Bidragsytere til denne utgaven av «Spør oss»:

Overtidsarbeid og merarbeid

Spørsmål: Kan arbeidsgiver pålegge meg å jobbe ut over det som er avtalt i min arbeidsavtale?

Svar: Det er viktig å skille mellom overtidsarbeid og merarbeid. Overtidsarbeid er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-6 og i de ulike tariffavtaler. Vilkårene for overtidsarbeid og merarbeid er fastsatt i arbeidsmiljøloven § 10-6 (1). «Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det».

Vilkårene for å bli fritatt fra overtidsarbeid og mertid er fastsatt i arbeidsmiljøloven § 10-6 (10). Arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre overtidsarbeid når helsemessige eller vektige sosiale grunner tilsier det. Arbeidstaker har også rett til å bli fritatt når vedkommende av andre personlige grunner ber om det, og arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

Overtidsarbeid er etter loven definert som arbeid utover den alminnelige arbeidstid - jfr. § 10-6 (2). Dette betyr at arbeid utover 40 timer per uke og 9 timer per dag regnes som overtidsarbeid. Med arbeidstid menes den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiveren.

Negotias tariffavtaler stadfester at alminnelig arbeidstid er 37,5 timer per uke for heltidsansatte. Overtidsarbeid er etter Negotias tariffavtaler defineret som arbeid utover 37,5 timer per uke uavhengig av om du er heltids- eller deltidsansatt. Overtidsbetaling skal med andre ord gis hvis det blir utført arbeid utover 7,5 timer per dag (9 timer i Virke sine avtaler) og 37,5 timer per uke. Det er altså en forskjell på overtid etter loven og overtid etter tariffavtalene.

Ved overtidsarbeid gir arbeidsmiljøloven deg kun rett på et tillegg på minst 40 prosent av avtalt timelønn. Negotias tariffavtaler har bedre satser for overtidsarbeid enn arbeidsmiljøloven. Tariffavtalene gir deg rett på et tillegg på 50 prosent eller 100 prosent av avtalt lønn omregnet til timelønn, avhengig av tidspunktet for når arbeidet utføres.

Anne K.

Følge barn til skolestart

Spørsmål: Min datter skal begynne på skolen til høsten og jeg skal selvfølgelig følge henne første skoledag. Da vi kom innpå dette i lunsjen en dag gjorde min kollega meg oppmerksom på at jeg da måtte ta en feriedag. Har jeg virkelig ikke rett til fri for å følge barn til skolestart?

Svar: Norske arbeidstakere har lovfestet rett til fri fra jobben i en rekke situasjoner, men man har dessverre ingen lovfestet rett til fri i forbindelse med skole- eller barnehagestart.

Velferdspermisjonsordninger følger av tariffavtaler og de fleste av Negotias tariffavtaler gir rett til fri med lønn den dagen barnet begynner på skolen. Du bør derfor sjekke med din arbeidsgiver om dere har tariffavtale.

Anne K.

Fri med lønn ved omsorgspermisjon?

Spørsmål: Jeg skal bli far i nær framtid og i den forbindelsen har jeg varslet min arbeidsgiver om at jeg vil ta to ukers permisjon for å hjelpe til hjemme. Arbeidsgiver har svart at det er ok, men at de kommer til å trekke meg i lønn dersom jeg ikke velger å bruke av feriedagene mine. De sier at jeg får innvilget to ukers permisjon uten lønn. Har de rett til å trekke meg i lønn?

Svar: Arbeidsmiljøloven gir deg rett til fri ved en rekke hendelser som fødsel, sykdom og pleie av pårørende. Men selv om man har lovfestet rett til fri så betyr ikke det alltid at man har krav på fri med lønn. Omsorgspermisjon er en slik rettighet hvor loven gir deg rett til fri men ikke rett til lønn. For bedrifter som er bundet av tariffavtale med Negotia gjelder normalt at arbeidsgiver skal betale lønn til ansatte som innvilges omsorgspermisjon ved fødsel på to uker.

Anne K.

Ikke rett til sykepenger etter fylte 70 år

Spørsmål: Jeg er 71 år og er fortsatt i jobb. Forrige måned var jeg syk og leverte egenmelding for tre dagers sykefravær. Overraskelsen var stor da jeg ble trukket i lønn for disse dagene.

