Svakere avtale?

Siden den formelle lokale forankringen er fjernet, er det naturlig å stille spørsmålet om den nye avtalen er svakere enn de foregående.

– Avtalen har en ny profil, men at den er svakere enn sine forløpere er det ikke grunnlag for å si. Riktignok forsvinner noe av forpliktelsene som hvilte på de bedriftene som tidligere hadde signert IA-avtalen lokalt, men på den andre siden er virkemidlene nå tilgjengelig for hele arbeidslivet på en bedre måte enn før. Arbeidsplassen er fortsatt hovedarenaen og i avtaleteksten understrekes det at et godt partssamarbeid er en forutsetning for å lykkes. Og det settes krav om en dokumentert dialog mellom partene lokalt før virksomhetene får bistand fra NAVs arbeidslivssentre. Forutsetningene for dette er under utforming. Det samme gjelder flere av virkemidlene, inklusive en interaktiv nettportal hos Arbeidstilsynet. YS har tro på at denne avtalen kan ha god effekt i inkluderingsarbeidet.

Dette sier seniorrådgiver Hege Herø, som er fagansvarlig for området inkluderende arbeidsliv i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

YS er blant hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden som er part i den nye IA-avtalen. De øvrige er LO, Akademikerne og Unio. På arbeidsgiversiden er NHO, Virke, Spekter og KS med. Avtalen ble signert 18. desember og gjelder for fire år fram i tid – til utløpet av 2022.

Redusere sykefravær og frafall

Partene er enige om disse to nasjonale målsettingene for avtaleperioden:

– Sykefraværet skal reduseres med ti prosent sammenliknet med årsgjennomsnittet for 2018.

– Frafallet i arbeidslivet skal reduseres.

For å oppnå dette skal innsatsen rettes mot bransjer og sektorer som har potensial for redusert sykefravær. Det skal settes egne mål for prioriterte bransjer og legges vekt på forebyggende arbeidsmiljøarbeid og reduksjon av lange gjentakende sykefravær. Det legges stor vekt på partenes felles innsats på arbeidsplassen, og at virkemidler og tiltak skal være målrettede og treffsikre for å bidra til gode resultater.

Virkemidlene handler blant annet om arbeidsmiljøsatsing, tilgang til NAVs ressurser, etablering av bransjeprogrammer, kompetansetiltak for langtidssykmeldte og oppfordring til utvidet egenmelding.

Anbefaler utvidet egenmelding

Tidligere IA-bedrifter oppfordres til å videreføre den utvidete retten til egenmelding. Seniorrådgiver Hege Herø framholder at ordningen har bidratt til positive resultater i inkluderingsarbeidet.

– Ordningen med utvidet rett til egenmelding har vært et godt og hensiktsmessig virkemiddel for å fremme dialog på arbeidsplassen og avlaste helsevesenet med hensyn til oppfølging av korttidssykefravær, sier Herø.

Partene i IA-avtalen foreslår at muligheten til å avtale utvidet rett til egenmelding presiseres i folketrygdloven. Videre foreslås det å innføre en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte.

– Dette vil medføre at flere arbeidstakere enn i dag kan få mulighet til utvidet egenmelding. Organisasjonene oppfordrer tidligere IA-virksomheter til å videreføre ordningen med utvidet rett til egenmelding, og at andre virksomheter vurderer dette, presiserer Hege Herø.

– Ta initiativ til dialog

Negotia har siden årsskiftet mottatt en del henvendelser fra tillitsvalgte om hvordan man heretter skal forholde seg til IA-avtalen lokalt.

– Det har kommet en del spørsmål, men foreløpig ikke så mange som vi kanskje hadde forventet. Vår anbefaling er at de tillitsvalgte tar initiativ til dialog med ledelsen om den nye IA-avtalen, og ikke minst videreføring av den utvidete egenmeldingsretten. Har man spørsmål, er det bare å ta kontakt med Negotia. Vi gir råd om hvordan man kan gå fram, sier rådgiver Kathrine Fosnes Olsen.