver med vareplassering går nå en usikker framtid i møte, og mange må ut for å finne nye jobber som vil kunne ha andre kompetansekrav. Vi så det samme da Norgesgruppen i 2015 kastet ut varefremmerne fra sine butikker. Derfor er det viktig å minne om at kompetanseutvikling settes høyere på dagsordenen i virksomhetene. Arbeidsgiverne må ta sitt ansvar.

Vi har dyktige tillitsvalgte som kan hjelpe til i prosessen slik at jobben blir mer håndterbar for alle parter, sier Negotias forbundsleder Monica A. Paulsen.

Ny lov på gang

I mai gikk Stortinget inn for at regjeringen må legge fram forslag til en lov om god handelsskikk, som blant annet er ment å gi ryddigere konkurransevilkår i dagligvarebransjen og bedre varemangfold til forbrukerne. Det ventes at en mulig ny lov kan iverksettes i løpet av 2019.