Svar: Arbeidstakere som har fylt 70 år har ingen rett på sykepenger, verken fra arbeidsgiver eller fra NAV. De kan derfor heller ikke bruke egenmelding etter loven. Dersom arbeidstakere som er 70 år eller eldre blir borte med sykdom, skal lønnen stanses for de dagene vedkommende er fraværende. Arbeidsgiver kan gjerne benytte seg av en ordning tilsvarende egenmelding også for disse, slik at de kan dokumentere kortere fravær på en enkel måte. Men det regnes ikke som egenmelding og gir ikke rett til betaling etter lovverket.

Mona

Sluttavtale og etterlønn

Spørsmål: Rett før jul inngikk jeg sluttavtale med arbeidsgiver grunnet omorganisering. Sluttavtalen gir meg rett på fem måneder etterlønn i månedlige utbetalinger. Jeg mottar fortsatt månedlige utbetalinger fra min tidligere arbeidsgiver. Jeg har heldigvis fått tilbud om ny jobb, men jeg lurer på om jeg vil miste retten til de siste etterlønnsutbetalingene hvis jeg starter i den nye jobben allerede nå.

Svar: Gratulerer med jobbtilbud! Med mindre du og arbeidsgiver avtalte at det vil bli foretatt avkortning (reduksjon av etterlønn) hvis du begynte i ny jobb før all etterlønnen er utbetalt, så må arbeidsgiver forholde seg til sluttavtalen. Arbeidsgiver må altså betale deg avtalt etterlønn uavhengig av om du starter i ny jobb.

Einar

Hvordan virker den nye IA-avtalen?

Spørsmål: Jeg er tillitsvalgt ved min virksomhet. I det siste har det vært en del i media om ny IA-avtale og jeg har forstått det slik at avtalen er gjort gjeldede for hele arbeidslivet. I den sammenheng har jeg et spørsmål. Virksomheten jeg jobber i har fram til nå ikke vært IA-virksomhet, og vi har heller ikke hatt rett på utvidete egenmeldingsdager. Dette er noe mine medlemmer ønsker at vi skal få på plass. Er dette noe vi kan kreve etter at ny IA-avtale er inngått?

Svar: Det er riktig som du skriver at den nye IA-avtalen omfatter hele arbeidslivet og ikke bare virksomheter som tidligere hadde inngått lokal IA-avtale. I den gamle IA-avtalen kunne arbeidstakere bruke egenmelding på enkeltdager eller inntil åtte dager sammenhengende – og totalt 24 dager i løpet av 12 måneder. Denne er ikke videreført som en rettighet i ny avtale. Partene i arbeidslivet og myndighetene oppfordrer til videreføring av ordningen med utvidet egenmeldingsrett, men dette må likevel avtales mellom ledelsen og de tillitsvalgte i den enkelte virksomhet.

Virksomheter som ikke tidligere har hatt utvidet egenmelding, slik som hos dere, oppfordres også til å vurdere denne ordningen. Det foreslås også i avtalen at det innføres en plikt for arbeidsgiver til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte. Hvorvidt drøftingsplikten medfører en endring i folketrygdloven gjenstår å se. Partene i avtalen er i hvert fall enige om å foreslå dette for Stortinget.

Den nye IA-avtalen innebærer at flere arbeidstakere enn i dag kan få mulighet til utvidet egenmelding. Ordningen har vist seg å være et godt virkemiddel for dialog på arbeidsplassen og å avlaste helsevesenet med tanke på oppfølging av korttidssykefravær.

Dersom din arbeidsgiver ikke innkaller deg/dere til et møte om temaet, oppfordrer jeg deg som tillitsvalgt til å ta initiativ til en dialog og samarbeid på din arbeidsplass om et inkluderende arbeidsliv. Her vil det også være naturlig å ta opp muligheten for å innføre utvidete egenmeldingsdager. Vår erfaring er at flere arbeidsgivere ser fordelene med en slik ordning og velger derfor å lage en avtale med de tillitsvalgte på dette.

Kathrine