Lovforslag om egen pensjonskonto
I et lovforslag går regjeringen inn for at arbeidstakere i privat sektor med innskuddspensjon får samlet all pensjonsopptjening på en egen pensjonskonto. Den enkelte ansatte vil da få mulighet til å velge selv hvilken leverandør som skal forvalte pensjonen.
Valgfrihet og konkurranse i markedet av pensjonsforvaltningen er viktige elementer ved innskuddspensjonsordningen. I dag er det store forskjeller på forvaltningskostnadene hos de ulike pensjonsleverandørene. Negotia tror at mulighetene knyttet til egen pensjonskonto vil bidra til økt konkurranse og dermed bidra til lavere kostnader for arbeidstakere.
Gjennom YS ga Negotia høringsinnspill til regjeringen i denne saken, og det er gledelig å se at innspillene er lyttet til. Vi har lenge jobbet for at ansatte skal ha større innflytelse på og oversikt over forvaltningen av egne pensjonsmidler. Det gjelder både tidligere opptjent pensjon som fremkommer i pensjonskapitalbevis og aktiv opptjening i eksisterende arbeidsforhold. At alle de store partiene har uttrykt støtte til at det foreliggende lovforslaget vedtas av Stortinget, er svært positivt.
FAKTA
Regjeringens forslag er at det opprettes en egen pensjonskonto som følger den ansatte uansett hvor vedkommende jobber.
Oppsparte pensjonsmidler vil samles i en og samme beholdning gjennom yrkeslivet, uavhengig av antall arbeidsforhold (i privat sektor).
Pensjonskapitalbevis samles på egen pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning med mindre arbeidstaker reserverer seg mot det.
Arbeidsgiver betaler forvaltningskostnader i det aktive arbeidsforholdet, mens den ansatte betaler forvaltningen av midlene fra tidligere opptjening.
Administrasjonen av ordningen skal etter forslaget betales av arbeidsgiver.
Arbeidstaker skal ha mulighet til å etablere en egen pensjonskonto og velge at tidligere og nåværende pensjonsopptjening samles og spares hos en selvvalgt leverandør.
Ved valg av modell som beskrevet i forrige punkt betales alle kostnadene for forvaltning og administrasjon av pensjonsinnehaver, mens arbeidsgiver betaler en standardisert kompensasjon til arbeidstakeren. Nærmere regler om dette må utformes.