Artikkel

Håndbok om diskrimineringsvern

Brit Djupvik Semner syntes den nye likestillings- og diskrimineringsloven var verdt en bokutgivelse – og skrev like godt boka selv. – Dette er en omfattende lov om et svært viktig område i arbeidslivet, sier hun. I denne artikkelen kommenterer Semner de mest sentrale elementene boken hennes tar for seg.

Brit Djupvik Semner

Bokforfatter. Brit Djupvik Semner er advokat og tidligere ansatt i NHOs bransjeforening Norsk Industri. Hun har også vært Negotia-medlem i en årrekke.

Foto: Terje Bergersen

Den nye likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft 1. Januar i år, og samler fire tidligere diskrimineringslover: Likestillingsloven, diskrimineringsloven om seksuell orientering, diskrimineringsloven om etnisitet og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i en lov.

I hovedsak viderefører loven gjeldende rett etter de tidligere lovene. Graviditetsvernet fremkommer imidlertid på en tydeligere måte i loven her sammenlignet med tidligere likestillingslov. Loven konkretiserer også arbeidsgiveres aktivitetsplikt på en tydeligere måte.

Hva er diskriminering?

Diskrimineringsvernet etter loven gjelder, kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller en kombinasjon av disse.

I håndboken er også arbeidsmiljølovens regler om diskrimineringsvern omtalt. Dette gjelder forbud mot diskriminering på grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, politisk syn og alder. Forbudet omfatter også diskriminering av deltidsansatte og midlertidig ansatte.

Det loven forbyr er diskriminering knyttet til de ovennevnte grunnlagene. All forskjellsbehandling er likevel ikke ulovlig diskriminering. Enkelt sagt: Forskjellsbehandling som er saklig begrunnet er ikke ulovlig diskriminering. I praksis må det konkret vurderes om det dreier seg om ulovlig diskriminering eller lovlig forskjellsbehandling.

I håndboken er det søkt å belyse hvilke handlinger mv. som er diskriminering og hvilke som er lovlig forskjellsbehandling.

Forebygging

Loven pålegger både arbeidslivets organisasjoner og arbeidsgivere en plikt til å arbeide aktivt og målrettet for likestilling og for å hindre at det skjer diskriminering og trakassering i den enkelte virksomhet. Aktivitetsplikten for arbeidslivets organisasjoner kan eksempelvis skje ved kurs- og informasjonsarbeid om lovens diskrimineringsforbud, og om virksomheters plikt til å arbeide aktivt og målrettet for likestilling for å hindre at det skjer diskriminering eller trakassering.

Aktivitetsplikten etter loven for bedrifter med mer enn 50 ansatte innebærer en konkretisert metode i fire trinn. Dette skal skje i samarbeid med de ansatte (tillitsvalgte). Alle virksomheter er i loven pålagt aktivitetsplikt for å fremme likestilling og hindre diskriminering, men det er bare de som har flere enn 50 ansatte som er pålagt en konkret arbeidsmetode. Det skal utpekes en ansvarlig i den enkelte virksomhet. Det legges til grunn etter loven at aktivitetsplikten kan medføre kostnader for virksomhetene. Loven gir ikke adgang for unntak for å gjennomføre den lovpålagte aktivitetsplikten.

For å gjennomføre aktivitetsplikten er det en forutsetning at partene lokalt har kunnskap om likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser som gjelder på arbeidslivets område.

Trakassering og seksuell trakassering

Loven har bestemmelser om forbud mot trakassering og seksuell trakassering. Disse forbudene er absolutte. Loven definerer hva som er trakassering og hva som er seksuell trakassering. Både handlinger, unnlatelser og ytringer kan rammes av forbudet. Arbeidsgiver har plikt til å forebygge trakassering og seksuell trakassering. Når det skal fastlegges om det har forekommet trakassering eller seksuell trakassering skal det tas utgangspunkt i den subjektive opplevelsen til den som mener seg utsatt for handlingen mv. Loven har ikke eksplisitte regler om varsling ved trakassering og seksuell trakassering. På arbeidsmiljølovens område vil denne lovens regler om varsling komme til anvendelse. Håndboken omtaler også arbeidsmiljølovens regler om varsling når det gjelder trakassering og seksuell trakassering.

Forbudet mot seksuell trakassering håndheves ikke av Likestillings- og diskrimineringsnemnda per i dag. Slike saker må bringes inn for domstolene. Som en følge av metoo-kampanjen kom det sterke innspill om at nemnda måtte gis myndighet til også å behandle saker om seksuell trakassering. Her kan det således komme endringer. Ved henvendelse til ombudet, som har en veiledningsplikt vil man til enhver tid få veiledning om regelverket. Ombudet skal imidlertid etter ny ombudslov ikke lenger behandle enkeltsaker.

Positiv særbehandling

Etter den nye loven er det lik adgang til positiv særbehandling av kvinner og menn. Tidligere likestillingslov ga bare i begrenset grad adgang til positiv særbehandling av menn. Dette innebærer således en endring i rettstilstanden. Eksempelvis vil det kunne åpnes for tiltak som tar sikte på å rekruttere menn til utdanninger/stillinger hvor menn er i mindretall. Hensikten med bestemmelsen er at den kan tas i bruk for å oppnå reell likestilling.

Bestilling

«Diskrimineringsvern i arbeidslivet – en håndbok» er utgitt på Fagbokforlaget. Den er på 300 sider og kan bestilles hos: www.haugenbok.no