Mangel på kvalifisert arbeidskraft

Så hva er egentlig hovedutfordringene for å skape nye jobber?

Det korte svaret er at tilgang på kvalifisert arbeidskraft ser ut til å være den største begrensningen for bedriftenes vekst, viser undersøkelsen «Vekstvilkår for norske scale-ups» fra Menon. (Se faktaboks)

– Det er overraskende at tilgang til kvalifisert arbeidskraft kommer opp som det største hinderet, kommenterer administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, som også var en av innlederne på seminaret.

Han poengterer at spisskompetansen ser ut til å være mangelvare i det norske arbeidsmarkedet. Da må slik kompetanse inntil videre hentes fra utlandet.

Likevel er det også en del andre faktorer som gjør bildet mer komplisert.

«Hvis opsjonsbeskatning er en bremsekloss for investorer, må vi gjøre noe med det»

Ønsker ny opsjonsordning

Opsjonsbeskatning kan for eksempel være et hinder for etablering av flere oppstartsselskaper. En opsjon er en rett til på et tidspunkt å kjøpe eller selge verdipapirer, som oftest aksjer, til en pris som er avtalt på forhånd. Den fremtidige prisen kan være ulik markedsverdien. Opsjoner er en vanlig form for prestasjonsrettet belønning innen næringslivet, og tilbys vanligvis først og fremst topplederne i større, gjerne børsnoterte aksjeselselskaper. Det er svært vanlig med slik belønning av utenlandske toppledere og ledende ansatte. I Norge blir slike opsjoner beskattet, og er dermed ikke like attraktive, spesielt for utenlandske ansatte eller investorer som kunne tenke seg å flytte til Norge eller investere pengene sine her.

– Hvis opsjonsbeskatning er en bremsekloss for investorer, må vi gjøre noe med det, sier Torbjørn Røe Isaksen, og forteller at regjeringen er i gang med «en forsiktig start» når det gjelder å se på opsjonsbeskatningen.

Også Arbeiderpartiet er opptatt av dette temaet.

– Vi vil følge nøye med på det som skjer innen opsjonsbeskatningen, og vil finne konstruktive løsninger, sier Espen Barth Eide, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, i paneldebatten i forbindelse med seminaret.

«Det er viktig at staten bruker penger som bygger opp under næringslivet»

Flere faktorer

En del gründere sliter i tillegg med å skaffe kapital for at selskapet skal kunne vokse videre. Mange norske oppstartsfirmaer, gjerne kalt «start-ups», melder at videre vekst kan være vanskelig på grunn av mangel på nok kapital, mens at det nå finnes en del gode statlige investeringsordninger for «start-ups.»

Undersøkelsen til Menon viser også at tilgang på kompetent kapital, det vil si egenkapital fra investorer og mentorer med relevant erfaring og nettverk knyttet til ekspansjon og kommersialisering, «vurderes som en mangelvare blant mange av vekstbedriftene.»

Næringsministeren konstaterer at det er færre selskaper i Norge som lykkes med å skalere opp virksomheten etter den første oppstartsperioden og at Norge ennå ikke har fått sin første enhjørning, det vil si et selskap som greier å nå en milliard i omsetning i løpet av kort tid. Det er gjerne også blant slike selskaper at flest jobber skapes.

Vil ha spin-off

Torbjørn Røe-Isaksen mener det er viktig at staten bruker penger som bygger opp under næringslivet, men uten å komme med konkrete lovnader om å støtte de selskapene som trenger å ekspandere videre.

Samtidig peker næringsministeren på at det vil komme store endringer i det norske arbeidsmarkedet fremover.

– Vi er i begynnelsen av en stor omstilling. Norsk olje og gass skal fortsatt være en viktig næring, i lang tid fremover, men som land må vi passe oss for å ikke bli for avhengig av én bransje, sier han. – Tanken er at det kan utvikles mange nye næringer ut i fra en bransje der Norge allerede har hevdet seg, nemlig olje og gassbransjen. Jeg tror det kan skape mange nye spin-offs.

Det har blitt gjort før. Røe-Isaksen nevner at oppdrettsnæringen i sin tid ble bygget fra scratch og sprang ut fra den maritime sektoren.

– Det er ikke bare kapital som er problemstillingen her, vi må også spørre oss hvor kompetansen går. Det tar lang tid å bygge opp en næring, sier han.

Mye ligger til rette

Likevel er ikke alt bare negativt.

Berit Svendsen, konserndirektør i Telenor, (daværende, red. anm.) tror nemlig at mye ligger til rette for norsk næringsliv fremover. Telenor har de siste årene fungert som en slags inkubator for en del oppstartselskaper som senere har spunnet ut fra morselskapet og startet opp selv. Disse har fått den nødvendige støtten med både ansatte og i noen tilfeller den nødvendige kapitalen, slik at de kan vokse videre.

– Jeg tror alt ligger til rette for at vi kan gjøre det bra, men mange norske start-ups har ikke vært flinke nok til å skalere opp, forteller Berit Svendsen.

Hun viser til at Norge allerede har fortrinn innenfor bransjer som digitalisering av helsesektoren og oppdrettsnæringen. Hun er opptatt av at Norge må velge å fokusere på noen bransjer fremover, og at vi kommer til å trenge mye mer IT-kompetanse i årene som kommer. Berit Svendsen mener at IT må inn i all utdanning og ut i alle yrker.

– IT-utdanningen er ikke lenger bare for dem som ønsker å jobbe i en IT-avdeling. Den er for alle, og nå går alt ting så fort, påpeker hun.

Torbjørn Røe Isaksen ønsker seg en kompetansereform. Men han mener at også kunnskap og forskning står sentralt.

– Vi må spørre oss om hvordan vi skal håndtere den økende digitaliseringen i stadig flere bransjer, sier han.